Grafisk designer

Hvorfor valgte du å bli grafisk designer?

– Jeg har alltid vært kreativ og likt å tegne og lage ting, men det tok tid før jeg skjønte at jeg kunne bruke det i jobbsammenheng. Før jeg landet på grafisk design, studerte jeg blant annet fotografi, psykologi og IT og informasjonssystemer. 

Under IT-studiene hadde vi et fag om webdesign, og jeg merket at det virkelig traff noe i meg. Jeg kunne sitte til sent om kvelden og jobbe med designet av for eksempel presentasjoner, bare fordi jeg hadde lyst. Da skjønte jeg at dette var veien for meg.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jobben er ganske fleksibel, og jeg kan ofte legge opp dagene selv. Noen dager jobber jeg hjemmefra eller på kafé, men som oftest er jeg på kontoret sammen med kollegaene mine. Da starter jeg gjerne dagen med å se over hvilke prosjekter jeg skal jobbe med, og planlegge rekkefølgen ut fra tidsfrister.

Grafisk design er som regel prosjektbasert, så arbeidsdagene kan være ganske forskjellige. Jeg kan for eksempel starte med å skisse på en ny logo, sende forslag til en kunde, og så få en henvendelse fra en annen kunde som trenger endringer på en brosjyre. 

Det blir ofte mange små oppgaver i løpet av en dag, og det gjelder å kunne hoppe mellom dem og omstille seg raskt. Andre ganger får man fordype seg i én stor oppgave hele dagen.

Hvert prosjekt starter med noe vi kaller innsiktsarbeid. Det betyr at jeg prøver å finne ut hva kunden egentlig trenger, hvem målgruppen er, og hva som finnes fra før. Jeg undersøker hva konkurrentene gjør og samler inspirasjon. Noen ganger får man ideer mens man er ute og går, eller ser noe i byen som gir en tanke man kan bruke videre.

Etter innsiktsarbeidet begynner jeg å skissere ideer. Jeg starter ofte for hånd på papir før jeg går videre i de digitale verktøyene. Mange liker også å jobbe på nettbrett, men jeg liker papir. Så følger en mer konkret fase hvor jeg utvikler og justerer designet i samarbeid med kunden. 

Noen ganger bruker jeg hele dagen på én stor oppgave, mens andre dager er mer varierte. Det som er gøy, er at det ikke finnes én fasit, og jeg får være kreativ nesten hele tiden.

Hva kreves for å kunne jobbe som grafisk designer?

– Det finnes ulike utdanningsveier. Jeg tok en fagskoleutdanning i grafisk design i Oslo, men det finnes også utdanninger på bachelornivå. Fagskole er mer praktisk rettet, mens bachelorstudiet ofte bruker mer tid på teorien bak. Begge gir god kompetanse, men det viktigste er at man lærer å bruke verktøyene og utvikler en god visuell forståelse. 

Man må heller ikke ha formell utdanning. Mange lærer seg design på egen hånd gjennom kurs og selvstudier. Det finnes for eksempel mye bra opplæring på YouTube. Det viktigste er å ha en god portefølje med arbeid man kan vise til. Det er den som viser hva du faktisk kan.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man bør være kreativ, nysgjerrig og like å jobbe visuelt. Det er også viktig å være tålmodig og tåle ærlige tilbakemeldinger, både fra kollegaer og kunder. I design finnes det sjelden bare én riktig løsning, så man må like å utforske ulike veier.

Hvis du trenger faste svar og liker oppgaver med en tydelig fasit, kan det nok være frustrerende. Som designer jobber man mye med å løse problemer uten helt klare rammer. Da må du tørre å prøve og feile, og stå i at ting tar tid.

Hva liker du best med å være grafisk designer?

– Jeg elsker at jeg får være kreativ og skape noe nytt, og faktisk få betalt for det. Jeg liker også å samarbeide med hyggelige kunder og få gode tilbakemeldinger. 

I tillegg setter jeg stor pris på fleksibiliteten. Jeg kan jobbe hjemme, på kafé eller på kontoret, litt hvor det passer meg best.

Hva liker du minst?

– Tidspress kan være en utfordring, spesielt når man skal prøve å være kreativ på kommando. Kreativitet er ikke som en kran man bare kan skru på, så noen ganger kan det være vanskelig å komme i en god flyt. Heldigvis er kreativiteten litt som en muskel, så det er noe som kan trenes opp – men så blir den også sliten.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange retninger man kan ta. Noen blir art directors (kunstnerisk leder), mens andre spesialiserer seg innen UX-design (brukeropplevelse), tjenestedesign eller animasjon. Man kan jobbe med typografi og designe fonter, eller gå mer over i markedsføring hvor mange jobber med visuell identitet og merkevarebygging.

Jeg jobber i et mediebyrå, men det er også mulig å jobbe in-house, altså med grafisk design for bare én organisasjon. Mange jobber også frilans og trives med å jobbe for seg selv.

Hva tjener en grafisk designer?

– Startlønn for en nyutdannet grafisk designer ligger gjerne rundt 500 000 kroner i året. I løpet av de første årene etter studiene er det også vanlig at lønnen øker til mer enn det, avhengig av erfaring og hvor man jobber. Jeg tror gjennomsnittet ligger rundt 600 000, men det varierer også om man er frilanser, in-house eller jobber i byrå.

Hvordan er sjansene for å få jobb som grafisk designer?

– Det er mange som ønsker å jobbe som grafisk designer, så det er en del konkurranse. Spesielt for nyutdannede kan det være vanskelig, fordi man også konkurrerer mot de erfarne. 

Mange begynner som frilansere eller i deltidsstillinger for å bygge erfaring. En god portefølje er det viktigste verktøyet man har for å skille seg ut i konkurransen.

Hvordan påvirkes grafisk design-yrket av kunstig intelligens?

– KI har hatt stor påvirkning på faget, og er noe som fremdeles er med på å forme hvordan man jobber som designer. Med verktøy som kan generere ulike skisser, idéer og layouts på sekunder, er det viktig å holde seg oppdatert på hvilke verktøy som finnes, og hvordan man kan utnytte disse for å henge med i utviklingen.

KI kan effektivisere arbeidet man gjør, men ettersom det er tilgjengelig for hvem som helst (også ikke-designere), blir det enda viktigere å finne konsepter og idéer som skiller seg ut og treffer målgruppen. Man bør altså passe på å ikke lene seg for mye på slike verktøy, og tenke litt annerledes.

De fleste designprogrammer som brukes i dag, oppdateres stadig med nye KI-funksjonaliteter. Det kan være med på å effektivisere arbeidet, visualisere idéer, og gjennomføre oppgaver som tidligere krevde større forståelse for programvaren. Dette kan gjøre det lettere å komme inn i faget uten så mye erfaring, men gjør samtidig at det blir en høyere terskel for hva som regnes som «godt» design, og man må derfor jobbe mot å ikke forsvinne i mengden.

Jeg synes også det er viktig å ta stilling til etikken rundt KI, sette seg inn i problemstillingen av hvordan det faktisk fungerer og hvordan bruken av KI påvirker fagfeltet og miljøet.