HMS-ingeniør

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var ganske tilfeldig at jeg ble HMS-ingeniør. Jeg startet med en bachelorgrad som kjemiingeniør med fordypning innen prosesskjemi og energisystemer. Videre ønsket jeg å bygge på kompetansen med en master. Derfor tok jeg en internasjonal master innen prosessteknologi, men jeg fant raskt ut at det var sikkerhet innen produksjon jeg ønsket å jobbe med, framfor prosessoptimalisering. Jeg ble introdusert for temaet under flere av emnene på bacheloren. Jeg endret derfor masterprogram til HMS, og ble sivilingeniør innen HMS.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen starter klokka 07.30 med en gjennomgang av nye eventuelle hendelser i avviksregisteret og mail. Klokka 08.30 har driftsavdelingen et morgenmøte der det siste døgnets produksjon gjennomgås. Ellers består arbeidsdagene blant annet av arbeidsmiljømålinger på fabrikken, sikkerhetssamtaler med de ansatte, risikovurderinger av ulike arbeidsoppgaver, ulykkesforebygging, site risk, granskinger av ulykker og nestenulykker, samt oppfølging av planlagte tiltak og aktiviteter. I tillegg jobber jeg med mange ulike prosjekter, blant annet utarbeidelse av opplæringsvideoer og planlegging av fremtidige prosjekter.

Arbeidsmiljømålinger utføres av kjemikalier, vibrasjon og støynivå for å sikre at de ansattes mulige eksponeringsnivå ligger under de lovpålagte grenseverdiene, og utføres gjerne i samarbeid med fabrikkens laboratorieavdeling. Sikkerhetssamtaler utføres ved å observere og konversere med fabrikkens ansatte rundt deres arbeidsoppgaver for å øke bevisstheten rundt sikkerhet i arbeidet. Risikovurderinger utføres for å sikre at arbeidsoppgavene utføres på en forsvarlig måte, ofte er det linjeledelsen som gjennomfører vurderingene mens min oppgave er å gi veiledning under prosessen. Ulykkesforebygging handler blant annet om å studere avvikssystemene for innrapporterte hendelser for å finne mønstre og sammenhenger som igjen kan peke på områder eller oppgaver med behov for utbedringer. Ved hendelser er jobben min rettet mot å finne bakenforliggende årsaker og implementere tiltak for å hindre at lignende hendelser kan oppstå igjen. Under prosjekter varierer min rolle ut fra prosjekttype og tematikk.

På fabrikken finnes det flere avdelinger, blant annet råvaremottak, lager, produksjonsavdelinger, driftsavdelinger og vedlikeholdsavdelingen. I arbeidet samarbeider jeg derfor med mange ulike yrkesgrupper – blant annet prosessoperatører, prosessteknikere, lagermedarbeidere, prosess-, automasjons- og prosjektingeniører samt ulike ledere og direktører på fabrikken.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Yrket passer for dem som liker å prate og samarbeide med personer på tvers av ulike yrkesgrupper, er nysgjerrige og ønsker en variert arbeidshverdag. Det finnes flere alternativer for å utdanne seg til HMS-ingeniør, både gjennom en treårig bachelor og en toårig master ved NTNU. Masteren tilbys både for de med realfaglig og ingeniørfaglig bakgrunn, men kun de med ingeniørfaglig bakgrunn går ut som sivilingeniører. Et inntak på masteren krever et visst karaktersnitt, så det er viktig å holde et fokus på karaktersnittet gjennom bacheloren.

For sivilingeniør-retningen kreves også arbeidserfaring, noe som ofte kan skaffes gjennom en sommerjobb. Selv hadde jeg 10 ukers sommerjobb som intern i Equinor. Jeg var også studentassistent innen et emne på studiet, der jeg bistod med veiledning og tilbakemeldinger på øvingsarbeidet til studentene i årskullet under meg. Dette ga både verdifull arbeidserfaring og bidro til å finansiere deler av studiet.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Man bør ha evnen til å samarbeide med ulike yrkesgrupper og ha forståelse for deres synspunkter. Man må kunne lytte til de rundt seg, samt besitte evnen til å forklare årsaken bak egne meninger. Det er også viktig å tåle litt motstand uten å ta dette personlig, og å tørre å stå på sitt i slike situasjoner.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best med yrket mitt er at arbeidshverdagen er variert, med muligheter for å jobbe på tvers av yrkesgrupper og med mange ulike prosjekter. Dette gir en mulighet for kontinuerlig læring innen ulike temaer og problemstillinger.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst med yrket er at det bak de fleste tiltakene ligger en kost-nytte vurdering. Det at sikkerheten til mennesker veies opp mot kostnaden av tiltakene kan oppleves utfordrende.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale denne jobben for dem som ønsker å jobbe med praktiske problemstillinger innen samspillet mellom teknologi, mennesker og organisasjon. Man bør også trives i samarbeid med andre og ha evnen til å formidle sin teoretiske kunnskap til dem.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Anbefalt startlønn for en sivilingeniør for 2021 ligger på 580 000 i henhold til Teknas lønnsstatistikk. For de med bachelor eller realfaglig bakgrunn vil nok dette være noe lavere. Det er vanlig med pendlergodtgjørelse dersom man pendler og bor borte under arbeidsperiodene, noe som vil øke lønnen.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Hvis man har en master innen HMS og er fleksibel på arbeidssted, er det gode muligheter for å få jobb etter endt studie. Selv hadde jeg og flere andre i mitt kull flere jobbtilbud før studiet var over. Jeg fikk tilbud om PhD ved NTNU, så det er også muligheter for å spesialisere seg videre.