Dommer

Hvorfor valgte du å bli dommer?

– Motivasjonen min for å bli dommer var selve samfunnsoppdraget. Det er meningsfullt å bidra til å løse konflikter og til å opprettholde rettssikkerheten.

Image

Bente Delmas

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Akkurat nå skriver jeg en dom i en sivil sak jeg hadde i forrige uke. Mye av tiden som dommer går med til å skrive. Det jeg skriver må være på et juridisk språk, men det må også være skrevet såpass enkelt at alle kan forstå det.

I tingretten er jeg dommer i både sivil – og straffesaker, og dagene er varierte. Det er stor forskjell mellom en sivil sak og en straffesak. En sivil sak er både små og store tvister – alt fra eiendomsrett, inkassokrav på små beløp til kontrakter som gjelder mange millioner kroner. Det er også barnevernssaker, arbeidskonflikter og egentlig alle mulige konflikter i samfunnet.

En viktig del av jobben er også å mekle mellom partene slik at de blir enige. For de fleste er det bedre å løse saken selv, og å slippe å overlate avgjørelsen til en dommer etter en rettssak. På fagspråket kaller vi det å «legge til rette for minnelige løsninger».

Jeg er i retten litt under halvparten av tiden min. Når jeg behandler sivile saker er jeg som oftest alene, men jeg har meddommere i barnevern- og arbeidsrettssaker. Saker som gjelder mindre beløp, kan være gjennomført på en time eller to, og dommen skrives samme dag. I sivile saker må jeg på forhånd sette meg inn i saken. Jeg jobber med saksforberedelse til mellom ti og femten saker samtidig. 

Når det gjelder straffesaker har jeg møte med mine to meddommere før vi møtes i rettssalen. Det skal være en kvinne og en mann. Vi møtes til en samtale før hovedforhandlingen der vi snakker om det den tiltalte er anklaget for, og hvilke beviser som blir ført. Det normale er at hverken jeg eller meddommerne har satt oss inn i saksdokumentene før vi tar plassene våre i rettssalen.

En straffesak kan vare lenge eller kort, alt ifra et par timer til flere uker, avhengig av omfang, vitner, alvorlighetsgrad og mye annet. Er vi usikre på om den tiltalte har gjort det han eller hun er anklaget for, skal den tiltalte frifinnes. Det er en viktig rettssikkerhetsgaranti.

Dommerjobben er lagt opp slik at vi skriver dommen med en gang vi har en gjennomført en rettssak. Da er alt friskt i minnet og i diskusjon med meddommerne blir vi enige om et resultat. Våre stemmer teller likt. Er vi uenige om resultatet, bestemmer flertallet.

Jobben min, både i sivil- og straffesaker, er å administrere saken og passe på at alt går riktig for seg. Hvis ikke advokatene er enige, for eksempel om bevis og spørsmål til vitner, er det jeg som bestemmer. 

Jeg møter mange skjebner, og får innblikk i mange sider ved samfunnet. Partene som er i rettssalen har som oftest ikke noe ønske om å være der. Det er mange som er i sårbare situasjoner. Derfor er det viktig å møte alle med respekt.

Som dommer skal jeg ikke ta stilling til alt ved en person, kun til det som er relevant for å avgjøre det spørsmålet jeg er bedt om å å ta stilling til. Sympatier og antipatier (motvilje mot noe eller noen) må legges til side og saken må sees fra ulike sider.   

Det skjer mye i en rettssal. Man får veldig mye informasjon på en gang og hver sak kan være en bratt læringskurve. Da jeg var advokat tenkte jeg at det virket behagelig å være dommer. De noterte og lyttet, tenkte jeg, mens det var advokatene som var aktive. Da jeg selv hadde mine første saker som dommer, ble jeg overrasket over hvor sliten jeg ble etter en dag i retten. Jeg må konsentrere meg enormt for å få med meg alt som skjer, fordi en liten detalj kan være avgjørende for saken.

Som dommer må du like å skrive. En dom i en vanlig sivil sak, og en straffedom kan fort bli 10-20 sider. Det settes av omtrent like lang tid til å skrive dommen som saken tar i retten.

Hva kreves for å kunne jobbe som dommer? 

– Du må ha master i rettsvitenskap eller være jurist. Du må ha jobbet i minst ti år med variert yrkesbakgrunn. Da har man blitt nærmere 40 år. Mange har vært dommerfullmektig og kommer til yrket den veien. De fleste har erfaring med å være i retten fra før, enten med bakgrunn som advokat eller politiadvokat/aktor.

Å være dommer kan passe for mange typer mennesker, men det kreves nok at man kan sette seg inn i store dokumentmengder om ulike saksfelt. Av personlige egenskaper er det viktig at man har en åpen og respektfull holdning til alle mennesker. Man må kunne være nøytral og klare å skille mellom det relevante og irrelevante. Det er et krav at man ikke er fordomsfull.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det er ingen fasitsvar på hva som skal til for å bli en god dommer, men en forutsetning er å være objektiv og ha evnen til å lytte. Dommerrollen er litt tilbaketrukket sammenlignet med å være advokat. For min egen del så liker jeg at man må være objektiv når man er dommer.

Tålmodighet er en dyd i denne jobben og det er også evnen til å ta avgjørelser. Har man beslutningsvegring, kan nok dommeryrket være krevende.

Hva liker du best med å være dommer? 

– Variasjonen og kombinasjonen mellom straffesaker og sivilsaker er veldig interessant. Jeg jobber med alle typer rettsområder og det gir et unikt innblikk i hele samfunnet.

Hva liker du minst?

– Det kan være et krevende yrke fordi jeg må ta mange og viktige avgjørelser. Det kan av og til være vanskelig å legge bort saken når jeg går hjem fra jobben.

Image

Bente Delmas

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Dommeryrket er litt spesielt fordi man blir gjerne dommer resten av karrieren. Noen tingrettsdommere går videre til lagmannsretten.

Hva kan man forvente i lønn som dommer?

– Cirka 1.2 millioner kroner i året er en vanlig lønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som dommer?

– Det er en attraktiv jobb og mange har lyst til å bli dommere. De utnevnes av Kongen i statsråd og det er en formell prosess. Et godt råd er å prøve seg som dommerfullmektig først og finne ut om det passer for deg.