Hjelpearbeider (bygg og anlegg)

– Jeg opplever at det er stort behov for flere i bygg og anleggsbransjen, sier Martin Tørhaug.
Portrett av Martin Tørhaug
Martin Tørhaug, 23 år
Hjelpearbeider (bygg og anlegg)
ACO Anlegg, Ålesund
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Du må være veldig obs på risiko og følge med på hva som skjer.»
― Martin Tørhaug
Tekst og foto:
Jonina Reynisdottir
Publisert: 09.06.2021
«Du må være veldig obs på risiko og følge med på hva som skjer.»
― Martin Tørhaug
« Det som er vanskelig med jobben er at det er en del tungt arbeid og at man kan bli nokså sliten.»
― Martin Tørhaug

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg begynte som hjelpearbeider innen bygg og anlegg fordi jeg har en stor interesse for anleggsarbeid og maskiner. Jeg skal ta fagbrev som maskinfører, men akkurat nå fungerer jeg som hjelpearbeider i bygg og anlegg. Jeg har prøvd flere forskjellige yrker tidligere, men jeg har aldri funnet det rette. Så jeg tok sjansen og prøvde det her.

Image
Mann i arbeidsklær går langs en vei med ryggen til kamera

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg starter dagen klokken 07.30, og det første jeg gjør er å åpne anleggsområdet, som har vært stengt over natten for å beskytte utstyret vårt og området vi skal jobbe på. Det gjør man rett og slett ved å ta av låsen på gjerdet og å se over maskinene og utstyret vårt. Dette kalles en daglig kontroll, og den er viktig for sikkerhet. 

Hva jeg gjør i løpet av dagen vil variere ut ifra prosjektet. Et prosjekt kan vare alt ifra noen få måneder til flere år. I begynnelsen av et prosjekt får vi sett prosjektplanen, og vi må signere på at vi forstår den. Vi blir forklart hva vi skal gjøre, samt ulike risikoelementer ved prosjektet. Prosjektplanen blir vanligvis vist gjennom en PowerPoint-presentasjon foran alle, og så kan man stille spørsmål etterpå.

Jeg var på et prosjekt i Ålesund hvor vi skulle legge vann-, kloakk- og avløpsrør, der jobbet jeg mest i grøfta. Da skulle jeg grafse og jevne ut steinene som lå der. Det å grafse betyr at du bruker et spesielt verktøy som ligner på en rive, for å jevne ut terreng. Jeg måtte også passe på at gravemaskinføreren ikke treffer rør og kabler når han graver. Da må jeg varsle maskinføreren hvis jeg ser slikt før han. Det gjør jeg ved hjelp av håndtegn eller bare å rope til han. Jeg hjelper også gravemaskinføreren med andre ting han skulle trenge.

Nå er jeg et prosjekt på Ørskogfjellet hvor vi skal utbedre en vei som det har vært mye stygge ulykker på. Vi skal utvide en sving og lage et nytt felt på en vei som i dag har to felt. I dette prosjektet er min arbeidsoppgave å kjøre dumper. Jeg skal kjøre frem og tilbake med masse stein og mold. En annen gravemaskin fyller opp maskinen min og når min maskin er fylt opp, så kjører jeg og tipper avfallet der det skal. Da kjører jeg i teorien bare frem og tilbake og tømmer maskinen min.

Det som er viktig å tenke på når man kjører en slik maskin er at det kan være uoversiktlig rundt maskinen. Dette er en stor maskin, og jeg må vise forsiktighet. Det er viktig å følge med hele tiden, slik at det ikke er noe rundt maskinen. Å kjøre en slik maskin er ikke som å kjøre en bil. Når du skal svinge en bil, så gjør du det med hjulene, men med en slik maskin så har man et ledd i midten, og det er det som svinger. Hele maskinen vrir seg etter hvordan du styrer den. Folk kan komme imellom der og bli klemt. Det, samt å følge med på at ingen står rundt meg, er noe jeg må være årvåken på. Det er mye sikkerhetsansvar for meg selv og for andre.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det kreves i teorien ingenting. Jeg har selv gått på Bygg og anleggslinjen på videregående, noe som hjalp meg til å få denne jobben. Det kan være du trenger noen kurs for å gjøre enkelte arbeidsoppgaver, men de får man ofte på videregående eller gjennom jobben.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Dette er jo en tung fysisk jobb, så hvis man sliter med dårlig rygg eller knær, så ville jeg styrt unna denne jobben. Dessuten må du være ute hele året. Det kan bli veldig varmt på sommeren og kaldt på vinteren. Det må man tåle.

Image
Mann i arbeidsklær går inn i en stor gul hjullaster.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker best å få være aktiv, å få bruke kroppen og å kjøre maskiner. Du får også frisk luft hver dag. Dette er også en veldig sosial jobb. På et generelt grunnlag liker jeg faktisk alt ved jobben.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det som er vanskelig med jobben er at det er en del tungt arbeid og at man kan bli nokså sliten. Når det er sagt er dette også en god ting, man får trent kroppen. Man slipper å gå på treningssenter etter jobb, treningen får du i arbeidstiden.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Jeg vil anbefale denne jobben til de som liker å bruke kroppen, være ute og være sosial. Du må også være veldig obs på risiko og følge med på hva som skjer. Hva du skal følge med på, lærer man ofte under utdanning og i jobben.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange ulike muligheter. Man kan ta maskinførerbeviset og bli maskinfører. Du kan ta lastebilførerkortet og kjøre tippbil innen anleggsbransjen. Du kan også ta fagbrev som vei- og anleggsarbeider.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Det er jeg ikke sikker på for å være ærlig. Da må jeg referere til lønnsnivået som blir oppgitt av Utdanning.no.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Sjansene for å få jobb er veldig store. Vi trenger nye folk hele tiden. Sjefen min spøkte om at de ansetter nye folk hver uke. Jeg opplever at det er stort behov for flere i bygg og anleggsbransjen.