Havforsker Ketil Hylland

YrkesintervjuHavforsker favoritt ikon

- Jobben min som professor dreier seg i hovedsak om forskning og undervisning, sier havforsker Ketil Hylland.

Ketil Hylland
60 år
Havforsker
Universitetet i Oslo – Institutt for biovitenskap

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg vokste opp ved sjøen, og ble tidlig opptatt av den. I tillegg var jeg akademisk interessert, og det var nok ingen bombe at jeg endte opp med en lang utdannelse innen biologi.

Før videregående bodde jeg et år i Afrika med familien. Tiden der fikk interessen for biologi til å vokse, og jeg valgte videregående skole etter hvor jeg kunne få mest biologi. Jeg valgte også kjemi og matematikk.

Senere begynte jeg på UiO (Universitetet i Oslo). Der studerte jeg først matematikk og informatikk, og siden biologi, zoologi og marinbiologi. Min masteroppgave handlet om metallbindende proteiner i flerbørstemark. Jeg var opptatt av forurensning i havet. Forskningen til oppgaven gjorde jeg ved et område i Kristiansand som var svært forurenset med ulike metaller. Målet var å finne ut om børstemarkene hadde proteiner som beskyttet dem mot metall-forurensning og som kunne brukes som markører for slik forurensning.

Før masteroppgaven reiste jeg i ett år. Sammen med noen venner kjørte jeg en Landrover fra Norge til det sørlige Afrika.

Etter masteroppgaven, ville jeg fortsette å arbeide med det jeg brant for. Jeg søkte forskningsrådet om støtte, og fikk stipend til å ta en doktorgrad. De neste 3,5 årene jobbet jeg med forskning på metallbindende proteiner i torsk, også det for å forstå mer av hva som skjer når marine organismer utsettes for metall-forurensning. Jeg tok doktorgrad i marin økologi i 1992.

Etter doktorgraden fikk jeg jobb som forsker hos NIVA (Norsk institutt for vannforskning). Jeg jobbet der i 17 år. En stund hadde jeg en deltidsstilling på NMBU (Norges miljø- og biovitenskapelige universitet) i tillegg, og senere jobbet jeg både ved NIVA og UiO. Etterhvert var jeg mer og mer ved UiO, og til slutt endte jeg med full jobb og fast stilling der. Jeg jobber nå som professor ved Institutt for biovitenskap, i marin biologi og toksikologi. Toksikologi handler om hvordan giftige stoffer påvirker organismer.

ketil_hylland_pa_baten5.jpg

Havforsker Ketil Hylland på tokt med forskningsfartøyet, i Oslofjorden.
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jobben min består i hovedsak av forskning og undervisning. Som professor ved et universitet består rundt halve jobben av undervisning av studenter. Undervisningen er mer enn bare forelesninger. Jeg veileder også studentene under feltarbeid, laboratoriearbeid, med analyser og med skriving av deres masteroppgaver eller doktorgradsarbeid.

Jeg er opptatt av hvordan miljøgifter påvirker livet i havet, og det er rundt dette jeg driver min forskning. Som eksempel har jeg forsket mye på hvordan livet rundt oljeplattformer påvirkes av oljeutvinningen. For å gjøre dette må jeg få tak i fisk som lever i disse områdene. Jeg tar prøver av dem og sammenligner med prøver av fisk som lever i andre områder. Det er helsen hos fisken vi undersøker, og jeg har vært spesielt interessert i hvordan giftene de utsettes for påvirker DNA og hormoner.

En utfordring i dette arbeidet har vært å finne fisk som er helt «ren». Altså helt fri for gifter. Det finnes egentlig ikke lenger, og vi må strebe etter å finne så ren fisk som mulig for å ha et fornuftig grunnlag til sammenligning.

Noen av forsøkene våre foregår under såkalte kontrollerte former. Da får vi fiskeyngel fra en oppdretter, og vi vet hva de er utsatt for. Disse fiskene lar vi leve i forskjellige kar, og vi utsetter dem for ulike stoffer.

Etter at feltarbeidet er gjort, tar vi med prøvene til laboratoriet. Der behandles de slik at det er mulig å få informasjon ut av dem. Denne informasjonen registreres i datasystemer, og vi bruker det videre til å se etter sammenhenger mellom miljøgifter og helseeffekter hos fisken. Resultatene kan forklare lave forekomster av fisk, utryddelse av arter og ikke minst gi oss et varsel om at maten vi spiser kanskje inneholder miljøgifter.

Uavhengig av resultatet vi har etter forskningen, sendes dette til et av de internasjonale akademiske tidsskriftene. Det er viktig både nasjonalt og internasjonalt at vi deler resultatene av forskningen vår.

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket?

– For å jobbe som forsker bør du være nysgjerrig, villig til å arbeide mye i perioder, tenke analytisk og jobbe godt i sammen med andre. En forsker er ekspert innenfor sitt område, og du må derfor like å lese og lære for å bli forsker. Det kreves som regel en doktorgrad for å få jobb som forsker og det krever mange år med utdannelse. Du bør nok egentlig like skolearbeid. Skal du forske må du også være veldig interessert i faget ditt og ikke minst ha lyst til å finne ut noe som vi ikke vet fra før.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dersom du får jobb på et universitet, vil omtrent halvparten av jobben din være undervisning. Du bør ha evne til å lære bort, og ha et ønske om å utdanne nye folk innen faget ditt. Hvis du får jobb på et forskningsinstitutt vil du tilsvarende bruke tid på å skrive rapporter og til rådgivning.

Hva liker du best ved yrket ditt?

– Først og fremst jobber jeg med et fag som jeg synes er veldig spennende. Skal jeg velge ut noe som er spesielt kult, så er det å være på feltarbeid med forskningsfartøy. Jeg er på sjøen til sammen ca. tre uker hvert år.

Ellers synes jeg det er hyggelig å jobbe med studenter, og vi har et godt arbeidsmiljø både blant marinbiologer og ansatte på instituttet. Jeg liker også at jobben min er fleksibel.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når man jobber med forskning, må man hele tiden søke om penger til å finansiere prosjekter, blant annet fra det norske forskningsrådet og EU. Dette er nødvendig og er ofte interessant siden vi utvikler nye ideer, men det tar mye av vår tid.

dsc_0111.jpg

Havforsker Ketil Hylland jobber på laboratoriet iført engangshansker og hvit frakk.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du bør ha de ovennevnte egenskaper, og ha lyst til å lære slik at du vil ta den lange utdannelsen. Det er nok litt spesielt å jobbe som forsker, vi er spesielt interesserte og gir gjerne litt ekstra. Du må nok være ganske lidenskapelig til det du driver med.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Som forsker kan du jobbe på universiteter, og forskningsinstitutter. Du kan også jobbe i det private, for eksempel oppdrettsnæringen, i konsulentfirmaer eller i industrien. Interessen for kunnskapen du har er stor hos mange aktører. Havet er superaktuelt. Her ligger det enorme økonomiske interesser samtidig som vi må ta vare på miljøet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det koster ikke noe å studere i Norge, men man må vanligvis ta lån for å ha råd til å leve som student. Som doktorgradsstudent får man lønn, som øker etter at du har tatt doktorgrad. Neste lønnshopp kommer når du eventuelt blir professor. Dette endrer seg og det er forskjeller mellom fagområder og universiteter/institutter, men en professor tjener fra 6–700 000 kr i året og oppover. Lønnen er vanligvis høyere i det private næringsliv.

Hva er sjansene til å få jobb innen dette yrket?

– Det er mange jobbmuligheter for havforskere i Norge. De fleste er på forskningsinstitutter, men det er også noen på universitetene. På universitetet er det vanlig at man har midlertidig stilling i noen år før man eventuelt får fast jobb.

Tekst:
Hege Enersen Bjerkelien
    • Jeg er ute på sjøen med forskningsfartøyet vårt omtrent tre uker hvert år. Det er alltid stas å komme seg ut i felten.
    • Jeg er spesielt interessert i hvordan miljøgifter påvirker livet i havet.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser