Geokjemiker

Hvorfor valgte du å bli geokjemiker?

– Jeg hadde egentlig ingen planer om å bli geokjemiker. Jeg var veldig interessert i naturfag og valgte derfor å studere geologi. Etter masteren begynte jeg i petroleumsindustrien og fikk etter hvert tilbud om å ta en doktorgrad som inneholdt mye geokjemi. Geologi og geokjemi hører sammen. Selve faget er geologi, men analysemetodene er kjemiske.

Jeg ville jobbe med tyngre geofaglige spørsmål og det passet meg perfekt å ta en doktorgrad innen geokjemi. Noen ganger spør jeg meg selv om jeg ville valgt det samme om igjen, og svaret er ja. Å forske på miljø er et viktig tema som har betydning for alle.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En kortversjon av jobben min er å kartlegge og løse problemer knyttet til forurensing i jorden. Som rådgiver og forsker hjelper jeg kunder og samarbeidspartnere med å finne ut om det er forurenset grunn eller vann som kan være en helse- og miljørisiko. Akkurat nå jobber jeg med håndtering av gruveavfall. Kundene er alt fra offentlige etater til private utbyggere som har, eller mistenker at de har et forurensningsproblem som de trenger hjelp til å kartlegge eller utbedre.

Det første jeg gjør når jeg får et prosjekt er å gjøre meg kjent med problemstillingen. Deretter drar jeg som regel ut i felt, kartlegger området, og tar prøver av løsmasse, fjell og vann. Vi bruker alt fra gravemaskiner til hakke og spade for å samle inn løsmasse. Vi gjør alltid en sannsynlighetsvurdering for nivået av forurensing. Er det langs en motorvei vet vi at det er forurenset. Er det et urørt område er risikoen mye mindre.

Når prøvene er analysert på et laboratorium ser vi på forurensingsgraden og miljørisikoen. Reglene for hva som er akseptabelt nivå er strenge, men det tillates for eksempel høyere grad av forurensning på et fabrikkområde enn under en barnehage. Vår rolle er å komme med innspill til tiltak som kan gjøre situasjonen bedre.

Typen forurensing deles i to kategorier, det skilles mellom metaller og organiske miljøgifter. Organisk forurensning kan være for eksempel olje eller PCB. Metaller er for eksempel bly og kobber. Ut ifra grad og type forurensing foreslår vi ulike tiltak. Et tiltak kan være å grave opp massene og erstatte de med rene masser. Andre løsninger er å dekke til området, lage ulike renseløsninger eller gjøre en kombinasjon. Kundene får vanligvis en miljørisikovurdering, tiltaksrapport og en sluttrapport som viser hva som er funnet, hva som er gjort og hva som ligger igjen.

Mitt spesialområde er syredannende bergarter som svartskifer og sur gneis. De kan være en stor belastning for miljøet, bygninger og annen infrastruktur når de håndteres feil. Det er i disse jobbene jeg virkelig får bruk for min geokjemi-kunnskap. Som konsulent jobber jeg ikke bare med spesialfeltet mitt, men med mange typer oppdrag. Ingen prosjekter er like og jeg jobber ofte tverrfaglig med for eksempel geoteknikere og vanningeniører.

Jeg sitter mer på kontoret enn jeg er i felt og liker godt kombinasjonen av å jobbe ute og inne.

Jeg har også en 20 prosent stilling som førsteamanuensis på UiO. Jeg underviser i faget miljøgeologi til både bachelor og masterstudenter og veileder studenter. Det betyr at jeg er i Oslo et par dager i måneden, og en sammenhengende uke per semester.

Hva kreves for å kunne jobbe som geokjemiker?

– Jeg tok en master i geologi og deretter en doktorgrad i geokjemi som ga meg forskerkompetanse. De fleste rådgiverne og forskerne i NGI (Norges Geotekniske Institutt) har enten master eller doktorgrad, men det er ikke et krav.

En bachelorgrader som inneholder matte, kjemi, fysikk og geologi er en god begynnelse på en mastergrad i geokjemi.

Jeg tror at en genuin interesse for natur og realfag er viktig for å trives.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Man må ikke være en bestemt type person. Selv er jeg ikke spesielt god i matte, men bedre i kjemi og naturfag. Å være nysgjerrig av natur er en god egenskap og det er en klar fordel å være analytisk anlagt. Videre er det å like å løse problemer og finne gode løsninger selve grunnmuren i en jobb som denne. Man bør like å jobbe tverrfaglig.    

Liker du mer repetitivt arbeid og ønsker å drive med noe praktisk håndverk så passer ikke dette.

Hva liker du best med å være geokjemiker? 

– Det gode arbeidsmiljøet er veldig viktig for meg. Jeg trenger å lære nye ting og se resultater av det jeg gjør. Varierte arbeidsoppgaver og tilrettelegging for personlig utvikling, gjør at jeg trives veldig godt.

Hva liker du minst?

– Som rådgiver og forsker jobber jeg innenfor et budsjett og det betyr at jeg ikke kan dykke så dypt inn i stoffet, og bruke så mye tid som jeg ønsker.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Geokjemi er et stort fagfelt og det er muligheter i mange bransjer. Mange jobber i olje og gass industrien, i miljøetater, med mineral-leting, gruvevirksomhet, i det offentlige, i NGI som konsulent, eller med undervisnings- eller forskerstillinger ved universiteter og høgskoler. Geologi er et fag på videregående så det er mulig å bli lærer.

Hva kan man forvente i lønn som geokjemiker?

– Som nyutdannet er lønnen cirka 600 000–650 000 kroner i året. Den stiger med ansiennitet og ansvar.

Hvordan er sjansene for å få jobb som geokjemiker?

– De er gode. Jeg er et eksempel på at utdanning er en grunnmur å bygge videre på. Det er ofte smart å tenke litt utenfor boksen.