Geokjemiker Belinda Flem

YrkesintervjuGeokjemiker favoritt ikon

Arbeidsdagen er sesongavhengig. På våren og sommeren begynner feltsesongen.

Belinda Flem
55 år
Geokjemiker
Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Trondheim

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig, og veien ble til mens jeg gikk. Etter videregående begynte jeg å studere kjemi ved Bergen ingeniørhøyskole. Da jeg var ferdig der hadde jeg et år hvor jeg jobbet i næringsmiddelkontrollen på Fosen. Der så jeg både kjemisk og bakteriologisk på vann og næringsmidler. Jeg så at vannet på ulike områder på Fosen hadde ulik kjemi, gjennom vannkartlegging.

Jeg synes det var veldig spennende å se hvordan det hang sammen med geologien i området, derfor valgte jeg å studere videre ved Norges tekniske høgskole. Der studerte jeg fysikalsk kjemi. Jeg har alltid likt å studere, så da jeg var ferdig med sivilingeniørstudiet gikk jeg videre for å ta en doktorgrad. Da så jeg på elektrodeprosessen i aluminium elektrolyseceller, og råmaterialet som blir brukt i aluminiumsproduksjon.

Etter studiene fikk jeg jobb på laboratoriet hos Norge Geologiske Undersøkelser (NGU). Der analyserte vi geologiske prøver av berggrunn og løsmasse. Etter noen år på labben hadde jeg lyst å begynne å tolke analyseresultatene fra ulike prøvematerialer, ikke bare analysere de. I dag gjør jeg både feltarbeid, tolkning og analyse av resultat, og jeg er lagleder for geokjemikerne og hydrogeologene på NGU. 

geokjemiker_belinda_flem_2.jpg

Geokjemiker Belinda Flem på Svalbard
Lisens: 
All rights reserved.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen er sesongavhengig. På våren og sommeren begynner feltsesongen. Den strekker seg fra mai til oktober. Da er vi mye ute i skog og mark for å ta prøver. Hvis det er vaskelig å komme til langs veien, flyr vi helikopter dit vi skal ta prøvene.

Flere i mitt lag har allerede dratt ut i felt. De første dro for en uke siden. De skulle ta grunnvannsprøver over store deler av Norge, for å se på kvaliteten til grunnvannet og om det er påvirket av forurensing fra jordbruk eller urban aktivitet. En annen gruppe drar ut denne uken for å ta jordprøver, både over og under marin grense. Disse prøvene er til et prosjekt hvor vi ser på tilgjengelig kalk i løsmassene, og måler resultatet opp mot biologisk mangfold. Om tre uker drar enda en gjeng ut. De skal ta jordprøver i Hedmark. Det er en del av et nasjonalt kartleggingsprogram, for å kartlegge naturlig bakgrunn i jord. Hvis man vet hva som er naturlig bakgrunn, ser man også hvor det finnes unormalt høye konsentrasjoner av et grunnstoff. Dersom det for eksempel er kobber eller sink, kan det være interessant å foreta tettere prøver for å se på den mineralske forekomsten og om den kan være drivverdig. Resultatene av disse prøvene kan også for eksempel bli brukt i forhold til forurensning. Prøvene kan også gi indikasjoner på hvor det er høye konsentrasjoner av arsen eller kadmium, som man ikke vil ha i mat som dyrkes.

Når feltsesongen er over må prøvene tørkes og prepareres for analyse. På vinteren er det mye skriving og tolking av data når svarene på analysen kommer. Dataen skal tolkes riktig og publiseres. Som geokjemiker jobber man mye med kart, og vi bruker en god del tid på å lage korrekte kart. Det vi gjør er veldig interdisiplinært. Hver dag er det flere fagretninger som jobber sammen. 

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg har studert kjemi og har en doktorgrad. Man bør være glad i naturfag og andre realfag. Man bør generelt være begeistret for jobben sin. Det er en fordel å være god på kart. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det synes jeg er et vanskelig spørsmål å svare på. Jeg har til og med folk i gruppen min som i utgangspunktet er utdannet sekretær, men fortsatt har blitt lært opp til å bli en god feltarbeider. Jeg tror kanskje dette yrket passer for alle, nettopp fordi det er så allsidig. Noen fysiske utfordringer kan gjøre feltarbeid svært vanskelig, men da kan man likevel hjelpe til å tolke data. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best er det tverrfaglige. Jeg føler at jeg lærer nye ting hver dag, fordi jeg kan jobbe med folk som har studert andre ting enn meg selv, og har andre synsvinkler på ting. Det er så mye vi ikke vet om naturen og hvordan stoffene beveger seg mellom jord, biosfære og atmosfære. Potensialet for å lære noe nytt er til stede hele tiden. Jeg liker å koble data fra andre fagretninger sammen med våre, for å få nye bilder av hva som skjer i naturen. Det synes jeg er kjempespennende!

Ikke minst liker jeg det å kunne gi data samfunnet etterspør. Ikke bare rådata, men data som er ferdig tolket, slik at mottaker ikke trenger å ha samme bakgrunn som oss for å forstå dataen, men kan bruke den direkte inn i sine oppgaver. Det er veldig givende!

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er at vi har begrenset med ressurser. Det er ikke alltid vi har nok midler til å gjør alle de studiene vi ser at vi gjerne skulle ha gjort. For eksempel har vi et samarbeid med Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM). Vi gjør risikovurderinger på ulike ting med tanke på mattrygghet, blant annet på landbruksjord og gjødsling. Der mangler man geokjemidata på noen områder. Jeg skulle veldig gjerne hatt midlene til å gjennomføre en full kartlegging av landbruksjord, slik at vi hadde et bedre datagrunnlag til å vurdere disse risikoene. Det er så mye man gjerne vil ha gjort, men så strekker ikke alltid tid eller midler til. 

geokjemiker_belinda_flem_4_2.jpg

Geokjemiker Belinda Flem sitter på huk ute og henter inn prøver.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale denne jobben for alle som er nysgjerrige på hvordan naturen fungerer. Man må være begeistret for å lære nye ting, og like å formidle det man oppdager. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Utenom NGU kan man jobbe i konsulentbransjen, i miljøetaten og som arealplanlegger i kommunen. Ellers så kan man jobbe med prospektering eller leting etter mineralforekomster. Man kan også undervise på skole eller universitet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det kommer an på om man jobber privat eller i offentlig sektor. Som nyutdannet i offentlig sektor vil jeg tro man ligger på cirka 500 000 kroner i året. Det vil stige etter hvert. Det kommer også an på om man har mastergrad eller doktorgrad. Utdanning og ansiennitet teller inn på lønnen.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror sjansene for å få jobb innen dette yrket er rimelig bra. Studer det man har interesse for, så får man seg alltid en jobb! Det gjelder i dette yrket og. 

Tekst:
Aleksandra Olsen
    • I feltsesongen er vi mye ute i skog og mark for å ta prøver
    • På vinteren er det mye skriving og tolking av data når svarene på analysen kommer.

Yrkesbeskrivelser

Utdanningsbeskrivelser