Familierådgiver
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg skulle ønske det var et enkelt svar på dette, eller et slags øyeblikk hvor jeg kjente at det var familieterapeut jeg ville bli. Det var ikke sånn det var. Det jeg vet er at jeg alltid har vært en type som har likt de fortrolige samtalene med andre. Da jeg var yngre foretrakk jeg å sitte sammen med venner og snakke om livet. I voksen alder utdannet jeg meg først til vernepleier og jobbet noen år på rusinstitusjoner og innenfor psykiatrien. Dette med fortrolig prat og historier fulgte meg også her. Jeg har alltid vært interessert i hva som skjer både i folk og mellom folk.
Jeg begynte å forstå at når et medlem strever i en familie, påvirker det hele familien og man må hjelpe hele nettverket rundt for å greie å gjøre en forskjell som gjør en forskjell. Det var kanskje et sted her jeg tenkte at dette vil jeg gå videre med. Lære mer, forstå mer – hjelpe mer. Da ble det videreutdanning i familieterapi på meg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Livet på familiesenteret består av masse besøk av familier med barn hver dag. Noen skal for eksempel til helsesykepleier for å få vaksine eller bli målt og veid, andre er gravide og skal til jordmor. De andre skal til lege, barnefysioterapeut eller til meg som familierådgiver.
Jeg jobber nemlig som familierådgiver på dette familiesenteret og vi er et såkalt lavterskeltilbud. Det betyr at man ikke trenger henvisning fra lege for å få time hos oss. I hverdagen min på jobb så møter jeg barn og unge fra 0–19 år og deres familier som kan streve med ulike ting i livene sine.
Det er mange årsaker til at de ønsker time hos familierådgiver. De som kommer til meg kan være nybakte mødre som strever med fødsel og som synes det er vanskelig å møte andres forventninger, en familie som er bekymret for barnet sitt som er mye trist eller sint, en familie som krangler mye, et barn som opplever mobbing eller har vansker på skolen, barn og unge som opplever dødsfall i nær familie eller barn og unge som strever med psykisk helse. Det kan også være familier med mye konflikter, rusproblematikk eller som har opplevd samlivsbrudd. De som kommer til oss kommer fordi de selv ønsker det. Noen kommer én gang – andre går regelmessig til samtaler over tid.
Familieterapeuter ser på og jobber i alle sosiale systemer klienten beveger seg i; i familien, på skolen, i barnehagen eller i venneflokken. Vi navigerer oss i det sosiale terrenget sammen med klienten eller klientene. Dette betyr at jeg snakker med barn/unge både alene og sammen med foreldrene. Jeg kan også snakke med lærere, noen ganger venner, besteforeldre eller andre personer barnet/ungdommen har en relasjon med. Når et barn har det vanskelig, blir det ofte ubalanse i familiesystemet – jeg forsøker å hjelpe familien tilbake i likevekt.
Jobben min er å skape meningsfulle samtaler sammen med den andre. Et av de sterkeste verktøyene vi har er samtalen i seg selv, men også det å stille meningsfulle spørsmål. Vi stiller ikke nødvendigvis spørsmål for at klientene skal informere oss, men kanskje mer for å informere seg selv. «Jeg vet hva jeg mener eller vil eller trenger, når jeg hører hva jeg selv sier»
Dette må ikke forveksles med et kafébesøk med skravling, spørsmålene er styrt ut ifra ulike teorier man får innsikt i via utdanningen som familieterapeut. Familieterapeuten stiller spørsmål ut fra ulike tilnærminger i møte med de menneskene vi snakker med.
I rommet der jeg tar imot klientene mine er det både latter og gråt, og du kan høre at praten går. Noen ganger tegner vi litt på tavla eller kaster ball, og noen ganger vil ungdommer spille litt musikk som betyr mye for dem. En dag er aldri lik den neste.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Det er krav til opptak på videreutdanningen familieterapi og systemisk praksis. Du må minimum ha en bachelorgrad innenfor sosialarbeid, barnevern, vernepleie, sykepleie, pedagogikk eller lignende.
Du må også ha minimum to års relevant praksis etter høgskoleutdanningen og man må være i minst 50 % relevant praksis under studieforløpet.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Dette er kanskje ikke yrket å velge hvis man lett blir vippet av pinnen, trenger to rette streker under svaret eller om man er avhengig av resultater man kan måle i tall.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg har på mange måter en rar jobb. Det jeg gjør er rett og slett å snakke med folk. Jeg synes det er fint på mange måter. Det å få lov til å bruke den jeg er i jobben min, i møte med andre, er jeg også takknemlig for. Noen ganger får jeg høre andres historier eller familiehemmeligheter, noe som kan ha vært tungt å bære for den andre. Jeg får muligheten til å hjelpe folk til oppdage nye historier, eller utvide de historiene de har om seg selv. Det er vel sånn at vi ofte blir den historien vi selv eller andre har om oss. Jeg kan få en god følelse av å møte den andre der den andre er. Det er fint å ikke trenge å være eksperten i andre menneskers liv – de er nemlig ekspert på seg selv.
Det hender også at jeg møter mennesker som er sinte, ikke nødvendigvis på meg men på ting som har skjedd dem eller andre. Ofte har de gode grunner til å være sinte, og det er meningsfylt å anerkjenne sinne og bekrefte at de har gode grunner til å føle som de gjør.
En annen ting jeg synes er spennende er at jeg ikke alltid vet hva temaet er eller hva folk trenger hjelp med. Da kan det være min jobb å bistå dem i å finne ut av hva problemet egentlig er. Det er ett puslespill rett og slett, hvor vi finner bitene sammen.
Det finnes ikke noe fasit eller to rette streker under et svar på det jeg gjør, vi må bare finne ut ting sammen underveis.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– I likhet med alle andre yrker er det vanskelig å tåle at man ikke får til. Med andre ord, det å kjenne at klienten ikke får det bedre etter møte med meg. Det er fortsatt vanskelig når det skjer.
En annen ting som kan være vanskelig som familieterapeut er også velkjent i andre yrker, og det er mangelen på tid. Jeg skulle noen ganger ønske at jeg hadde mer tid til å diskutere med kollegaer, sette meg inn i nytt stoff eller bare det å treffe klienter oftere.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Om man ønsker å jobbe som familierådgiver/familieterapeut må man oppriktig like folk. Man må like å treffe folk man ikke kjenner. Det er nok heller ingen bakdel å ha sansen for samtaler, kanskje ha noen verbale talenter og et åpent sinn. Være nysgjerrig på hvorfor par skiller seg, relasjoner, hvorfor noen får det vanskelig og andre ikke og hvordan alt henger sammen.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Som familieterapeut kan du jobbe innen barnevernstjenesten, familiesenter, andre tilbud innenfor psykisk helse, familiens hus, familievernkontoret og barne- og ungdomspsykiatrien.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Lønn som familieterapeut avhenger mye av hvilken instans man jobber i, hva slags grunnutdanning man har og hvilken kommune man jobber i.
Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Om du får jobb eller ikke vil variere, og det avhenger blant annet på etterspørselen i kommunen.
