Havforsker

Hvorfor valgte du å bli havforsker? 

– Som Arendalsgutt var jeg mye på sjøen og vokste opp med en fascinasjon for alt fra skyer til tidevann og strømninger. På skolen var jeg mest interessert i matte, men ante ikke hva jeg skulle bli. Jeg startet med å studere realfag for å få flest mulig valgmuligheter. Matematikk alene ble litt for teoretisk, og jeg valgte derfor geofysikk og meteorologi.

Etter en master i meteorologi dukket det opp en jobbmulighet på forskningsavdelingen på Meteorologisk institutt innen oseanografi. Siden den gang har jeg fortsatt å jobbe med havet og jeg har nå tatt en doktorgrad i oseanografi. Jeg flyttet hjem til Arendal og jobber nå som forsker på Havforskningsinstituttet. Jeg har ikke gjort spenstige karrierehopp, men har en veldig spennende jobb som forsker i ulike prosjekter. Forutsigbarhet og familievennlig arbeidstid har vært viktig for meg. Samtidig er jeg så privilegert at jeg forsker på min største hobby, nemlig selve havet.   

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg starter ofte en vanlig dag med å sjekke status på havmodellene vi bruker for å beregne strømforholdene i våre havområder. Det er ikke lett å forklare i detalj hva jeg gjør, men jobben er å forstå dynamikken i havet. Med ulike modeller kan vi simulere strømmer, temperatur, saltholdighet med mere.

Informasjonen kan for eksempel brukes til å beregne ulik biologisk produksjon i havet. Vi kan sette sammen informasjon som forteller noe om spredning av fiskeegg og larver, plankton, forurensing og smitte. Et eksempel på en parasitt vi kan beregne spredning av, er lakselus. Vi ser også på effekter av klimaendringer og en lang rekke andre ting. Modellene vi bruker gir en forenklet beskrivelse av virkeligheten, men siden det er umulig å måle alle steder i sjøen til enhver tid, så gir velfungerende strømmodeller en mulighet til å si noe om tilstanden i alle kyst- og fjordområder.

Jeg har et spesielt ansvar for modellering av strøm i kystsonen, Nordsjøen og Skagerrak. Det betyr at jeg passer på at vi får lagret de dataene vi trenger og sjekker jevnlig at modellene har produsert de resultatene de skal. Det er stor aktivitet ute på havet for å hente inn målinger og sammen med modelldata kan vi få en ganske komplett beskrivelse av det fysiske miljøet.

Norge har verdens nest lengste kyst, bare slått av Canada og vi har noen punkter langs kysten, hvor vi måler temperatur, saltholdighet og strøm. Men fordi så lite av havet måles, er havmodellene et viktig verktøy for å forstå hvordan bevegelsen er i havet.

Når jeg har fått et innblikk i hvordan de fysiske forholdene er, lagres det i store databaser som igjen kan koples mot problemstillinger som involvere mange ulike marine arter. Jeg jobber til enhver tid med cirka 10–20 forskjellige prosjekter. Prosjektene kan involvere situasjonen til ulike fisk, haiarter og lakselus, alle marine arter. Et typisk eksempel er problemet med lakselus i fjordene. Vi har utviklet en serie av modeller som brukes for å beregne hvor smittepresset fra lakselus er størst. Det er litt som en værvarsling om hvor lakselusen er og hvor den er på vei.

Jeg nevnte i begynnelsen at jobben min er komplisert å fortelle om og rundt middagsbordet er det få som spør meg hva jeg har gjort i løpet av dagen. Som forsker er det kjempeviktig å kommunisere, skrive vitenskapelige artikler og rapporter, og å møte andre forskere for å spre kunnskap og ideer. Det er viktig både nasjonalt og internasjonalt at vi deler resultatene av forskningen vår.

På Havforskningsinstituttet jobber jeg sammen med forskere og teknikere fra en lang rekke ulike faggrupper. Biologer, fiskeribiologer, marinbiologer og genetikere. Jeg vil si at hele næringskjeden er representert og vi mangler aldri problemstillinger å ta tak i. Det er fint å være i et miljø med mange fagområder. Det blir både sosialt og faglig prat som skaper trivsel og ideskaping.

Jeg har gode muligheter for å komme meg ut på sjøen og jobbe i felt, både på store forskningsfartøy og i småbåter. Her i Flødevigen har vi god tilgang til lettbåter vi bruker til å undersøke tang og tare, hummer, fisk eller gjøre enkle målinger.

Hva kreves for å kunne jobbe som havforsker? 

– En havforsker har minst en mastergrad i fysisk eller kjemisk oseanografi, marin geologi, marinbiologi, anvendt matematikk eller liknende. Hvis du skal jobbe som forsker, er det en forventning om at du gjennomfører en doktorgrad når sjansen byr seg. Noen får doktorgradsstilling på universitet, mens andre får delta i forskningsprosjekter som inkluderer en slik utdanningsstilling. Selv har jeg en master i meteorologi og en doktorgrad i fysisk oseanografi som jeg tok som en del av et større forskningsprosjekt ved Meteorologisk institutt i Oslo.

Jeg vil påstå at det er vanskelig å drive med forskning uten en stor faglig nysgjerrighet. Den må ligge til grunn for all mulig forskning. Et annet krav er å være, eller lære seg å bli god på formidling, både skriftlig og muntlig. Også tror jeg det vil være en styrke om man er god på å samarbeide med andre.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer ikke for de som ikke er glad i å presentere noe muntlig eller skriftlig. Det ligger i forskerrollen å prøve å se nye veier og områder. Man bør kunne se sammenhenger, og selv om mange kanskje tenker at man må ha en analytisk tankegang, så er det ikke nødvendigvis et krav for å bli en god forsker. En forsker er på folkemunne et distre rotehue, og selv om mange forskere kanskje er det, så er det mange mennesketyper som passer som forskere. Yrket passer nok ikke for de som ikke har en faglig kreativitet og nysgjerrighet. Uten det kan det bli kjedelig å være forsker.

Hva liker du best med å være havforsker? 

– Det aller beste er at forskningen vår har en nytteverdi for andre. Jeg har en fleksibel jobb, supre og kunnskapsrike kollegaer, og på toppen får jeg lønn for å drive med hobbyen min.

Hva liker du minst?

– Det går i overkant mye tid og arbeid bak en god søknad om finansiering av forskningsprosjekt til EU og forskningsrådet. Sånn er forskningsverden lagt opp, så det er bare å brette opp ermene og ta den delen av yrket også.

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Havforskningsinstituttet er den største arbeidsplassen for havforskere og kanskje også for fysisk oseanografer i Norge og en av de største marine forskningsinstituttene i Europa. Andre yrkesmuligheter er undervisning på høyskoler eller universitet, forskning i offentlige eller private forskningsinstitusjoner eller arbeid for ulike konsulentselskaper. Stadig flere jobber som konsulenter.

Hva kan man forvente i lønn som havforsker?

– En vanlig begynnerlønn i det statlige er et sted mellom 500 000 og 600 000 kroner i året. Lønnen er høyere i det private.

Hvordan er sjansene for å få jobb som havforsker?

– Per i dag er de gode for oseanografer, men jobbmulighetene svinger litt over tid.