Kirkeverge

Hvorfor valgte du å bli kirkeverge?

– Jeg vokste opp i et kristent hjem i et lite kystsamfunn nord i landet. Kirken sto sterkt i bygda, og jeg engasjerte meg tidlig i kirkelig frivillig arbeid. 

Som frivillig i menighetsrådet og kirkelig fellesråd var jeg nær kirkevergen. Den jobben virket interessant, og jeg tenkte at en dag kunne det bli en jobb for meg. Det tok lang tid, minst ti år, fra tanke til den dagen jeg faktisk ble kirkeverge i en liten kommune i nord. 

Ettersom jeg liker å lede, ha ansvar og er opptatt av at kirken skal være en god arbeidsplass, passet stillingen meg midt i blinken. Jeg videreutdannet meg i kirkelig administrasjon og ledelse med ambisjonen om å jobbe i en større kommune. 

Jeg startet smått med 2500 innbyggere i en stilling hvor jeg gjorde alt selv. I dag er jeg i en kommune med 65 000 innbyggere. Jeg har mange medarbeidere, og sammen drifter vi ni kirker og gravplasser. Jeg er veldig fornøyd her og leter ikke etter en enda større kommune.  

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har ingen helt vanlige arbeidsdager, og akkurat det liker jeg best ved jobben. I går for eksempel hadde jeg fem møter med like mange ulike temaer. 

Min fremste oppgave er å lede kirkens virksomhet i Nordre Follo. Det kan sammenlignes med å være kirkens kommunedirektør. Det betyr å få de folkevalgte til å gjøre gode vedtak som jeg deretter styrer etter. Jeg server det kirkelige fellesråd på best mulig måte. Det er de som forvalter og fordeler kommunens midler. Jobben min er blant annet å gi fellesrådet gode saksdokumenter på alt som skal utføres. Dokumentene inneholder kostnader og tidsramme, og hvilke eksterne konsulenter og leverandører som er valgt til blant annet å renovere, bygge eller restaurere. 

Jeg planlegger et halvt år fram i tid. Agendaen kan se rotete ut, men for meg er den       selve strukturen. Jeg trenger en plan med ansvar for drift og vedlikehold av ni kirkebygninger, gravplasser og driftsbygg, samt lederansvar for 55 personer. 

Vi har alltid prosjekter, både pågående og kommende. Akkurat nå renoverer vi to kirkebygg, og deretter skal vi legge nytt tak på dette bygget. Jeg samarbeider en del med riksantikvaren, fordi to av kirkene er fra 1100-tallet og har strenge vernebestemmelser. De er faktisk like gamle som både yrket kirkeverge og Frostatingsloven. Å få middelalderkirker til å fungere som kirker av i dag, er en utfordring som gjør meg litt ærbødig. 

Jeg har blitt god til å snu meg fort rundt og prioritere det viktigste. Et eksempel fra i fjor som fikk kommunen til å koke, var da 21 gravstøtter ble veltet i to omganger. Ellers har jeg gravplassmyndighet for alle innbyggerne i kommunen. De behandles likt uansett tro og livssyn.

Noen ganger i året møter jeg fellesrådet for å vedta overordnede planer for kommende år. Det innebærer blant annet budsjett, og nettopp det med økonomi er en stor del av jobben. Det er mitt ansvar å drive hele butikken i henhold til de midlene jeg har fått fra fellesrådet. Lederen for rådet, som på en måte er min ordfører, stikker innom kontoret mitt hver uke. For å få høyest mulig budsjett må jeg ha et godt forhold til kommunedirektøren og politikerne, og ikke minst drifte skuta på en måte som gir et godt omdømme.  

Jeg har ikke problemer med å få dagene til å gå. Til tider er det litt mye, men jeg nekter å la meg stresse. 

Må man være personlig kristen for å være kirkeverge?

– Ifølge meg er svaret ja. Man kan ikke være øverste leder i en kristen organisasjon uten å kunne identifisere seg med verdiene og innholdet. Jeg leder fagprofesjoner som vigslet kateket, diakon og kantor. Yrker med lang og høy utdanning som er med på å framføre kirkens budskap. Jeg mener bestemt at kirkevergen ikke kan stille seg passiv til kirkens budskap, selve troen. 

Hva kreves for å kunne jobbe som kirkeverge?

– Jo større kommune, jo større krav til både utdanning og profesjonalitet. Det finnes ingen kirkevergeskole eller utdanning, men man må ha økonomi- og lederbakgrunn. Et ufravikelig krav er medlemskap i Den norske kirke. Det er også krav til personlig egnethet. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som er interessert i Den norske kirke og kjenner seg hjemme i det kirken holder på med. Det er mange baller i luften, og det må man like. 

Man bør være glad i folk og kanskje like å lytte mer enn å snakke. Samtidig må man kunne ordlegge seg godt og ikke være redd for å snakke til forsamlinger.

Å like å lede og gi andre æren for det de gjør i ditt navn, er gode egenskaper i denne type jobb. Også å forstå politikkens vesen og evne å stå på god fot med alle. Gjenkjenner du deg ikke i det jeg har nevnt, så passer yrket dårlig. 

Hva liker du best med å være kirkeverge?

– Det beste jeg vet er å samle de ansatte og holde motivasjonsforedrag. Det er også gøy å møte kommunens formannskap og med få ord fortelle hvorfor vi trenger mange flere millioner til neste år. 

Hva liker du minst? 

– Personalkonflikter er ikke hyggelige, men de skjer dessverre også i Guds hus. Jeg skulle ønske jeg hadde mer penger til å tette tak, og få alle kommunens kirker, både nye og historiske, til å skinne og stråle. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg tror man er ettertraktet, fordi en kirkeverge har stor kompetanse innenfor både ledelse, byggforvaltning og økonomi. Fagfeltet er bredt, og man kan jobbe i mange ulike lederstillinger.  

Hva kan man forvente i lønn som kirkeverge?

– Vi forhandler lønn direkte med fellesrådet, og jeg tjener omtrent 1,1 million kroner i året. Det er store forskjeller blant fellesrådene, men mitt inntrykk er at jo større kommune og jo mer kompetanse, dess bedre lønn. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som kirkeverge?

– Det er like mange muligheter som det er kommuner – altså 357 jobber. Det er lurt å gjøre som meg, å bli kjent med kirkens virkeområde som frivillig. Mange starter i en mindre kommune og jobber seg oppover i kommunestørrelsen.