Kommunikasjonsrådgiver

– Jeg tenker alltid på leserne. Kanalene kan være alt fra sosiale medier, nettaviser, ukepressen eller konferanser, forteller Marius Wærhaug Madsen.
Portettfoto av Kommunikasjonsrådgiver Marius Wærhaug Madsen
Marius Wærhaug Madsen, 33 år
Kommunikasjonsrådgiver
Apriil, Oslo
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Jeg har en kreativ salgsrolle og er en brobygger mellom kunder og markedet der ute.»
― Marius Wærhaug Madsen
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 24.03.2021
«Jeg har en kreativ salgsrolle og er en brobygger mellom kunder og markedet der ute.»
― Marius Wærhaug Madsen
«Jeg måtte starte fra bunnen av og bygge meg opp for å bli en god kommunikasjonsrådgiver. Det har tatt tid, men jeg opplever stadig oftere at kunder henvender seg til meg direkte og ber om hjelp.»
― Marius Wærhaug Madsen

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Under oppveksten var jeg med moren min på reportasjereiser i hennes jobb som journalist i VG. Jeg satt ved siden av og fikk et innblikk i hvordan en avis skapte sakene sine. Det bidro til mitt yrkesvalg, men det som interesserte meg mest var det flermediale og de enorme mulighetene innen internett, historiefortelling, foto, video og sosiale medier. Jeg utdannet meg til journalist og jobbet som selvstendig næringsdrivende i flere år. Økonomisk usikkerhet, finanskrise og at jeg plutselig var etablert med huslån gjorde at jeg måtte tenke nytt. Jeg gikk over til et kommunikasjonsbyrå og forsto hvor store muligheter jeg faktisk hadde til å bruke min mediekompetanse. Det er givende, kreativt og tryggere enn å være ensom journalist.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg starter ofte dagen med et par møter. Vi jobber digitalt, og møtene er på Teams, med mennesker i flere land. Kundene spør meg om råd om hvordan de skal nå fram med sine budskap og jobben min er å finne de riktige målgruppene og rette kanaler. Jeg sjonglerer med flere saker på en gang og prioriterer daglig hva som er viktigst i forhold til deadliner og budsjetter.

Kundene kan være ledere, ingeniører, fagdirektører, kommunalt ansatte, veldedige organisasjoner eller andre som tar beslutninger. Målgruppene som skal lese stoffet jeg lager, spenner seg fra veldig små spissede grupper som eksempelvis ledere innen en utvalgt bransje – til store nasjonale grupper – eller «Ola Nordmann».

Jeg tenker alltid på leserne. Kanalene kan være alt fra sosiale medier, nettaviser, ukepressen eller konferanser. Jeg sorterer ut hva som er interessant og hvordan man formidler budskapet for å nå akkurat de leserne mine kunder vil nå. Derfor må jeg holde meg oppdatert på nyhetsbildet, følge med som en hauk og vite hvordan, og gjennom hvilke kanaler jeg kan videreformidle forskjellige temaer kunden ønsker.

For å få dette til, holder jeg kontakt med journalister innen mange ulike fagfelt. Jeg prøver å være en ressurs og komme med nyhetstips fra mine kunder. Her hjelper den redaksjonelle erfaringen meg. Jeg skiver pressemeldinger og gjerne flere på samme dag. Jobber også som skyggeforfatter (ghostwriter), og skriver kronikker for andre som vil ha hjelp til å bli med i debatten, dele kunnskap og synspunkter.

Innholdsproduksjon, eller «content marketing» er en annen måte å møte leserne på, der man skriver tekster for betalt plassering.

Jeg har en kreativ salgsrolle og er en brobygger mellom kunder og markedet der ute. Jeg måtte starte fra bunnen av og bygge meg opp for å bli en god kommunikasjonsrådgiver. Det har tatt tid, men jeg opplever stadig oftere at kunder henvender seg til meg direkte og ber om hjelp. Uten presseerfaring tror jeg dette hadde vært mye vanskeligere. Jeg skal hjelpe journalister og da må jeg vite hvordan de tenker.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok en bachelor i journalistikk på Oslo Met. Etter det jobbet jeg i flere år som selvstendig næringsdrivende fotojournalist og lærte mye om forskjellige medier og hvordan de mest effektivt fanget leserne i sine kanaler.

Å ha en eller flere lidenskaper gjør det lettere å vite hva leserne interesserer seg for. Kan du mye om for eksempel teknologi så kan du sannsynligvis engasjere andre som deler samme interessen. Det aller viktigste er å være god til å skrive. Deretter hjelper det deg veldig om du også har andre kunnskaper innen foto, video og sosiale medier.

Jobben handler om historiefortelling og for å få til det, må du naturlig være en som liker å grave litt dypere og kjenne de som skal motta budskapet. I tillegg må du ha en grad av forretningsforståelse.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg tror ikke du kan være introvert. Kommunikasjon er et fag hvor du bør være interessert både i mennesker og samfunnet. Hater du å stikke deg ut, skrive og ta kontakt med andre, så er ikke dette yrket aktuelt for deg. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er veldig gøy å få oppslag i en stor avis eller få løftet frem en lite kjent historie som tilfører noe i nyhetsbildet. Alle blir fornøyde, kunden, leserne og jeg. Det er spennende å jobbe kreativt i team, og tilbakemeldinger på en godt utført jobb føles selvsagt veldig godt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er veldig mye måling av egne resultater. Det kan være stressende og gir mye rutinearbeid når jeg helst skulle vært produktiv. Jeg lever alltid med en viss usikkerhet om fremtidig inntekt. Det er gøy når økonomien går oppover, men veldig utrivelig når det går nedover. Jeg kan aldri slenge beina på bordet og tro at alt går bra, men må faktisk gjøre noe for det. Jeg blir snart pappa, og går ikke fra pulten en dag uten å vite at jeg har gjort mitt aller beste. 

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg er brennende opptatt av teknologi og den lidenskapen hjelper meg daglig. Det er en krevende jobb. Du må kunne sette deg inn kundenes behov og forstå hva budskapet har å si for deres bedrift. Det er en fordel å vite hvordan du trigger folks interesse. Å skape oppmerksomhet, er selve bærebjelken i jobben som kommunikasjonsrådgiver. Det er en bransje hvor konkurranse er en del av hverdagen. Derfor er erfaring og et solid kontaktnett viktig for å lykkes.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er muligheter både i offentlig og privat sektor. Noen eksempler er PR, reklame, interesseorganisasjoner, media og forretningsutvikling. Yrket vokser stadig og flere ledergrupper inkluderer nå kommunikasjonsfolk.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Du kan forvente minst 500 000 kroner i året. Men du må være forberedt på å få litt mindre i starten. Du er ikke verdensmester når du er ferdig på skolen. Du kan i stor grad påvirke lønnen selv, og med erfaring og resultater kan den øke ganske betydelig.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er et arbeidsmarked i vekst, men mange om beinet. Vi fikk 60 søknader på en stilling. Det er med andre ord stor konkurranse og nettopp derfor vet jeg mennesker med lidenskap kan gjøre den store forskjellen. Enten det er politikk, miljøvern, matlaging, sport, eller teknologi. Dersom du kan vise folk at du er god til noe, så vil du seire til slutt. Arbeidsmarkedet er beintøft, men etter å ha stått på i ti år kan jeg si at innsatsen lønte seg.

Tilhørende utdanninger

Kommunikasjon og medievitenskap

Utdanningene gir teoretisk og praktisk kunnskap innen ulike sider ved formidling, tekst og kommunikasjon.

Finn studier
Journalistikk

Du lærer om journalistens arbeidsmetoder, og medienes rolle i samfunnet.

Finn studier
Kommunikasjon og markedsføring

Fordypningen omfatter fag som salg, kommunikasjon, PR, merkevarebygging, økonomi, markedsføring og forretningsutvikling.

Finn studier
Markedsføring

Markedsføring handler om å få en målgruppe til å kjøpe, eller bruke et produkt eller en tjeneste.

Finn studier