Intensivsykepleier

Hvorfor valgte du å bli intensivsykepleier?

− Jeg har jobbet i helsevesenet siden jeg var 18 år, og jeg visste at jeg ville utdanne meg innenfor dette feltet. Jeg vurderte både medisinstudiet og psykologistudiet før jeg landet på sykepleie. 

I en periode da jeg var nyutdannet sykepleier, jobbet jeg på medisinsk sengepost. Jeg merket at jeg håndterte press og akutte situasjoner godt, samtidig som jeg hadde et ønske om å kunne gi god sykepleie til alle pasientene. 

Etter en stund på sengepost fikk jeg jobb på medisinsk intensiv/postoperativ, og da ble det klart for meg at jeg ville satse på intensivsykepleie. Det gir en unik kombinasjon av faglig tyngde, teknologisk innsikt og nærhet til pasientene. 

Jeg opplever at dette er et felt der jeg virkelig får brukt kompetansen min og at jeg får bidratt der behovet er størst. For meg er intensivsykepleie uten tvil en hundre prosent match.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Jobben til en intensivsykepleier innebærer å ta ansvar for pasienter som er akutt kritisk syke, skadde eller nylig opererte, og som trenger kontinuerlig overvåkning og avansert behandling for å opprettholde livsviktige funksjoner og alle kroppens grunnleggende behov.

Jeg har ofte én pasient per skift, men hvor lenge jeg følger pasienten, kan variere fra ett-to døgn til flere måneder. På intensivavdelingen er de aller dårligste pasientene, og det kan skyldes både sykdom og skader. Det kan for eksempel være en blodforgiftning som har skadet de indre organene. Eller kanskje det er noen som har vært i en fallulykke slik at store bein i kroppen er knust. De aller fleste av pasientene er bevisstløse og derfor intubert – det innebærer at det er maskiner som tar over pusten for dem. 

Jobben min er å overvåke pust, hjertefunksjon og blodtrykk, administrere medisiner intravenøst, gi smertelindring og sørge for at alle slanger og innganger fungerer som de skal. Jeg tar også ansvar for stell og pleie, forebygger liggesår, og gir ernæring intravenøst eller via sonde. 

I tillegg deltar jeg noen vakter i mobil intensivgruppe (MIT) på sykehuset, hvor jeg sammen med annet helsepersonell rykker ut til andre avdelinger når pasienter trenger akutt vurdering eller behandling. Det kan for eksempel være pasienter med hjerte- eller lungesvikt, eller de som har fått komplikasjoner etter operasjon.

Jeg jobber også perioder i turnusen min på postoperativ avdeling hvor jeg tar imot pasienter som nettopp har gjennomgått operasjon, både akutte operasjoner, men også de som kommer ut etter planlagte inngrep. Det kan være store kompliserte inngrep som gir utfordrende håndtering etter at de er ferdig operert, til korte og mindre kompliserte operasjoner som gir enklere håndtering. 

Noen ganger har jeg også ansvar for enkelte pasienter som skal inn til operasjon. Da ser jeg til at de blir ivaretatt i form av stabilisering og optimalisering for å gjøre sjansen for en vellykket operasjon så god som mulig. Det er med andre ord stor variasjon i en intensivsykepleiers hverdag, også inne på postoperativ avdeling. 

En stor del av jobben min handler om planlegging og kontroll. I den grad det er mulig, har jeg full kontroll på pasienten. Jeg forbereder medisiner, kontrollerer og håndterer avansert medisinsk utstyr, tolker alarmer og agerer på disse, gjennomfører visitter med anestesileger/intensivleger med mer. 

Jeg jobber også sammen med mange andre faggrupper på sykehuset, som ergoterapeuter, fysioterapeuter, logopeder, prester og kirurger. I tillegg følger jeg opp pårørende som kan være alt fra små barn til godt voksne. De er i krise og sorg, og det er viktig for meg å formidle trygghet, gi så god informasjon som mulig og støtte dem slik at de føler at pasienten blir godt ivaretatt.

Arbeidstiden min følger en tredelt turnus der jeg varierer mellom å jobbe dag, kveld og natt. I løpet av en periode på tre måneder jobber jeg minimum 10–12 netter. Antall dager og kvelder varierer. I tillegg jobber jeg hver tredje helg.

Hva kreves for å kunne jobbe som intensivsykepleier?

− For å bli intensivsykepleier må man først fullføre en treårig bachelor i sykepleie. Deretter kreves det minimum to års arbeidserfaring som sykepleier før man kan søke videreutdanning. Selve videreutdanningen tar halvannet år, men mange velger å ta masterløpet som tar to år.

Jeg tok bachelorgraden min ved Haraldsplass diakonale høgskole i Bergen, som nå heter VID vitenskapelige høgskole. Vi var et relativt lite kull på rundt 90 studenter, og det ga rom for tett oppfølging. Skolen var tett knyttet til Haraldsplass diakonale sykehus, noe som ga svært gode rammer for læring og utvikling. Etter bacheloren jobbet jeg to år som sykepleier før jeg startet videreutdanningen som jeg tok som mastergrad.

Da jeg utdannet meg, var det stor mangel på intensivsykepleiere – og det er det fortsatt. Jeg hadde derfor en avtale med arbeidsgiveren min om at jeg fikk lønn under spesialiseringen mot å binde meg til å jobbe for dem en periode etterpå. Slike avtaler finnes fremdeles og er en god mulighet for dem som ønsker å gå videre innen faget, uten å måtte bære den økonomiske byrden det vil utgjøre for mange.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− For å trives som intensivsykepleier må du være selvstendig, trygg i rollen og villig til å jobbe hardt for å tilegne deg kunnskap. Arbeidet krever også struktur og nøyaktighet. Du må være forberedt på å håndtere akutte kriser og alvorlig sykdom, men også akseptere rolige perioder med rutinearbeid.

En stor del av jobben innebærer å bruke, tolke og forstå avansert medisinsk-teknisk utstyr, som respiratorer, sprøytepumper, ernærings- og smertepumper, overvåkningsskop og hjerte-lungemaskiner. Derfor passer yrket for deg som er nysgjerrig på det tekniske og liker å ha kontroll på komplekse systemer.

Yrket passer både for menn og kvinner, men jeg skulle gjerne sett at flere menn oppdaget hvor spennende og utfordrende intensivsykepleie faktisk er. Du får muligheten til å fordype deg i faget, konsentrere deg fullt ut, og virkelig bli god på det du driver med. Vi er på mange måter fagnerder – og stolte av det.

Hva liker du best med å være intensivsykepleier?

− Det jeg liker aller best, er variasjonen i arbeidet og muligheten til å hjelpe mennesker i situasjoner der de selv eller deres nærmeste opplever at alt håp er ute. Jeg får være der midt i krisen, støtte de pårørende og samtidig ta vare på pasienten – ofte uten at pasienten selv er klar over det. 

De mest meningsfulle øyeblikkene i jobben er når jeg ser klare tegn til bedring. Veien dit kan være krevende – ofte ett steg frem og to tilbake – men hvert lite fremskritt betyr mye. Når jeg kan starte prosessen mot utskrivelse ved å fjerne tuben fra pasientens luftrør, markerer det et stort vendepunkt. Deretter reduseres sovemedisinen, og pasienten begynner gradvis å våkne til. Litt etter litt kommer kommunikasjonen tilbake, og styrken øker dag for dag. Til slutt kommer dagen da pasienten kan skrives ut. Det gir en virkelig god følelse.

For meg handler intensivsykepleie om å være der når livet står på spill – i møtet mellom avansert teknologi, kritiske avgjørelser og den dypeste menneskelige sårbarhet. Det er krevende, men også meningsfullt, fordi jeg får bidra til trygghet, lindring og håp for både pasienter og pårørende. Det er et fagfelt som stadig utvikler seg, og som gir meg muligheten til å vokse både faglig og personlig.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er følelsen av å måtte akseptere at det ikke alltid går slik vi håper. Noen ganger må vi innse at det riktige er å avslutte behandlingen. Det å stå i de situasjonene kan være tungt selv om jeg vet at det er en del av faget og til det beste for pasienten.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Som intensivsykepleier finnes det utrolig mange muligheter. Man kan jobbe på ulike intensivavdelinger, for eksempel overvåkning, nyfødtintensiv, barneintensiv eller thoraxintensiv, men også på barneavdelinger og spesialiserte poliklinikker. Ikke alle intensivsykepleiere jobber med akutt kritisk syke pasienter – mange fungerer som ressurspersoner innenfor andre fagområder.

Det er også muligheter utenfor sykehuset, som i ambulansetjenesten, luftambulanse, forsvaret eller offshore. Med denne utdanningen har man alltid en solid faglig plattform, og behovet for intensivsykepleiere er stort uansett hvilken vei man velger å gå. Det betyr at man kan prøve seg på noe nytt underveis i karrieren, samtidig som man tar med seg erfaringene og kompetansen videre. 

Hva tjener en intensivsykepleier?

− En intensivsykepleier har en grunnlønn som ligger rett under 700 000 kroner i året. I tillegg kommer vakttillegg og muligheten for ekstravakter. Mange steder finnes det også lokale tillegg som gjør at den faktiske årslønnen kan bli høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som intensivsykepleier?

− Sjansen for å få jobb er svært god, og det gjelder over hele landet. Man kan i praksis velge hvor man ønsker å jobbe. Det er også mulig å jobbe gjennom bemanningsbyrå, noe som gir fleksibilitet og mulighet til å prøve seg på ulike steder.