Hvorfor valgte du dette yrket?

– Da jeg valgte studieretning var dans og scenekunst noe jeg allerede hadde holdt på med en stund, både som hobby og på musikk- dans og drama på videregående. Jeg husker at jeg tenkte at jeg heller ville satse på å jobbe med noe meningsfullt, gøy og spennende enn å velge økonomisk trygghet og en forutsigbar fremtid. Og jeg har vel på mange måter fått det jeg ba om.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagene varier veldig og det er få dager som likner på hverandre. Jeg har ulike perioder der jeg gjør ulike ting. Jeg jobber også som koreograf og driver også på med mye forarbeid, research og mer administrative ting. De fleste dansere bruker nok mye mer tid foran en datamaskin enn mange tror.

Når jeg i en produksjonsperiode, som vil si at vi jobber med å lage en forestilling, starter arbeidsdagen med en times oppvarming. Den kan jeg gjøre på egen hånd eller sammen med de andre danserne. Samtidsdans er mye refleksjon og gjennom hele prosessen stiller vi spørsmål. Vi skaper bevegelsesmateriale, diskutere ulike valg og undersøke hvordan prosjektet på best mulig måte kan ta form.

Det vanligste er å regne cirka åtte uker fra prosjektstart til det er klart til forestilling. Det høres kanskje mye ut, men det er alltid knapt med tid. For meg er det viktigste å dyrke hvert prosjekts særpreg. Det betyr at arbeidsmetoder og strukturering av dagene er ulikt fra prosjekt til prosjekt. Det er ofte hardt arbeid, men også ofte veldig givende!

Jeg jobber mest i Oslo der jeg bor, men det hender at både produksjonsperioder og turnéer tar meg til andre siden av verden! Japan, Zimbabwe og Cuba er vel ytterpunktene i hvor jeg har vært med jobben.

Det profesjonelle dansefeltet i Norge er ikke så stort og det tar ikke så lang tid å få oversikt. Jeg opplever det som et kollegialt og støttende miljø. Mange brenner for det de holder på med og på tross av at miljøet er lite så driver folk med utrolig forskjellige ting. Det er spennende!

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Selv tok jeg en treårig utdanning på fagskolen «Skolen for Samtidsdans». Den er nedlagt, men mye av pedagogikken og lærerstaben lever videre i Høyskolen for dansekunst som tilbyr en bachelorgrad i dansekunst og koreografisk tankemåte. Det er inntak hvert tredje år og de har bare ett kull om gangen. Etter at jeg var ferdig der i 2008, jobbet jeg i to år som danser og var mye på turne i den kulturelle skolesekken. Så startet jeg på Kunsthøyskolen i Oslo der jeg tok en master i koreografi. 

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Jeg har et genuint håp om at framtidens dans kan romme alle typer mennesker. Mennesker med alle mulige bakgrunner, kroppstyper og kunstneriske interesser. Det er lett å se for seg at en bør «se ut som en danser» og at det krever en kropp som er perfekt disponert for store utslag og grasiøse sprang, men sånn er det heldigvis ikke lenger. Det er et yrke som setter indre motivasjon og drive. Du lærer fort at du må ta ansvar for egen situasjon.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg får være med på å skape noe som ikke finnes fra før og som har verdi for andre enn meg. De aller beste øyeblikkene er når det skjer noe uforutsett under en forestilling og vi takler det uventede på en måte som fungerer. Det er spennende.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det må kanskje være følelsen av å stadig «slutte i jobben». Det er raskt å lage vaner med en gjeng gjennom en produksjonsperiode og komme tett på hverandre. Og så er plutselig alt over når forestillingene er ferdigspilt og alle går videre til nye prosjekter. Det og den usikre økonomiske situasjonen en lever med som kunstner er nok det jeg liker minst.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Du må ønske å ville jobbe med dans som en kunstform. Du bør være veldig selvdreven og oppsøkende for å etablere samarbeid og finne nye prosjekt. Dansere har alle typer personligheter og jeg kjenner mange dansere som for eksempel er sjenerte. Sceneskrekk kan alle lære seg å håndtere. Mye av jobben innebærer jo å bli sett, men det er stor forskjell på oss dansere. Noen trives best i studio andre har det best på scenen. Det er rom for ulike motivasjoner og personligheter.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket

– De fleste dansere i Norge har ikke fast jobb. Det vil si at de aller fleste jobber i prosjekter som frilansere. Nasjonalballetten og Carte Blanche er de eneste i landet som ansetter dansere på fulltid og med lange kontrakter. Mange underviser, kombinerer dans og koreografi, jobber mer teoretisk eller med noe annet kulturrelatert. Noen er også yogainstruktører eller jobber med andre kroppsnære yrker.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

    – Det er et vanskelig spørsmål. Jeg har selv en ustabil økonomi og er lykkelig om jeg når en gjennomsnittlig årslønn. De fleste år får jeg dessverre ikke det.

      Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

      – Det er ikke lett å få jobb og det å være danser kjennes nok som et evig nåløye for mange. Men Norge er villig til å satse på dans som kunstform. Det finnes støtteordninger og scener som generer jobber og muligheter!