Dansepedagog

Hvorfor valgte du å bli dansepedagog?

– Det er rett og slett fordi jeg elsker å danse. Det som startet som en hobby har nå blitt mitt yrke, og jeg syntes det er deilig å ha en aktiv jobb der jeg får brukt kroppen og utfordret meg kreativt. Jeg drev med rytmisk sportsgymnastikk da jeg var liten og det var en fin inngangsport til dans. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag vil nok variere veldig fra danselærer til danselærer. Selv har jeg flere ulike arbeidsgivere, som gjør at jeg jobber på forskjellige steder. Å jobbe på flere steder er ikke uvanlig som dansepedagog. Jeg jobber både på dagtid og på kveldstid. Selve arbeidsdagen starter jeg gjerne i studio, der jeg forbereder meg til timene og gjør administrativt arbeid.

Jeg underviser i de tre stilene jazzdans, ballett og moderne dans. Moderne dans er opptatt av kontakten og tyngden ned i gulvet, jazz er opptatt av rytme, energi og hurtige temposkifter, mens klassisk ballett er opptatt av linjer i kroppen og elegante lette bevegelser. 

Når jeg underviser, har jeg mange forskjellige grupper med alt fra 7 til 23 elever. Alder på elevene, nivå og gruppestørrelse er ulik for hver time og det forandrer seg fra hvert semester. Jeg underviser barn, ungdom og voksne som har dans som treningsform eller hobby, men også noen som har et mål om å satse på dans. Jeg har også grupper der enkelte er opp mot 70 år. 

I løpet av semesteret jobber alle klassene med en koreografi jeg har laget, som vi viser på slutten av semesteret. Dette skjer i løpet av en helg der alle klassene på dansesenteret viser koreografien de har jobbet med, gjerne med kostymer og lys. 

Hva kreves for å kunne jobbe som dansepedagog?

– Det kreves i utgangspunktet en treårig danseutdanning, men det er dansepedagoger som ikke har dette også. Selv gikk jeg på Bårdar Akademiet i tre år for å bli utøvende danser. Senere bestemte jeg meg for å bli pedagog, og har per i dag fullført ett av tre år innen pedagogikk.

Innen dans finnes det mange ulike utdanninger man kan ta, både bachelorgrader, mastere og ulike pedagogiske utdanninger. De fleste private danse, – ballett, – og kulturskolene i dag krever at dansepedagogene har en formell danseutdanning. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må selvfølgelig være interessert i dans, og for de fleste som satser på en danseutdanning starter det nok som en interesse og en hobby. Å være i fysisk god form for å kunne vise ting er fint, men ingen nødvendighet. Gode kommunikasjonsevner er viktig, siden man skal lære bort kunnskapen sin på en forståelig måte.

Det er også fint å ha kunnskap om kropp og trening i tillegg til det dansetekniske, da man kan få spørsmål om skader og smerter på kroppen. For å kunne lage koreografier og danser er det viktig å være kreativ. I tillegg tenker jeg det er fint å være strukturert og disiplinert, særlig dersom man som meg ikke har en fast 09–16 jobb der noen forteller en hva en skal gjøre. 

Dette yrket passer nok ikke den som ser for seg en vanlig 09-16-hverdag. Det finnes så klart også slike stillinger som dansepedagog, men veldig mange av oss underviser på kveldstid. Yrket passer heller ikke for den som ikke liker å danse eller som ikke har god koordinasjon.

Hva liker du best med å være dansepedagog?

– Det jeg liker best er at det er så stor variasjon i dagene. Jeg elsker å følge elevene mine og se utviklingen deres. Noen av elevene mine har jeg undervist siden de var små, og da er det veldig kjekt å følge dem på den reisen. Særlig de som har lyst til å satse litt, da jobber man gjerne litt annerledes med dem enn de som bare har det som hobby.

Jeg synes også det er veldig givende og interessant å møte ulike typer folk og ulike typer dansere. Det er kjempekjekt med de unge klassene, men også veldig kjekt med de litt eldre som også bruker dansetimene som en liten kaffeklubb. Dans er noe som gjør at folk åpner seg veldig og man lærer veldig mye av elevene sine. Videre synes jeg det er veldig kjekt å utfordre meg selv, da jeg hele tiden må oppdatere meg på det nye innen dans og bruke kroppen min.

Hva liker du minst?

– Siden jeg har mange ulike arbeidsgivere, kan det bli litt mye logistikk. Men samtidig, kan det også gi et litt deilig avbrekk. I tillegg kan man oppleve å få belastningsskader hvis man ikke er flink til å ta vare på kroppen. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan jobbe som utøvende danser, koreograf eller regissør. Det går også an å kombinere alt sammen. 

Hva kan man forvente i lønn som dansepedagog?

– Det kommer veldig an på ansiennitet og hvor mye man jobber. I dette yrket kan det være utfordrende å få en fast 100 % stilling og dermed har man kanskje flere arbeidsgivere med ulike regulerte lønnssatser og tariffer. Men jeg vil si et det er et middels godt lønnstrinn. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som dansepedagog?

– Dette er et dynamisk felt, det dukker alltid opp nye jobber og muligheter. Det som er utfordrende er å få større, faste og sammenhengende stillinger. Det er absolutt mulig å lage et lite «lappeteppe» med stillinger. Noen velger også å jobbe frilans med eget firma.