Flyktningkonsulent

Hvorfor valgte du å bli flyktningkonsulent? 

– Jeg valgte dette yrket først og fremst på grunn av min utdanningsbakgrunn og fordi jeg vet hvordan det er å være flyktning i et nytt og ukjent land. Jeg pleier å si at ingen velger å være flyktning. 

Image

Foto: Hjartdal kommune

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag er fra klokka 07.45-15.30. Det hender jeg jobber etter denne tiden eller i helgene fordi jeg har lederansvar.

Jeg jobber i flyktningtjenesten i Hjartdal kommune, som ligger under oppvekstavdelingen. Vi har et godt samarbeid med alle avdelinger, og avdelingene bidrar slik at flyktningene får et sted å bo. Vi bosetter ofte store familier med mange barn som skal på skole og i barnehage. Da er det behov for tverrfaglig samarbeid. Flyktningene trenger mer støtte og veiledning i første fase av bosetting, og da er det viktig med tett oppfølging og samarbeid. 

Voksenopplæringen er en del av flyktningtjenesten. Da får alle som har behov for å lære seg norsk tilbud om å gå på kurs. Vi har ulike klasser hvor elevene plasseres etter hvilket nivå de er på. Elevene ved voksenopplæringen deltar også i språkpraksis. Målet med språkpraksis er at elevene skal lære om arbeidsliv i Norge samtidig som de trener på å snakke norsk. Våre elever kommer fra ulike land. De fleste kommer fra Ukraina, men vi har også tatt imot flyktninger fra Syria, Kongo og Sudan. 

Vi har nylig startet opp et prosjekt som heter Hjarte Kafe, og det er en kafeteria hvor flyktningene kan lære om arbeid og trene på å snakke norsk. Kafeteriaen er et samarbeidsprosjekt med Telemark fylkeskommune. Vi har også et prosjekt i helseavdelingen i kommunen hvor vi lærer opp flyktningene som ønsker å jobbe i helse. 

For å klare å følge opp både barn og voksne, er vi et team på seks personer, inkludert voksenopplæringen. Vi har en programrådgiver med ansvar for oppfølging og saksbehandling etter integreringsloven. I tillegg har vi to miljøterapeuter som bidrar med bosetting og oppfølging av barn etter skoletid. Alle gjør mye av alt, men vi har våre hovedoppgaver og ansvar. 

Mine hovedoppgaver er koordinering av tjenesten, og jeg har det overordna ansvaret for flyktningtjenesten. Kollegaene mine har mer fokus på etablering og oppfølging på personlig nivå. Jeg er ute i felt når det er behov for det, men det er mest kontorarbeid og møter. 

Hva kreves for å kunne jobbe som flyktningkonsulent? 

– Av formell kompetanse er det viktig med noe innenfor helse- og sosialfaglig bakgrunn, og noe innenfor pedagogikk. Jeg er utdannet sosionom og har satset på videreutdanninger. I tillegg til bachelorgrad har jeg tatt videreutdanning i arbeidsinkludering, prosjektledelse og arbeidsrett. 

Det å jobbe med mennesker krever mer enn bare utdanning. Det krever forståelse av hvordan omgivelsene påvirker oss i ulike faser av livet. Jeg har selv vært flyktning og jobbet i flyktningleir i Afrika og på asylmottak i Norge. Jeg har også jobbet med mennesker i stressende livssituasjoner i mottak, som faktisk ikke vet om de får bli i Norge eller om de blir hentet dagen etter. Da krever det mer enn bare utdanning. Hovedoppgaven er å stå opp for de «svakere» i samfunnet. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Å være flyktningkonsulent passer for folk som interesserer seg for andre mennesker fra ulike kulturer. Du må være god på å bygge relasjoner og ha stor kapasitet til å tilpasse deg ulike situasjoner. Det er viktig med selvinnsikt. 

Dette yrket passer ikke for folk som ikke er interessert i å være en støtte for minoritetsgrupper. 

Hva liker du best med å være flyktningkonsulent? 

– Det beste med jobben er å kunne gjøre noe som betyr noe for folk som skal inn i det norske samfunnet. Som tidligere nevnt er det ingen som velger å være flyktning, og det er en stor påkjenning som ingen bør utsettes for. Krigsminner sitter i livet ut. Å bidra til at folk i slike situasjoner får en god og solid start i Norge, gjør at de i ettertid kan ta en formell utdanning og skaffe seg en kvalifikasjon. 

Utdanning øker mulighetene for å komme i arbeid, samtidig som den gir mennesker forutsetninger for å delta aktivt i samfunnet og forsørge seg selv. 

Hva liker du minst? 

– Jeg liker minst hvis folk er dømmende mot utenlandsk kultur. Det kan være alt fra barndom og oppvekst, til hvordan maten lages. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes flere muligheter hvor du kan jobbe som flyktningkonsulent. Du kan jobbe i NAV, asylmottak, og ikke minst i skolesektoren. Det er også mulighet til å jobbe internasjonalt i ulike bistandsorganisasjoner som Norad og flyktninghjelpen. 

Hva kan man forvente i lønn som flyktningkonsulent?

– En flyktningkonsulent tjener cirka 630 000 kroner i året, men det varierer ut fra utdanningsnivå, ansvarsområdet og ansiennitet – altså hvor lenge du har jobbet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som flyktningkonsulent?

– Jeg tror det er gode muligheter for å få seg jobb, men det er viktig å være klar over at selv om det er en åtte til fire-jobb, stilles det store krav til deg som person. Det kan være krevende å skille mellom jobb og privatliv, nettopp fordi grensene lett viskes ut. 

Mange opplever et behov for å være tilgjengelige også utenfor arbeidstid – for eksempel ved å svare på meldinger eller telefoner som egentlig kunne ventet til neste dag. Det handler ikke nødvendigvis om forventninger fra arbeidsgiver, men om et indre driv for å være til stede og gjøre en god jobb. Derfor er det viktig å være bevisst på egne grenser for å unngå at jobben tar overhånd.