Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg har danset siden jeg var tre år gammel, og gjennom oppveksten drømte jeg om et yrke der jeg kunne få jobbe med min hobby og største interesse. Etter endt utdanning har jeg kombinert å både være utøvende danser og dansepedagog, og får jobbe med min lidenskap hver eneste dag! Ved å være dansepedagog får jeg dele min glede for dansen med elever, og være med på å formidle dansefaget videre.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg starter som regel arbeidsdagen rundt klokka 10 med hjemmekontor. Da svarer jeg på e-poster og følger opp henvendelser fra kollegaer, elever og foreldre. I tillegg bruker jeg tid på å lese, studere og gjøre research for å holde meg oppdatert på dansefaget.

Etterhvert forflytter jeg meg over til kulturhuset, der kulturskolens tre dansestudio ligger. Her treffer jeg mine kollegaer i kulturskolen, både fra dans, men også fra andre fag. Vi har ukentlige personalmøter, der vi blant annet diskuterer forestillinger og arrangementer vi skal gjennomføre. På danseavdelingen har vi to forestillinger i året som vi danselærerne planlegger og organiserer. Det innebærer jevnlige møter gjennom skoleåret, å finne musikk, bestille kostymer og lage øvingsplaner.

Før hver undervisningsdag bruker jeg flere timer i dansestudioet, for å planlegge dagens undervisning. Jeg har fire dansegrupper hver ettermiddag, 15 grupper til sammen i løpet av en uke, alle med ulik alder, nivå og sjanger. En dag kan for eksempel inneholde alt fra barnedans for 4-åringer, jazzdans med 12-åringer, til klassisk ballett og tåspiss med 16-åringer. Øktene må planlegges nøye, for eksempel ved å tenke på valg av musikk, innhold i øvelsene, progresjon, dynamikk og driv i danseklassen. På starten av semesteret lager jeg gjerne en langsiktig plan for hver gruppe, denne må justeres og følges opp fra uke til uke. Dette arbeidet gjør jeg stor sett alene, men det hender også at jeg samarbeider med danselærerkollegaer når det er mulig.

Når jeg er ferdig med forberedelsene, er det på tide å møte elevene og ha undervisning. Jeg er ferdig rundt klokka 19–20 på kvelden. For hver nye gruppe jeg møter i løpet av ettermiddagen, hilser jeg på alle elevene, tar fravær, snakker litt om hva vi skal gjøre i løpet av økta, også setter vi i gang med dansingen. Vi følger oftest noen faste øvelser i første del av timen med fokus på teknikk, tilpasset nivå og fag, og avslutter med å øve på koreografi som skal vises på neste forestilling. Når undervisningsdagen er ferdig bruker jeg ofte litt tid på etterarbeid før jeg kan avslutte dagen. Det kan være å sende ut film fra dagens koreografiarbeid til elevene slik at de kan øve hjemme, ringe en forelder eller elev om det hendte noe spesielt i en time, eller følge opp spørsmål jeg har fått i løpet av dagen.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– For å jobbe som dansepedagog må du ha en utdanning som både inneholder dans og pedagogikk. Selv tok bachelor i dans med pedagogikk på Norges Dansehøyskole. Jeg har i tillegg tatt en mastergrad i ettertid. Du må kunne gi masse av deg selv, du må være kreativ, ha gode evner til å organisere og planlegge, og være engasjert i faget. Som dansepedagog leder du dine elever, og du må se alle elevene dine og lede de på en god måte. Du må også være interessert i å lære bort faget på en god måte til dine elever. Som dansepedagog skal ditt hovedfokus være at elevene skal få best mulig opplæring. Ikke minst bør du være i god fysisk form for å kunne holde ut med mange timer fysisk arbeid.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– For å være en god dansepedagog holder det ikke å bare være glad i å danse selv.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det jeg liker aller best, er at jeg får jobbe med dans hver eneste dag, og bli kjent med hundrevis av barn og unge som deler denne dansegleden. Det er både lystbetont og motiverende. I tillegg har jeg veldig gode kolleger, og vi har det mye gøy sammen, spesielt når vi jobber med forestillinger. Jeg liker også at jeg har stor frihet i arbeidet, og i stor grad kan planlegge arbeidsdagen min selv.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Forberedelsesarbeidet kan være krevende, spesielt i oppstarten av nytt semester når du må lage helt nytt innhold til alle dansegruppene. Selv om det finnes en del hjelpemidler, så har vi ikke et fiks ferdig pensum for alle sjangere og nivåer. Dette må du i stor grad lage selv. I tillegg jobber jeg hver ettermiddag og kveld, i motsetning til mange andre yrker. Det kan være kjedelig å aldri ha fri en onsdags ettermiddag.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– De som er lidenskapelig opptatt av dans, og som ønsker å dele av sin kunnskap og lære bort til andre.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Som dansepedagog kan du blant annet jobbe i kulturskoler, private danseskoler, videregående skoler, folkehøgskoler, høgskoler eller universitet. Mange gjør som meg, og kombinerer det å være utøvende danser med å undervise.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Dette varierer ut ifra hvor du er ansatt, ulike institusjoner har ulik lønn. I kulturskolen har vi en startlønn, som øker med ansiennitet, altså antall år du har jobbet der, og antall år med utdanning. Eksempelvis, tar du en mastergrad får du høyere lønn enn dersom du kun har bachelorgrad. Som dansepedagog med mastergrad, har du cirka 530.000 i startlønn.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Jeg var heldig å få jobb rett etter utdanning, men det tok noen år før dette ble utvidet til en full stilling. Sjansene for å få jobb vil være størst utenfor storbyene, der det ikke er like mange som konkurrerer om jobbene. Mange kombinerer flere arbeidsplasser i starten, eksempelvis ved flere danseskoler. Miljøet er relativt lite, og gjør du en god jobb og er faglig dyktig, vil du raskt kunne få et godt rykte og bli en ettertraktet dansepedagog.