Intensivsykepleier

Hvorfor valgte du å bli Intensivsykepleier?

– Jeg har alltid hatt omsorg for andre og som liten følte jeg også et ansvar for å ta hånd om de som var mindre enn meg. Jeg ble skadet som barn og det resulterte i mye sykdom og inn og ut av sykehus. Fra sengeperspektivet lærte jeg mye, og bestemte etter hvert at sykepleier var et yrke for meg.

Utdanningen gir mange muligheter for videre spesialisering innen ulike felt. Jeg hadde min siste praksisperiode ved en intensivavdeling og skjønte at jeg ønsket å jobbe med intensivsykepleie. Det er uforutsigbart, til tider hektisk med innslag av litt kaos, men først og fremst en takknemlig jobb hvor jeg bidrar til at veldig syke pasienter kan komme seg gjennom krisen.

Man har mange valg som sykepleier og jeg tenker at hvis man i løpet avpraksisperiodene ikke er på intensiven, men tenker at det kan passe, så kan man be om en hospiteringsplass.

Image

Privat bilde

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i en tredelt turnus. Uansett tid på døgnet starter vaktskiftet med en felles rapport om alle pasientene som er innlagt på intensivavdelingen. Hvor jeg skal være og hva mine viktigste oppgaver vil være under vakten, varierer. Noen ganger kan det være å være tilgjengelig for hjelp over hele avdelingen, det vi kaller å "være løs", og bistå der det er behov. Andre ganger kan jeg være på enheten for de som nylig har gjennomgått operasjon og våkner opp etter narkose. Hovedsakelig jobber jeg mest med å gi pleie og oppmerksomhet til én person av gangen.

Vakten starter med at avtroppende sykepleier gir meg rapport om hvordan pasienten har det, og ved hjelp av en systemsjekk med faste sjekkpunkter får jeg nødvendig informasjon om tilstanden. Våre pasienter har svikt i ett eller flere organfunksjoner og er stort sett over 16 år.

De fleste ligger på respirator og trenger overvåkning døgnet rundt. Intensivpasientene hos oss er aldri alene, men har minimum én sykepleier eller lege på rommet til enhver tid. Årsakene til at de havner her kan være mange, de vanligste er alvorlig lungebetennelse, COVID, hjerteinfarkt, hjertestans og arbeids - eller trafikkulykker.

Jo alvorligere situasjonen er jo, flere ledninger og maskiner er det festet til pasienten. Intensivovervåkning er teknisk og det er mye medisinsk teknisk utstyr, som for eksempel respirator(pustemaskin), pumper, slanger som gir medisiner og monitorer med diverse ledninger. Vi i Norge er bortskjemte med det nyeste utstyret og vi trenger stadig faglig påfyll for å være «skikket» til å håndtere det.

Det kan antagelig virke både ensomt og skummelt å overvåke en kritisk syk pasient i timevis, men sånn er det ikke. Selve jobben med å gi medisiner, observere pasienten, følge med på alle skjermer og signaler, passe på at pasienten ligger så godt som mulig og samarbeide med leger og andre, er mitt fulle fokus. 

Vi har doble rom med skillevegg mellom pasientene. Det betyr at jeg som regel har en kollega på den andre siden av rommet. Om jeg trenger hjelp så får jeg det umiddelbart via å rope eller trykke på alarmsystemet. Jeg er trent til å håndtere nødssituasjoner og å reagere raskt på endringer i pasientens tilstand. Målet er å stabilisere og behandle pasienten slik at de ikke trenger kontinuerlig omsorg lengre og kan flyttes til neste omsorgsnivå. Vi dokumenterer alt vi gjør i et eget dokumentasjonssystem på PC.

De pårørende er engstelige og har behov for å være sammen med pasienten. En del av min jobb er å finne en balanse mellom å gjennomføre mine oppgaver og den sykes og de pårørendes behov. Sykepleier og leger har samtaler med de pårørende og de har egne rom like ved avdelingen som de kan hvile og sove. Når jeg er ferdig med skiftet gir jeg rapport til neste vakt. 

Idet jeg går ut fra sykehuset klarer jeg stort sett å legge jobben fra meg, men det er noen hendelser som kan være vanskelig i ettertid. Spesielt når det er små barn som pårørende. Heldigvis er vi flere ansatte som har vært involvert i samme situasjoner, og som er gode til å prate om det i ettertid.

Hva kreves for å kunne jobbe som intensivsykepleier?

– Du må først bli sykepleier. Mangelen på intensivsykepleiere har gjort at du på noen skoler kan gå direkte til spesialisering. Selv jobbet jeg i seks år på intensivavdeling før jeg tok videreutdanning. Jeg tok den på fulltid, over ett og et halvt år. Det er et masterløp med et valg om å skrive masteroppgave. Hvis du ikke vil skrive masteroppgave tar det ett og et halvt år, med masteroppgave er studietiden opptil to og et halvt år. Videreutdanningen er en blanding av praksis og teori. Arbeidsgiver betaler ofte 80-100% lønn under utdanning.

Feltet er bredt og jeg ser få begrensinger rent fysisk, men du må fungere godt i samspill med andre. Det hender at vi kommer i situasjoner som er stressende og til dels kaotiske, personlig klarer jeg å holde meg roligere nå enn for ni år siden. Dette kommer nok sannsynligvis av økt kunnskap og erfaring.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

–Det passer for de som liker å jobbe i en uforutsigbar hverdag. Du må tåle å ikke vite hva som venter deg og ha evnen til å svitsje om tempoet i forhold til pasientens tilstand. Å jobbe i team er kjempeviktig fordi vi er mange spesialister som jobber for og rundt intensivpasienten. Det betyr igjen at du må være god på kommunikasjon, og både kunne gi og ta tydelige instrukser. 

Du skal aldri gjøre ting du ikke har kompetanse til å utføre. Nysgjerrigheten er derimot en fin ting hvis du bruker den rett. I likhet med samfunnet ellers, er det mye ny teknologi å sette seg inn i.  

Å ha empati, men også evnen til å legge jobben igjen på avdelingen er nødvendig i denne jobben. Å kunne distansere seg, men samtidig møte pasienten og de pårørende med respekt er viktig for å være en god intensivsykepleier. Det passer ikke for de som ønsker en veldig stillesittende jobb. Jeg står, går og jobber rundt pasienten stort sett hele vakten. Det passer også dårlig for de som er engstelige for nærhet, sorg og andre sterke følelser. 

Hva liker du best med å være intensivsykepleier?

–  Jeg liker best at jeg kan hjelpe gjennom noe grusomt og i beste tilfelle å komme ut på en lysere side. 

Hva liker du minst? 

–Det er trist når vi ikke lykkes.

Image

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

–Man kan jobbe på offentlige og private sykehus, på institusjoner og med rehabilitering. Yrket er kanskje det mest fleksible innen sykepleieyrket. 

Jeg kan blant annet jobbe offshore, på helikopter, ambulanse og ambulansefly, på sykehus, i kommunen eller jobbe med ideelle organisasjoner som Leger uten grenser. Mange jobber i vikarbyråer som gir fleksibiliteten til å jobbe så mye og hvor du vil. Yrkesgruppen er ettertraktet på mange markeder.

 Hva kan man forvente i lønn som intensivsykepleier?

–  Jeg har maks ansiennitet og med alle tillegg tjener jeg 740 000 kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som intensivsykepleier?

– De er gode. Det er mange som trenger intensivsykepleiere. Noen går av med pensjon og det er alltid behov for nye. Har jeg forresten nevnt at intensivsykepleiere er den gruppen hvor flest står i jobben fram til pensjonsalder?