Glassblåser

Hvorfor valgte du å bli glassblåser?

– Det var mer en vei jeg gikk enn en beslutning jeg tok en dag. Jeg har alltid hatt interesse for kunst. Som tenåring dro jeg mye på museum, og senere studerte jeg kunsthistorie på universitetet. 

Samtidig har jeg alltid likt å lage ting med hendene. Jeg lagde smykker og begynte å lodde da jeg var 13 år, og det var noe av det beste jeg visste.

Etter hvert forstod jeg at jeg likte bedre å jobbe praktisk enn bare å lære om kunst. Jeg tok mange kveldskurs i blant annet keramikk, maling og tegning for å teste ulike retninger. Men jeg savnet et tydelig forhold til materialet, og ingen av teknikkene føltes helt riktige. 

Da jeg fikk muligheten til å ta en utdanning i blyglasshåndverk i Frankrike, forstod jeg at dette var materialet jeg ønsket å jobbe med. Videre fordypet jeg meg i faget ved å ta en treårig utdanning ved Riksglasskolan i Sverige.

Da jeg kom tilbake til Norge, begynte jeg å utvikle min egen praksis. Samtidig måtte jeg ha en jobb ved siden av, noe som er ganske vanlig i kunstneriske yrker. Jeg jobbet flere år deltid på IKEA, ofte på kvelder og i helger, mens jeg fortsatte å utvikle meg som glasskunstner i eget atelier.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg står opp halv sju hver dag og er vanligvis på jobb før klokken ni. Det første jeg gjør når jeg kommer på verkstedet er å sjekke temperaturen i avspenningsovnen. 

Alt glasset vi har produsert dagen før ligger der etter sakte avkjøling over natten. Dette er en viktig del av prosessen for at glasset ikke skal sprekke. Vi tar ut glasset og så venter vi på at ovnen når riktig temperatur igjen før vi kan starte produksjonen. Rundt klokken halv elleve begynner vi vanligvis å blåse glass.

Produksjonen planlegges ofte dagen før, men vi kan også justere planene underveis. I noen perioder produserer vi mot en utstilling, mens vi i andre perioder lager objekter vi har fast i butikken. Når disse begynner å gå tomme, må vi fylle opp lageret. 

Noen ganger får vi også spesifikke bestillinger. Hvis for eksempel Nasjonalmuseet ønsker en serie med vaser i en bestemt stil, må vi prioritere det arbeidet. Vi setter også av tid til å teste nye ideer. Da kan vi bruke en time eller to på å prøve ut nye design, farger eller størrelser på produkter vi allerede lager.

Når vi blåser glass jobber vi ofte i team. Én person er hovedglassblåser på objektet, mens de andre fungerer som assistenter. Det er viktig at kommunikasjonen mellom oss er tydelig og rask, slik at alle forstår hva som skjer underveis i prosessen.

Mange glassverksteder er både verksted og butikk. Når et objekt først er i produksjon kan vi ikke legge det fra oss før det er ferdig, og derfor må vi ofte være flere som jobber sammen.

Noe av arbeidet inkluderer også administrative oppgaver, som å svare på e-post, gjøre regnskap, markedsføring eller ordne ting i butikken. Vi må også vedlikeholde verkstedet og holde lokalet rent.

Hva kreves for å kunne jobbe som glassblåser?

– Glassblåsing er et yrke man ikke kan lære gjennom bøker. Man må bruke tid, øve og lære å forstå materialet gjennom erfaring. Det er noe som må jobbes inn i kroppen.

Det finnes to hovedveier inn i yrket. Den ene er å få lærlingplass hos en glassblåser i Norge i tre år som fører til fagbrev. Mange velger denne veien, og det fungerer godt.

Den andre veien er å studere ved Riksglasskolan i Sverige, som ligger i Nybro. Denne skolen er godkjent av Lånekassen i Norge. Der får man blåse glass hver dag og får tid til å prøve, feile og lære å kjenne materialet. 

Skolen tilbyr blant annet et toårig nordisk program i glassblåsing, og man kan også ta et tredje år med fokus på glasskunst og design hvor man utvikler egne prosjekter og uttrykk. Det var gjennom denne skolen jeg fikk praksisplass og senere jobb da jeg kom tilbake til Norge.

Samtidig innebærer yrket mange roller. Jeg er glassblåser, men også glasskunstner, og i perioder også regnskapsfører og markedsfører. Hvis man starter eget verksted må man håndtere mange oppgaver selv. 

Noen velger å starte egen bedrift, mens andre jobber som glassblåsere i etablerte verksteder. Det viktigste er å være ærlig med seg selv om hvordan man ønsker å jobbe.

Hvem passer dette yrket for?

– Glassblåsing er et fysisk yrke. Man må være i bevegelse gjennom dagen, selv om man ikke trenger å være toppidrettsutøver.

Det passer for personer som trives med praktisk arbeid og ikke nødvendigvis ønsker en stillesittende kontorjobb. Samtidig er kommunikasjon veldig viktig. På verkstedet jobber vi tett sammen og må kommunisere tydelig under arbeidet. For eksempel kan man si: «Nå går jeg bak deg med en pipe med glass», slik at ingen blir brent. God kommunikasjon er derfor også en del av HMS.

Hva liker du best med å være glassblåser?

– Det jeg liker best er rett og slett å jobbe med materialet og håndverket. Jeg er helt forelsket i glass som materiale. En stor del av praksisen vår handler om materialet vi jobber med, men også om menneskene rundt oss.

Glassmiljøet i Norge er ganske lite, og vi opplever ofte at vi er kollegaer mer enn konkurrenter. Vi har en organisasjon for norske glasskunstnere, og vi hjelper gjerne hverandre når det oppstår problemer. Hvis for eksempel en ovn går i stykker, kan man spørre andre om råd eller erfaringer. Det føles litt som en stor familie.

Hva liker du minst?

– Glassblåsing kan være et krevende yrke. Man må være forberedt på perioder med uregelmessig inntekt, og det kan ta tid å etablere seg.

Produksjon er også kostbart. Utstyr er dyrt, og det krever vedlikehold og reparasjoner. I tillegg kommer kostnader til strøm og gass. Glassmaterialet bestiller vi ofte fra Sverige. Det er kortreist og av høy kvalitet, men det er fortsatt en betydelig kostnad.

Derfor er lidenskapen for faget viktig. Yrket kan se veldig gøy ut utenfra, men man må være villig til å jobbe hardt for å gjøre det til en del av hverdagen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange ulike teknikker innen glassfaget. Noen spesialiserer seg på glassliping, for eksempel på Hadeland, hvor det finnes en egen avdeling for dette. Andre utvikler seg videre innen ulike glass- og kunstteknikker. 

Man kan også jobbe med formidling, for eksempel ved å holde kurs eller demonstrasjoner for publikum. Noen jobber som gjestelærere ved skoler, eller med å introdusere håndverk til barn og unge.

Man kan også jobbe organisatorisk, for eksempel i fagorganisasjoner for glasskunstnere eller kunsthåndverkere, og bidra til det fagpolitiske arbeidet i bransjen.

Hva tjener en glassblåser?

– Inntekten kan variere mye. Noen starter på et nivå nær minstelønn, og mange må investere i eget utstyr før de kan begynne å ta ut lønn. Når man blir mer etablert kan inntekten bli bedre.

Det kan også være lurt å plassere verkstedet et sted hvor det er mennesker og turister, slik at man også kan selge produkter direkte til publikum.

Hvordan er sjansene for å få jobb?

– Det er et lite miljø, men det finnes muligheter. Gjennom nettverk i glassmiljøet kan det av og til dukke opp stillinger hos etablerte verksteder.

Jeg valgte selv å starte eget verksted, men jeg hadde også mulighet til å bli ansatt.

Det er ganske vanlig at man må være fleksibel i starten. Noen jobber finnes for eksempel i Tromsø eller Lofoten, så man må være villig til å flytte eller reise de første årene.