Klinisk sosionom
Hvorfor valgte du å bli klinisk sosionom?
– Jeg hadde lyst på en jobb hvor jeg kunne jobbe med mennesker. I tillegg er jeg ganske nysgjerrig. Alt dette gjorde at jeg valgte å ta en bachelor i sosialt arbeid.
Da jeg var ferdig med utdanningen, følte jeg at jeg ikke hadde lært nok. Jeg hadde bare vært på overflaten av forskjellige temaer som jeg synes var interessante. Da fant jeg ut at man kan videreutdanne seg til å bli klinisk sosionom.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Det å være klinisk sosionom i Kreftforeningen er en veldig variert jobb.
Arbeidsdagen min kan jeg starte med interne møter, hvor vi for eksempel snakker om ting vi har vært med på, eller tilbud som vi har lyst til å utvikle. Senere kan jeg delta på noen av disse tilbudene. Jeg kan også holde foredrag og snakke om aktuelle temaer, eller hva vi gjør i Kreftforeningen.
Mye av arbeidstiden min er jeg på Vardesenteret. Hit kommer mennesker som er berørte av kreft, både som pasienter og pårørende. På jobb møter jeg barn, foreldre, besteforeldre, venner, naboer og arbeidskollegaer, som alle har blitt berørt av sykdom.
På Vardesenteret i Bergen har vi 120 frivillige, og jeg er deres lagkaptein. Oppgaven min er å sørge for at de som kommer til oss får et godt tilbud. Derfor må jeg velge riktige personer som skal være frivillige her. Vardesenteret skal gjenspeile samfunnet, og vi trenger frivillige i forskjellige aldre. Vi har mange studenter, og også folk som er godt over 80 år. Mange av de frivillige har selv erfaring med kreft, enten som pårørende eller som pasient.
En av mine oppgaver er å gi opplæring og veilede frivillige. Det er viktig at de føler seg trygge nok til å hjelpe dem som har det vanskelig.
Jeg har mange samtaler i løpet av arbeidsdagen. Jeg har for eksempel møter med folk som har fått kreftdiagnosen, og har behov for mer informasjon eller hjelp. Det skjer mye godt også i de vanskelige samtalene. Midt oppi alt dette som er vanskelig, er det ofte mye håp. Det er håp om et godt liv, god livskvalitet eller å ha en god relasjon til familien frem til man dør.
Det finnes dager der jeg har mange vanskelige samtaler, eller har hatt en spesiell samtale som gjør at jeg tenker at dette var mye. Det er lov å la seg berøre. Det finnes tøffe dager på jobb, og derfor er hva man gjør etter jobb, viktig Man må finne sin egen måte å lade batteriene på, enten det er å møte en venn eller å gå en tur i skogen.
I Kreftforeningen har vi en veldig fleksibel arbeidsdag, og noen ganger jobber vi på kveldstid eller i helger. Vi må være tilgjengelig når menneskene som er berørt av kreft er tilgjengelig.
Hva kreves for å kunne jobbe som klinisk sosionom?
– For å bli klinisk sosionom må du ha en bachelor i sosialt arbeid, og en videreutdanning. Du kan velge mellom forskjellige videreutdanninger, for eksempel innenfor rus, psykisk helse eller familieterapi. En viktig del av utdanningen er arbeidserfaring. Derfor må man jobbe et par år før man blir klinisk sosionom.
Veien til å bli klinisk sosionom består også av veldig mye veiledning. Alle må gjennom over 200 timer med dette. I den tiden får man veiledning, man gir veiledning til andre, og man får veiledning på den veiledningen man gir. Den delen av utdanningen er utrolig viktig. For å gi terapi og hjelpe andre, må man ha jobbet med seg selv og sitt liv.
Veiledningen gjør at vi blir veldig godt kjent med oss selv. For eksempel vet vi hvilke temaer som berører oss mer enn andre, og at vi må være obs på dem. Jo mer man snakker om vanskelige ting, jo lettere blir det. For å bli klinisk sosionom trenger man ikke i utgangspunktet å være god på vanskelige samtaler. Det lærer man seg underveis i utdanningen. Det skjer også at noen finner ut at dette yrket ikke passer dem likevel.
Hvis man har lyst til å bli klinisk sosionom, er det aller viktigste å ta kontakt med Fellesorganisasjonen (FO), sosionomer sin fagforening. Man trenger ikke å være medlem der for å bli klinisk sosionom, men man bør ta kontakt med dem og spørre hva man må gjøre. FO går gjennom det vi kaller for en klinisk stige. De ser på sånne ting som utdanning, arbeidserfaring og veiledning for å gi deg informasjon om hva du mangler for å komme i mål. Det tar tid å bli klinisk sosionom, og det er viktig å få støtte for å komme gjennom det.
Kliniske sosionomer får ikke autorisasjon, slik som psykologer eller sykepleiere. Det er veldig leit, fordi vi vil ha den kvalitetssikringen. Fagforeningen jobber hardt med å endre dette, så jeg tror autorisasjon kommer etter hvert.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket handler egentlig om verdivalg. Først og fremst må man ha et ønske om å skulle hjelpe andre. Man bør også ha egenskaper som å være litt nysgjerrig, og tørre å stille spørsmål.
Man trenger ikke å være supermenneske for å hjelpe andre. Mange tror at man må være så flink med en gang. Det må man ikke. Underveis lærer man seg å håndtere ting eller snakke om vanskelige temaer. Man får mye veiledning. Det viktigste er at man har lyst til å lære seg å være til hjelp for folk. Jeg tenker at hvis man har det utgangspunktet, og har det med seg gjennom både utdanningen og videre i arbeidslivet, så får man det til.
I jobben vår lærer vi hele tiden. Som klinisk sosionom kan vi forandre retning gjennom arbeidslivet og jobbe med mye forskjellig. Derfor bør man være åpen og raus.
I dette yrket trenger vi alle slags type mennesker. Det finnes mange forskjellige jobber, men veldig mange kliniske sosionomer jobber som terapeuter. For å oppnå suksess i behandling, er det viktig med kjemi mellom terapeuten og pasienten. Noen trenger en terapeut som er veldig energisk og stiller mange spørsmål, mens andre har behov for en terapeut som er rolig og bakoverlent. Det trengs alle slags personligheter i dette yrket.
For å bli klinisk sosionom kan det være et hinder hvis man har opplevd ting som man ikke er ferdig med. I slike situasjoner er det vanskelig å være en god terapeut og å gjøre en god jobb. Derfor bør man søke behandling og hjelp. Mange som har opplevd vanskelige ting kan bli veldig gode terapeuter. De skjønner mer og kan stille gode spørsmål.
Noe annet som kan være til hinder er at man ikke vil utvikle seg eller lære seg nye ting. Vi møter så mange forskjellige og vanskelige problemstillinger at det kreves at man er villig til å utvikle seg.
Jeg tror at man ikke skal bli klinisk sosionom hvis man har som motivasjon å tjene mye penger.
Hva liker du best med å være klinisk sosionom?
– Det jeg liker aller best er at jeg får lov å treffe så mange forskjellige mennesker. Jeg får treffe mennesker som jeg aldri ville ha truffet hvis jeg ikke hadde hatt denne jobben. Det er utrolig å få være med på en pasientreise og støtte, hjelpe og se at det man gjør faktisk er til nytte. Selv om man av og til ikke vet hva man har gjort, bare at det hjelper.
Jeg liker spesielt godt å jobbe sammen med de frivillige på Vardesenteret. Jeg tenker at det å velge å være frivillig og bruke tiden sin på andre, er en enorm kraft. Etter vanskelige samtaler kjenner jeg ekstra mye på hvor godt det er å være en del av et godt arbeidsmiljø.
Hva liker du minst?
– Det vanskeligste i jobben i Kreftforeningen er å miste pasienter. Det er uunngåelig når man jobber med kreft.
For mange pasienter handler det ikke nødvendigvis om å skulle bli frisk. Det er hverdagen som er viktig for dem. Det å kunne få være med barna sine eller ha muligheten til å gå ut og spise med gode venner. Hver eneste dag teller, og vi bevarer håpet. Litt mer tid gir også muligheter for forskning. Plutselig kan det finnes en behandling som gjør at pasienten går fra å være uhelbredelig syk til å kunne leve et langt liv.
Dessverre er det ofte slik at man må oppleve vanskelige ting selv før man egentlig skjønner hva som er viktig i livet. Noen dager klemmer jeg litt ekstra godt på barna mine når jeg kommer hjem fra jobb.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Man har veldig mange muligheter. En klinisk sosionom kan jobbe på sykehus, i offentlig sektor, i privat sektor, Nav eller som meg, i en organisasjon. Alt du kan tenke deg som er relevant, hvor mennesker oppsøker hjelp, kan være et arbeidssted for deg.
Kliniske sosionomer er ofte en del av et tverrfaglig team, og samarbeider med psykologer og leger. Selv jobbet jeg i mange år som teamleder i Helse Bergen på en poliklinikk. Der jobbet jeg som klinisk sosionom og behandler
I tverrfaglige team jobber veldig ofte kliniske sosionomer med familier, relasjoner og også økonomi. For mange er det enormt viktig å kunne ha en økonomisk forutsigbarhet når man blir rammet av sykdom.
Som klinisk sosionom kan man ha et veldig variert og fleksibelt arbeidsliv. Man kan jobbe innenfor ett felt, og etter det videreutdanne seg og jobbe innenfor et annet felt.
Mange kliniske sosionomer velger etter hvert å ta på seg lederoppgave eller tar ekstra lederutdanning.
Hva tjener en klinisk sosionom?
– Først etter at man er ferdig som sosionom, og vil videreutdanne seg, får man et tilskudd. I tillegg til sosionomlønningen får man ekstra lønn på kr 25 000 – 30 000.
Det er et ganske stort spenn for kliniske sosionomer. De fleste starter gjerne rundt kr 550 000 i året, og fra der kan det egentlig bare øke. Lønna gjenspeiles av hvor mye arbeidserfaring du har, men også om du tar mer utdanning eller lederoppgaver. Det finnes ingen topplønn, men man velger ikke å bli klinisk sosionom på grunn av lønn.
Hvordan er sjansene for å få jobb som klinisk sosionom?
– Det er nok større sjanser for å få en jobb som man virkelig ønsker seg, hvis man er klinisk sosionom med videreutdanning. Samtidig vokser ikke disse jobbene på trær. For mange nyutdannede kliniske sosionomer kan det ta en stund før de får en klinisk sosionom-stilling.
