Filolog

Hvorfor valgte du å bli filolog? 

– Jeg tok fransk, spansk og latin på videregående og ble veldig fascinert av likhetene og forskjellene mellom disse språkene. Da jeg oppdaget at det fantes et universitetsfag som het romansk filologi, som handlet om å sammenlikne nettopp de ulike romanske språkene, var det et opplagt valg for meg. Der kunne jeg fordype meg i hvordan disse språkene har utviklet seg fra latin til moderne språk.

Interessen for språk startet da jeg var rundt ti år. Stefaren min drev og lærte seg italiensk ved hjelp av en bok som het Buongiorno, Italia! og jeg hang meg på og bøyde verb sammen med han.

Image

Foto: Høgskolen i Østfold

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En filolog er en språkviter, og i dagens samfunn jobber filologer og språkvitere ofte i kombinerte undervisnings- og forskningsstillinger i høyere utdanning, slik jeg gjør. Så da er en typisk arbeidsdag å forberede undervisning i språk, i mitt tilfelle spansk. 

En typisk arbeidsoppgave er å lage en PowerPoint som beskriver et grammatisk fenomen i spansk med eksempler og teori. Dette undervisningsarbeidet skiller seg ikke så mye fra det andre språkvitere gjør. 

En periode underviste jeg i språkhistorie for andreårsstudenter, og da brukte jeg eldre tekster og inkluderte litt ren filologi. De eldre tekstene er jo manuskripter som er skrevet for hånd. Det gir en helt annen opplevelse å studere dem, enn når man leser en «vanlig» tekst.

Samme dag eller en annen dag kan jeg jobbe med forskning. I min stilling bruker jeg 30 prosent av tiden på å forske, og 70 prosent av tiden på undervisning.

I forskningsarbeidet mitt er datamaterialet håndskrevne tekster, men mange av dem er transkribert til vanlig tekst, og sånt arbeid er det filologer som gjør. Mitt eget spesialfelt er middelalderen, og særlig manuskripter som på ulikt vis belyser språksituasjonen i Spania mellom Romerrikets fall og Cervantes. Det var han som skrev Don Quijote. Fram til 1100-tallet er de fleste skriftlige kildene på latin, etter det blir de skrevet på gammelspansk.

Noe av det jeg har interessert meg for er hvilket talespråk vi kan skimte bak disse to ulike skriftkulturene. For selv om overgangen fra et skriftspråk til et annet kan virke brå, er talespråksutviklinga en langsom, men stadig prosess. For å si det enkelt så kan alltid en bestemor forstå sitt eget barnebarn, uavhengig av om verden rundt har endret på hvordan språket blir skrevet.

I det siste arbeidet jeg har gjort har jeg vært på utkikk etter et spesielt grammatisk ord og hvordan det brukes i en bibeloversettelse fra tidlig på 1400-tallet. Dette ordet vet vi ikke helt hva betyr, altså hva slags grammatisk funksjon det hadde, så jeg forsøker å finne ut av det. 

Andre filologer har allerede transkribert manuskriptet til vanlig tekst for meg, sånn at jeg kan søke i teksten. Så da søker jeg og finner eksempler og flytter eksemplene over i et Excel-dokument der jeg analyserer dem. Da finner jeg ut for eksempel hva slags verbtype dette ordet opptrer sammen med. Jeg ser også etter om det er andre trekk ved setningene der ordet opptrer som gir meg mer informasjon om bruken og betydninga.

Dette høres sikkert ut som om det ikke har noen nytte for folk flest, men det er denne typen arbeid som gjør at vi i dag vet så mye om språk som vi vet. Språk har nemlig visse felles trekk. Det betyr at det man finner ut om et gammelt språk kan vise seg å være tilsvarende noe som finnes i et nålevende språk på en øy i Asia, for eksempel. Så da kan vi sammenlikne og lage bedre beskrivelser av menneskespråk på den måten. 

Hva kreves for å kunne jobbe som filolog? 

– For å ta romansk filologi den gang jeg var student, så måtte man ha latin og et romansk språk fra før. Så jeg har latin og fransk grunnfag, spansk mellomfag og romansk filologi grunnfag og senere hovedfag, som det het den gangen. 

Mens jeg tok hovedfag, fikk jeg anledning til å bo et år i Roma og delta på et middelalderkurs for studenter fra hele Europa. Det var veldig spennende, og vi fikk lov til å besøke Vatikanbiblioteket som er kjent for å ha mange flotte manuskripter. Og så lærte vi oss italiensk og ble kjent med romersk kultur. 

I dag kan man studere filologi som en del av en bachelor eller master ved enkelte studiesteder. Det finnes for eksempel både romansk filologi, norrøn og keltisk filologi og klassisk (gresk og latin) filologi ved UiO.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– For å være filolog må du synes det er spennende med historie, og kunne leve deg inn i hvordan folk tenkte før. Det passer for personer som interesserer seg for språk, skrifter og detaljer. 

Det er en fordel om du er ganske tålmodig også. Det går ofte lang tid uten at det skjer så mye spennende. Men så plutselig finner man noe – et eller annet som gjør at man skjønner at man må endre hypotesen sin eller at man kommer et skritt videre. Da er det veldig gøy.

Hvis du ikke liker å jobbe alene, er filolog antagelig ikke det beste valget. 

Hva liker du best med å være filolog? 

– Jeg synes det er veldig givende å forstå at vi er en del av en lengre historie, og at vi ikke er så annerledes fra folk for tusen år siden som vi kanskje tror. Jeg liker å lese om hva de var opptatt av og forsøke å sette sammen et større bilde av fragmenter som jeg har til rådighet. 

De store øyeblikkene er ofte når jeg plutselig skjønner noe – aha, er det sånn det henger sammen! Eller jeg leser en artikkel om noe helt annet og så plutselig ser jeg relevansen for det jeg holder på med selv. Sånne sammenhenger mellom ulike språk eller ulike kulturer eller ulike tider synes jeg er kjempespennende. 

Hva liker du minst? 

– Jeg er ikke så glad i alt det administrative som stillingen min fører med seg, alle systemene man må bruke og alle de ulike kanalene som det kommuniseres i. Det stjeler tid fra det jeg synes er viktig, nemlig studentene og forskninga.

Image

Foto: Kari Anne Fange

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Filologer har kunnskap om språk, kultur og historie. Den typen kunnskap er verdsatt i de fleste yrker, men dersom man vil jobbe som filolog så er nok det først og fremst innenfor høyere utdanning man jobber, eller i skolen. Noen kan få jobb ved steder som forvalter skriftsamlinger, slik som Nasjonalbiblioteket. 

Hva kan man forvente i lønn som filolog?

– Rundt 850 000 kroner er min årslønn. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som filolog?

– Det er ikke veldig lett å få jobb som ren filolog. Sjansene for å få en stilling innafor språk, litteratur eller historie ved en institusjon for høyere utdanning er dessverre ikke så veldig stor. 

Kunnskapen man tilegner seg gjennom å studere filologi er verdifull nesten uansett hva man blir, tenker jeg. Det er et skikkelig dannelsesfag. Og før eller senere vil humanistiske fag bli i vinden igjen. Vi kan jo ikke fortsette å utvikle oss i en så menneskefiendtlig retning som vi gjør nå hvis vi skal ha noe håp om å overleve som art.   

Hva er forskjellen på filologi og språkvitenskap?

– Før 1900-tallet var filologi det samme som språkvitenskap. Men da den moderne språkvitenskapen oppsto med Saussure og Chomsky, ble de skilt fra hverandre. Moderne språkvitenskap ble mer interessert i språket slik det fungerer som kommunikasjonsmiddel, hvordan det oppstår i hjernen og hvordan det fungerer sosialt. Tekster og tekstkulturer kom mer i bakgrunnen. 

Nå er filologi mer som en del av språkvitenskapen, og særlig når det gjelder historisk språkvitenskap så er det flytende overganger. Jeg ser på meg selv både som filolog og språkviter.

Har du en funfact om filologi?

– De spanske manuskriptene fra 1000-tallet som jeg forska på i hovedoppgaven min, nevner både mensen og sex med dyr eksplisitt. Det er jo litt overraskende ettersom de som kunne skrive og lese stort sett var munker.