Filolog

En dyp og livslang kjærlighet bestemte Joakims yrkesvalg. Han jobber med språkvask og korrekturlesning. – En vakker formulering er som duften av nystekte boller, smiler han.
Filologen Nikolay bruker kunnskapen han har om språk til å gjøre andres tekster bedre.
Joakim Tjøstheim, 28 år
Filolog
Frilans for blant annet Universitetsforlaget
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Når jeg leser korrektur, tenker jeg ikke sjanger, men retter skrivefeil og grammatikk.»
― Joakim Tjøstheim
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 31.03.2021
«Når jeg leser korrektur, tenker jeg ikke sjanger, men retter skrivefeil og grammatikk.»
― Joakim Tjøstheim
«Min jobb har stor betydning for produktet.»
― Joakim Tjøstheim

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid vært langt over gjennomsnittet interessert i ord. Var nok en underlig unge som gikk og smakte på ord og formuleringer når de andre spilte fotball. Det måtte jo bare bli yrkesvalget mitt. Å kunne leve som skjønnlitterær forfatter er den store drømmen. For å komme dit måtte jeg ha faglig ballast, tok en master og jobber nå med språkvask og korrektur av det andre har skrevet. Det gir masse påfyll av hvordan jeg skal og ikke skal formulere meg.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg bestemmer selv når jeg vil jobbe, men har strenge tidsfrister og gjør mitt beste for å ikke la meg avspore. Det hoper seg fort opp hvis jeg ikke har disiplin og jobber på. Å lese korrektur gir meg energi, engasjement, og det er en glede å få jobbe med språk.

Jeg jobber både med korrektur og språkvask, som er to helt forskjellige måter å jobbe med tekst på. For å få oppdrag må jeg ha fagkunnskaper, erfaring og ikke minst god kontakt med et forlag. 

Jeg leser korrektur i faglitteratur i emnene sosiologi, medie- og litteraturvitenskap, og hovedkunden min er Universitetsforlaget. Når jeg leser korrektur, tenker jeg ikke sjanger, men retter skrivefeil og grammatikk. Jeg har oftest manus på papir og jobber som i gamle dager med en rød penn. Jeg gransker manuset, setter streker, piler og kryss. Når jeg jobber digitalt, bruker jeg «track changes» som er en effektiv funksjon i Word.

Når jeg jobber med språkvask, går jeg dypere inn i teksten og ser for eksempel både på leservennlighet og hvordan forfatteren fanger leseren. Forarbeidet er å bli kjent med forfatteren, manus, formulering og ordvalg.

Skjønnlitteratur er mer uforutsigbart enn faglitteratur, og ordvalget gir ofte en helt ny måte å se ting på. Jeg skal ikke drepe forfatterens uttrykksform, men gjøre teksten bedre. Jeg legger inn mine endringsforslag og har ofte en dialog med forlaget.

Jeg lærer mye om andres tekster, og å lese mye tekst på kort tid er mat til min forfattersjel og skriveglede. De gangene språkbruken forvirrer meg, er faktisk ekstra interessante og er veldig lærerike for meg.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Jeg tok min mastergrad i nordisk litteratur. En del av studiet var originalmanuskripter fra gotisk skrift som jeg tydet og oversatte til moderne skrift. Det var mange skrivefeil på gotisk, og det ga meg et spark bak til å jobbe med korrektur.

Kravene er at du må ha en språkinteresse i bunn. Det er store mengder tekst på kort tid. For meg er ikke 300 sider på en uke uvanlig, og en enorm interesse for språk driver meg framover. Utholdenhet og en følelse for et godt språk er helt nødvendig. Det er sjelden to streker under svaret når jeg jobber med utbedring av setninger. Spesielt i skjønnlitteratur. Jeg tenker at du må gi alt du har av engasjement, men godta at du ikke blir nevnt i utgivelsen.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Har du dysleksi, bør du ikke velge dette yrket. Med alle verdens hjelpemidler så tror jeg ikke det er fysiske begrensninger annet enn at en må sitte godt. Det er mye skjermtid, og du sitter bestandig. Har du verken tålmodighet eller en lidenskap for språk generelt, så passer ikke dette.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg jobber med min kjæreste hobby, og det er deilig. For å være mer konkret så liker jeg å bruke hodet og kjenner at min stemme blir hørt til tross for at jeg er en «bakmann». Min jobb har stor betydning for produktet og mine pennestrøk, og det at jeg er en del av noe større, er godt å kjenne på.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg er ikke så glad i å sitte stille, har litt mark i rumpa og må ofte bevege meg litt.

Image
Joakim retter tekstene med rød penn.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale det til de som har en lidenskap for språk og er utholdende. Du må også kunne forholde deg til mye tekst og informasjon. Det er en fordel å være glad i detaljer; det er konsentrert, nøyaktig og møysommelig arbeid. Å ha en nese for kilder og hvor du skal lete, er en stor fordel, men kommer med erfaring.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan som meg jobbe som frilanser med språkvask og korrektur, forske, forlag, skrive selv, redaktør i forlag, i arkiv, med språk generelt som for eksempel i språkrådet, eller som lærer, med PPU.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Lønnen varierer med oppdragsgiver og størrelse på oppdraget. Effektivitet lønner seg, det er det ingen tvil om. Jeg antar at jeg vil tjene cirka 360 000 i året. Har du en fast jobb, vil du tjene mye mer.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er ikke enkelt, og dette er noe du må ville, fordi din egen drivkraft er det viktigste. Å tenke litt utenfor boksen, skaffe seg erfaring, eventuelt spesialisere seg, er gode råd til en nyutdannet filolog. 

Tilhørende utdanninger

Språkvitenskapelig utdanning

Utdanningen gir innsikt i for eksempel språkoppbygging, uttale, fonetikk, lingvistikk og kommunikasjon.

Finn studier