Danser

Hvorfor valgte du å bli danser?

– Jeg kom til Norge på feire i 1999, men jeg endte opp med å bli her. Jeg skulle egentlig tilbake til Guatemala og bli lege eller arkitekt der. Slik ble det ikke, fordi jeg fikk tilbud om plass på Balletthøyskolen, og en klubb som ville at jeg skulle være danselærer hos de. Det var merkelig, fordi jeg kunne ikke norsk.

Jeg tok likevel sjansen, fordi jeg elsker dans. Jeg har danset siden jeg var fem år og jeg føler at det er en danser i meg. Det er en kunstnerisk kreativ side i meg, og jeg føler at jeg har mye å gi gjennom dans.

Et halvt år inn i dansestudiet på Balletthøyskolen, startet jeg Salsakompaniet. Dette var for å kunne vise til relevant arbeidserfaring når studiet var ferdig. Etter første året i Salsakompaniet så hadde jeg 100 elever og begynte å tjene penger. Når jeg var ferdig studert hadde jeg 300 elever og jeg begynte å reise verden rundt for å ha show. Det var veldig tøft, jeg var på skolen fra klokken 07.00 til 17.00, og underviste fra klokken 18.00 til klokken 22.00, hver dag i tre år.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg gjør mye forskjellig. Jeg er danser, koreograf og danseunderviser. Jeg lager også dansearrangementer og festivaler, i tillegg til at jeg har mitt eget latinjazzband og jobber noe for Norges Danseforbund. Jeg har to selskaper, ett hvor jeg fakturerer for frilansoppdrag og ett som heter Salsakompaniet. Salsakompaniet er Norges største salsa og latindans organisasjon og det har vært en del av Norges Danseforbund siden 2016. Det er Salsakompaniet som er basen min.

Arbeidshverdagen min består av tre hovedelementer. Det er kontorarbeid, trening og masse tid på dansestudio. En vanlig arbeidsdag består av å stå opp klokken 07.00-08.00, for så å dra på treningssenteret tre til fire ganger i uken. Etter trening gjør jeg administrative oppgaver på hjemmekontoret mitt. Da gjør jeg typisk kontorarbeid, i tillegg til å se over prosjektene mine på danseskolen, egne shows og oppdrag jeg har fått her i Norge eller internasjonalt.

Deretter har jeg privattimer. Da kommer det enten single personer, par eller små grupper som vil lære brudevals, pardans eller latinodans. Når det er ferdig har jeg showtrening. Jeg har fem dansepartnere som jeg gjør egne prosjekter og shows med, alle med ulike danseformer- og sjangre. Når øvingen er ferdig drar jeg til Salsakompaniet og begynner undervisning i latinodans klokken 18.00 og er ferdig rundt 21.30-22.00. Da har jeg grupper på 20 til 60 personer. 

Det er ikke alle dansere som jobber slik som jeg gjør, men jeg gjør dette for å kunne ha mange bein å stå på. Hvis man underviser dans på en Høyskole, for eksempel tre ganger i uken i noen timer – så kan man ikke leve av det. Det handler også om hva man vil gjøre, hvordan liv man vil leve.

Hva kreves for å kunne jobbe som danser?

– Vanligvis tar man en bachelorgrad i dans. Jeg har tatt en bachelorgrad innen dans med fordypning i pedagogikk fra Den norske balletthøyskole. I dag heter det bachelor i dansekunst hos Høyskolen Kristiania. 

Nå er det også slik at det egentlig ikke er nok å bare ha danseutdannelse. Du må også kunne markedsføre deg selv som danser, aller helst må du være god på sosiale medier. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Vil man lykkes som danser, så vil jeg utelukkende anbefalt noen å bli danser dersom de har danset siden de var små. Du må virkelig ha det i deg, det må være en del av din identitet. Dans er en karriere som krever veldig mye arbeid og disiplin, du må endre deg som person, det er veldig tøft. Det er veldig viktig at ungdom i dag tar seg tid til å tenke igjennom om de er villig til å gjøre jobben som kreves for å være danser. Det er ikke nok å elske dans. 

Det finnes noen som har klart å skape en dansekarriere som eldre, men regelen er at jo eldre du er når du begynner å danse, jo vanskeligere er det å skape en karriere ut av det. Det er tøff konkurranse på feltet, det er folk som har danset lengre enn deg, som har bedre nettverk, som har lengre erfaring, bedre støtteapparat og høyere utdannelse. 

Norge har veldig begrenset dansekultur. Bare tenk på dansekulturen i andre land sammenlignet med Norge. For å kunne lykkes som danser, må du aller helst også kunne synge, spille instrument og skuespille. Å kunne skuespille er den egenskapen som blir mest verdsatt av disse. Du kan også få det til som danser dersom du har en personlighet eller noe unikt ved deg som gjør at du skiller deg ut og blir lagt merke til. Dette gjør seg særlig bra på sosiale medier. Da trenger du ikke å være den beste tekniske danseren.

Hva liker du best med å jobbe som danser? 

– Jeg elsker å utvikle meg innen dans og dele opplevelser med andre. Jeg liker at jeg kan strukturere livet mitt rundt karrieren min, noe som gir meg en frihet som mange andre ikke har. Det er veldig givende å kunne få en ny sjanse hver dag til å skape den danseren jeg vil være.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det som er mest utfordrende med å være danser er at du må konstant ha en veldig sterk vilje og selvdisiplin. Du må jobbe med deg selv hver dag. Det kan være slitsomt, men det er stort sett veldig givende og gøy.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som danser kan du bli ansatt hos noen andre eller drive for deg selv. Du kan lage shows, lage koreografier for TV, eller undervise. Hvis du starter for deg selv må du markedsføre deg selv gjennom mange kanaler.

Man kan gjerne dra til utlandet for å få danseerfaring og for å utvikle seg, men vær bevisst på at dansenivået er langt høyere i mange andre land enn i Norge. Det kan likevel være en veldig god erfaring å dra til utlandet for å bli flinkere, slik at man kommer sterkere tilbake til Norge.

Hva kan man forvente i lønn som danser? 

– Man kan tjene penger på å gjøre shows, men det er sporadiske penger. Jeg underviser fordi jeg elsker det, men også fordi det gir meg en sikker lønn. Å få jobb som dansepedagog kan være smart, men det er få av disse jobbene. Hvor mye man tjener varierer, men mange av arbeidsgiverne følger tariff. Jeg tror det er vanlig å tjene 27 000–30 000 kroner per måned etter skatt. Du kan også spe på med shows for å tjene litt ekstra. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som danser?

– Sjansene for å lykkes som danser er små. Det er få faste jobber og det er mye konkurranse hvis du driver for deg selv. Er du kvinne er konkurransen langt, langt høyere. Dette er ikke en reell statistikk, bare min mening: Hvis det er 100 dansere, så er 70 av de kvinner og 30 er menn. Da er jeg til og med optimistisk. Hvis man er kvinne og skal på en audition, så har man 70 andre konkurrenter som man må slå. Slikt må man tenke på før man bestemmer seg for å bli danser.