Brønnoperatør sementering
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg bestemte meg allerede da jeg gikk på ungdomsskolen at jeg ville offshore. Det er ingen i familien som jobber eller har jobbet ute, men det var noe jeg syntes virket interessant og hadde lyst til.
Tilfeldigheter gjorde at det ble sementering. Etter ungdomsskolen gikk jeg Vg1 tipp og Vg2 brønnteknikk, men så ble jeg stående uten lærlingplass. Det ble da satt opp noen ekstra intervjuer, og der fikk jeg napp – innen sementering.
Det var på en måte hell i uhellet for meg. Skulle jeg valgt på nytt ville jeg valgt sementering igjen. Det er et veldig variert og interessant yrke.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg går i rotasjon med to uker på jobb og fire uker fri. Når jeg er på ute på jobb, går vi tolvtimers skift, og veksler mellom å jobbe dag og natt. Tidligere har jeg jobbet noe i Barentshavet, men nå er jeg stort sett på rigger i Nordsjøen.
Arbeidsdagene varierer mye, etter i hvilken fase operasjonen i brønnen er i. Vi samarbeider tett med andre disipliner ute på riggen, og i perioder må vi vente på at de gjør sin del av operasjonen. Vår hovedoppgave er å sikre brønner med sement, og vi er med i prosessen fra leteboring til en brønn skal plugges. Vi kjører også nedihullsutstyr som primært er til tilbakeplugging, og her kommer det stadig nye systemer som vi må lære oss. Jeg synes det er spennende at det er et fag som utvikler seg, det gjør det spennende å jobbe med.
Vanligvis er vi to stykker innen sementering per rigg. Hvis det er noe ekstra som skal gjøres, er vi gjerne flere. Vi mikser sement, som pumpes ned i brønnen. På forhånd har vi ansvar for å beregne dette.
Underveis i det praktiske arbeidet har vi gode verktøy og utstyr til å hjelpe oss. Det er lagt opp slik at jobben er overkommelig uansett fysikk. Vi har for eksempel ikke lov til å løfte mer enn 25 kilo. Sikkerhet og HMS er veldig bra ivaretatt. Jeg vil si det er nesten mer risikofullt å kjøre bil enn å ha denne jobben. Om noe skulle gå galt, vil sikkerhetssystemer slå inn automatisk.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– For å få fagbrevet må man ha to år på videregående, første året på tipp og andreåret på brønnteknikk. Deretter er det to år som lærling. Når man jobber offshore må man i tillegg ha godkjent helseattest og sikkerhetskurs.
Når man har mer erfaring fra jobb offshore, er det flere som bytter disiplin. Mange av oss har samme grunnutdanning, og noen av de eldre har nok bare lært yrket gjennom erfaring.
Av egenskaper tenker jeg det er viktig at man er praktisk anlagt, og klarer å planlegge litt.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Jeg ser ikke for meg at dette passer for dem som ikke har noe interesse for mekanikk.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jobben gir både mye fritid og frihet. På jobb kan jeg legge opp mye av arbeidsdagen selv, og det er en fin variasjon mellom å jobbe med laptopen på kontoret og å jobbe mekanisk. Det er også et veldig godt arbeidsmiljø, med mange kjekke kollegaer.
I tillegg har jeg jo mye fritid og tid til hobbyer. Et par år brukte jeg friperiodene til å reise rundt i verden. Ettersom jobben er bra betalt er sånne ting mulig.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det må være at jeg må snu døgnet, ettersom jobben foregår både dag og natt. Når man jobber offshore betyr det samtidig at man går glipp av ting hjemme. Ved helt spesielle tilfeller kan man bytte turen med en kollega, men man må være innstilt på at sånn er det bare. Selv har jeg bare bytta to ganger i løpet av ni år.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Det hjelper nok om man er litt teknisk og mekanisk anlagt, samt være i stand til å gjøre enkle utregninger.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Om jeg vil slutte med rotasjon, kan jeg jobbe på kontoret på land.
Siden det er et veldig praktisk yrke, vil det nok være mulig å bruke noe av erfaringen for eksempel på verksted. Og selv om sementen vi bruker offshore er annen type enn den som brukes på land, kan det nok være muligheter innen bygg, anlegg og entreprenørvirksomhet. Jeg har flere kollegaer ute som har jobbet med det tidligere.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Startlønnen er nå på 630 000 kroner i årslønn. Oppå det kommer flere tillegg, som for eksempel nattillegg. Realistisk ligger man da på mellom 750 og 900 000 kroner i året.
Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Offshoreindustrien går i bølger. Her er det både opp- og nedturer. Da jeg begynte var det veldig gode tider, men nå med koronaviruset har oljeprisen falt kraftig. Det er mindre enn én måned siden mitt firma søkte etter nye folk, men svak oljepris har skapt stor usikkerhet i bransjen.
På veldig lang sikt kan det jo hende at vi blir overflødige også, om oljeriggene blir helautomatiserte. Blant annet Aker BP har uttalt at det er et mål. Men da snakker vi altså om på veldig lang sikt.
Tilhørende utdanninger
Brønnfaget, sementering
Du lærer å bruke nedihullsverktøy, pumping av brønnvæsker og lekkasjetesting av overflateutstyr og nedihullsutstyr.
Finn studierPetroleum
Du lærer om teknologi og operasjoner knyttet til utvinning av olje og gass, fra boring og brønnarbeid til produksjon og behandling både offshore og på land.
Finn studier