Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var et resultat av at jeg ønsket å bygge på det jeg allerede kunne om faget. Jeg er opprinnelig utdannet elektriker, men hadde lyst å utvikle meg faglig, og få mulighet til å skaffe meg en stilling litt høyere opp i systemet. For meg var det et veldig bevisst valg. Jeg hadde allerede en utdanning og var i jobb hvor jeg tjente penger. Etter ungdomsskolen passet det meg godt med en mer praktisk skolehverdag, slik jeg tror det er for mange andre i den tiden. Etter hvert ble jeg klar for mer studier. Og jeg hadde veldig lyst til å utvikle meg videre faglig.

 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene mine er veldig varierte. Jeg jobber mest med elektro i vegtunneler, og dagene kan variere mellom å være ute på befaring og se på anlegg, til møtevirksomhet og jobbing på kontoret. Vi har godt over tusen tunneler i Norge, og selv om mye er usynlig for bilister, krever tunnelene mye elektrisk utrustning. Det kan være lys, telefonkiosker for nødsituasjoner, ventilasjon og videoovervåkning. Hovedintensjonen er at tunnelene skal være trygge installasjoner. Jeg jobber også mye med standardisering av hvordan tunnelenes elektriske utrustning skal bygges, både internt i Statens Vegvesen og eksternt i NK300, en norsk normkomité som tar for seg elektrifisering i samferdselssektoren. For å utvikle kompetansen min på tunneler, gjennomfører jeg for tiden «tunnelstudiet» ved NTNU, et samlingsbasert årsstudie ved siden av jobben. Jeg er også stedfortreder for faglig ansvarlig elektro for etaten.

I tillegg til min jobb i Statens vegvesen er jeg oppnevnt som en del av prøvenemnda i Trøndelag fylkeskommune. Der er jeg med som sensor for de som skal avlegge fagprøve som elektrikere. I snitt bruker jeg mellom fem til ti prosent av arbeidstiden til dette. Det synes jeg er en viktig og givende del av jobben, hvor også jeg selv får trimma meg litt i regelverk.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Utdanningen for elektroingeniør er 3-årig høyskole. Siden utgangspunktet mitt var fagbrev som elektriker, hadde jeg ikke studiekompetanse. Derfor gikk jeg først ett år forkurs før jeg kunne begynne på selve ingeniørutdanningen. Her kan man velge innen flere studieretninger. Jeg hadde fordypning i elkraft.

Av egenskaper bør man være litt praktisk og teknisk anlagt i denne jobben. Her er er det praktiske og tekniske problemstillinger som skal løses. I tillegg må man ha god matte- og fysikkforståelse, og ha evnen til å forholde seg til mye regelverk. Som elektroingeniør er man aldri utlært. Fagfeltet er veldig stort, og det er stadig utvikling i faget.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Vanskelig å si, men jeg tror alle som har lyst kan gjøre dette. Men en forutsetning er selvsagt at man er interessert i faget.

 

Image
Lisens
1

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg liker veldig godt at jeg har en jobb hvor jeg kan jobbe mer overordna. Jeg synes også det er kjekt at jeg kommer i kontakt med veldig mye flinke folk, både i Vegvesenet og utenfor. Det er veldig inspirerende. Jeg liker også godt variasjonen, med noen dager ute på befaring, noen dager med mer møteaktivitet og andre dager mer alene på kontoret. I tillegg er det en jobb hvor jeg stadig møter på utfordringer og lærer noe nytt. Det liker jeg godt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er vanskelig å svare på. Jeg trives veldig godt med alle sider av jobben.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Om man interessert i teknikk og ønsker seg en variert hverdag, så kan dette være et bra valg. Yrket gir veldig mange muligheter, og normalt er det gode jobbmuligheter.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I dag trenger stort sett alt elektro. Fagfeltet er mer omfattende enn noen gang og utvikles og utvides stadig. Som elektroingeniør kan man søke jobb hos rådgivere, entreprenører, byggherrer og utstyrsleverandører. Man kan jobbe innen bygg, vei, jernbane, offshore, sykehus, energibransjen og så videre. Her er det veldig mange muligheter, både innen privat og offentlig sektor. Dette er et yrke for fremtiden!

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det tror jeg er litt avhengig av hvor og hva man jobber med. Privat ligger ofte noe høyere enn i offentlig, men en startlønn ligger vanligvis på knapt 500 000 kroner i året.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Arbeidsmarkedet for elektroingeniører tror jeg generelt er veldig bra. Her er det jo så mange muligheter. Jeg har selv aldri hatt problemer med å få jobb, og tror det at jeg tok fagbrevet først har vært en stor fordel. Det har gitt meg en praktisk tilnærming og forståelse for faget. Jeg tror det er den beste veien å gå om man ønsker å bli elektroingeniør, og anbefaler det på det varmeste. Om man tar fagbrevet først, vil man i tillegg alltid ha noe å falle tilbake på – om det trengs.