Illustratør

Hvorfor valgte du å bli illustratør?

– Det høres kanskje litt klisjé ut, men jeg har tegnet hele livet. Jeg ville egentlig bli tegneserieskaper først, men jeg var ikke så god til å komme på historier jeg ville tegne. Jeg likte best bare det å tegne. 

Så var planen å bli grafisk designer, men jo mer jeg lærte om det å være illustratør, jo mer frista det å sikte meg inn på det. Jeg har nok alltid har vært veldig observant på alt rundt meg og har tegnet hele tiden – hjemme, på skolen og på ferier. 

Min yngste datter går nå i barnehagen, og når jeg spør henne hva hun har gjort i barnehagen, svarer hun ofte: «Jeg har tegnet.» Og om hun spør meg tilbake, er svaret mitt gjerne det samme: «Jeg har tegnet.». Da tenker jeg at jeg tidvis lever som et barnehagebarn – jeg kan sitte og tegne hele dagen! Bare at jeg som oftest har kunder å forholde meg til, da.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er selvstendig næringsdrivende. På morgenen leverer jeg eller min forlovede barna på skolen og i barnehagen. Etterpå setter jeg meg ofte i sofaen med en kopp kaffe og leser en brief fra et nytt prosjekt, eller fortsetter på noe jeg jobbet med dagen før.

Idéfasen starter ofte med penn og skissebok. Jeg liker å starte på papir fordi det gir bedre flyt og gjør det lettere å få ned tankene raskt.

Jeg får ofte en brief fra en kunde, og så har vi et møte – enten digitalt eller fysisk. Jeg har også en agent, byHands, som promoterer illustratører til byråer. De får mange henvendelser, og noen ganger spør kunder spesifikt etter meg. Andre ganger spør de etter en illustratør til et oppdrag, og så vurderer agenten hvem det passer best for.

Både underveis i studiene og i de første årene etter endt utdanning kontaktet jeg reklame- og designbyråer for å avtale fysiske møter med mappevising. Jeg jobbet på den måten for å bli kjent med bransjen. 

Nå som jeg har mer arbeidserfaring, kommer mange oppdrag gjennom tidligere samarbeid, nettsiden min jonarneberg.no, agenten min, byHands eller via min Instagram.

Ofte holder jeg på meg to til tre prosjekter samtidig. Jeg kan sende skisser og ideer til et prosjekt, og mens jeg venter på tilbakemelding jobber jeg videre med noe annet som allerede er godkjent. Jeg sender alltid grovskisser eller en presentasjon, ofte med en forklaring på konseptet eller retningen. Så har vi dialog med kunden. De kan si «kjør på» eller be meg prøve en annen retning, avhengig av prosjektet.

Jeg jobber en del med identitetsillustrasjoner. Det vil si illustrasjoner til for eksempel et selskap eller en festival som har eller skal oppdatere sin visuelle identitet med ny logo, farger eller typografi. I tillegg lager jeg illustrasjoner til tidsskrifter og magasiner, altså redaksjonelle illustrasjoner.

Noen oppdrag er små. For eksempel en såkalt spotillustrasjon jeg nettopp ferdigstilte til et engelsk magasin – et lite motiv som ikke er breiere enn en tekstspalte. Da tok omtrent én time å utvikle ideen og én time å ferdigstille illustrasjonen. Likevel går det gjerne over to dager fordi kunden må godkjenne underveis.

Av større jobber kan jeg trekke frem SpareBank1 som jeg har jobbet med i over ti år nå. Jeg vil også nevnte Q-meieriene, som jeg har tegnet julekartongene til i flere år. Jeg har også jobbet for Sparebankstiftelsen, hvor jeg utviklet illustrasjoner og et visuelt uttrykk for festivalen deres – Verdens kuleste dag. Slike prosjekter går gjerne over flere uker eller måneder. Nå skal jeg også begynne på en lærebokjobb, og slike prosjekter kan også ta flere måneder.

Jeg liker egentlig best å ha mange prosjekter gående samtidig – gjerne en blanding av store og små. Som selvstendig næringsdrivende bestemmer jeg stort sett selv hvordan dagen min ser ut. Noen ganger jobber jeg på kvelden, men som oftest får jeg unna det som bør gjøres i løpet av dagen. Når det er sagt, er friheten til å kunne ta meg en tur ut midt på dagen, enten for å handle eller bare rusle litt rundt om sola skinner, helt uslåelig!

Hva kreves for å kunne jobbe som illustratør?

– Jeg tror man virkelig må ha lyst til det. Man må ha en reell lidenskap for faget. Det er ikke en typisk 8–16-jobb. Ideer kan dukke opp når som helst, og jeg går ofte og tenker på et prosjekt både sent og tidlig.

For å få oppdrag er selvfølgelig det aller viktigste at du har en god portefølje som viser hva du kan. I tillegg må man, særlig i begynnelsen, ha drivkraften til å ringe rundt og ordne mappevisninger hos byråer man vil jobbe med. Man må tørre å stikke hodet fram selv om man kanskje – som meg – ikke er så glad i akkurat det.

Det er absolutt mulig å klare seg som selvlært illustratør. Selv har jeg gått på både Westerdals og Kunsthøgskolen i Oslo. Nettverket jeg fikk her har vært med på å gjøre det enklere for meg i oppstartsfasen av karrieren min.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Hvis målet er å bli rik, er ikke dette nødvendigvis yrket man bør velge. Når det er sagt vet jeg både om illustratører som har en ekstrajobb for å få det til å gå rundt, og illustratører som har millionlønn.

Det passer for folk som virkelig har lyst til å tegne og skape noe. Som tidligere nevnt trenger man en drivkraft og lidenskap for faget, og man må kunne leve med en viss økonomisk usikkerhet.

Jeg er litt glad for at jeg var ung og kanskje litt naiv da jeg valgte denne retningen. Nå som jeg nærmer meg 40 år, er det ikke sikkert jeg hadde turt å ta det samme valget – kanskje hadde jeg tenkt mer på sikkerhet. Samtidig er jeg veldig glad for at jeg gjorde det og kan ikke tenke meg en bedre jobb enn dette.

Hva liker du best med å være illustratør?

– I begynnelsen likte jeg best det å sitte og tegne. Nå liker jeg kanskje best idéfasen, spesielt når en god idé plutselig dukker opp. Det er en utrolig tilfredsstillende følelse!

Jeg kan sammenligne det med datteren min som lærer å spille piano. Hun blir frustrert når hun ikke får det til. Det samme kan skje når jeg sitter og jobber, men jeg har lært å godta at det kommer dager med dårlige tegninger også. 

Heldigvis tilsier all erfaring at det plutselig kan løsne, og så faller et motiv på plass, eller en idé dukker opp. Det hadde ikke skjedd uten alt forarbeidet. Noen ganger må jeg få ut de dårlige ideene eller skissene før det kommer noe som kan brukes. Min erfaring er at det handler om å bare fortsette – så løsner det til slutt.

Selvfølgelig er også friheten i hverdagen noe av det beste ved min arbeidshverdag. 

Hva liker du minst?

– Regnskap. Å samle fakturaer og kvitteringer og gå gjennom skattemeldingen er ganske kjedelig, og jeg gjør det ikke engang selv, men har en regnskapsfører.

Tidligere kjente jeg også mer på presset om å være kreativ hele tiden. Jeg følte at jeg måtte prestere med en gang jeg fikk inn et nytt oppdrag. Nå føler jeg meg tryggere på at det kommer til å ordne seg. Hvis det går dårlig en dag, så venter jeg bare til i morgen – eller fortsetter å lage dårlige ting til det plutselig dukker opp noe som kan brukes.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det handler vel mer om hva man velger å fokusere på. Noen illustratører spesialiserer seg på redaksjonelle illustrasjoner, mens andre jobber mer mot reklame. Andre igjen gjør kanskje en del animasjon eller grafisk design. Det er ikke uvanlig å ha en fot i flere leire.

Noen velger også å gå over i undervisning, for eksempel som kunstlærer.

Hva tjener en illustratør?

– Det finnes illustratører i Norge som tjener veldig godt, men noen har også «vanlig» jobb ved siden av. Grafill har lønnsundersøkelser som viser hvor i landet man tjener best, og hvordan lønn varierer etter kjønn, alder og erfaring. De publiserer gode rapporter hvert år.

De fleste illustratører er selvstendig næringsdrivende, så inntekten kan variere mye. Det avhenger blant annet av hvor mange og hvilke typer oppdrag man får, og hvor god man er til å forhandle budsjetter. Det kan være vanskelig å vite hva en jobb bør koste, og jeg har ofte diskutert prising med mer erfarne kolleger.

Det er derfor lurt å etterhvert bygge seg opp en bufferkonto, gjerne større enn hvis man er fast ansatt, slik at man har litt trygghet når det eventuelt kommer perioder med mindre arbeid.

Hvordan er sjansene for å få jobb som illustratør?

– Det er ikke veldig mange illustratører som har fast jobb – de aller fleste er selvstendig næringsdrivende. Som nyutdannet er det viktigste å bygge et nettverk. Om det er gjennom å ringe rundt, være god på sosiale medier eller andre måter, må man finne ut selv. 

Det er viktig å gjøre seg synlig på en eller annen måte. For eksempel ved å dra på fagdager og arrangementer. De arrangeres ofte av Grafill, en interesseorganisasjon for illustratører, grafiske designere og andre i bransjen.

I stor grad er dette også en arbeidsplass man skaper selv. Man er sin egen sjef, og man må promotere seg selv og vise arbeidet sitt til menneskene og byråene man ønsker å jobbe for.