Bonde

– Jeg syns det er fint å følge årstidene, og det er flott å jobbe i takt med naturen, sier Marthe.
En person i svart collegegenser og hestehale. Hun er i en fjøs.
Marthe Almåsstø Lundgjerdingen, 19 år
Bonde
Selvstendig næringsdrivende, Gård i Kolbu, Toten
«Utdanning er viktig, og jeg vil anbefale alle som vil bli bonde å ta agronomutdanning. Ved å ta videre utdanning på fagskole, får du spisskompetanse, for eksempel planteproduksjon og driftsledelse. »
― Marthe Almåsstø Lundgjerdingen
Tekst og foto:
Guri Hegge
Publisert: 29.04.2024
«Utdanning er viktig, og jeg vil anbefale alle som vil bli bonde å ta agronomutdanning. Ved å ta videre utdanning på fagskole, får du spisskompetanse, for eksempel planteproduksjon og driftsledelse. »
― Marthe Almåsstø Lundgjerdingen
«En dyktig bonde må være nytenkende når det gjelder framtida, og du må tørre å prøve nye ting.»
― Marthe Almåsstø Lundgjerdingen

Hvorfor valgte du å bli bonde?

Jeg har hatt stor interesse for å bidra til et større fellesskap, og jeg mener matproduksjon og selvforsyning betyr mye for hele samfunnet. Da jeg var ung tenåringsjente, var det stort sett bare gutter som valgte å bli bonde, men jeg er litt sånn at jeg får lyst til å gjøre det andre mener jeg ikke får til. 

Flere i familien har gårdsbruk, det har inspirert meg. Jeg startet med å jobbe i fjøs med melkekyr og jobbet på flere gårder. Etter hvert tok jeg traktorlappen, og fikk større interesse for maskiner. Dette var en typisk guttegreie, og ikke så vanlig blant jenter, og da fikk jeg enda mer lyst til å drive med maskiner. 

Image
Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Dagen starter ved sekstiden om morgenen med først melking av kyr, og deretter fôring av melkekyr, ammekyr og sauer. Denne økta tar to-tre timer. Etter en pause med frokost/lunsj, er det ofte vedlikehold av utstyr og transport av fôr. På ettermiddagen, mellom fire og fem, er det melking igjen, og jeg er ferdig med arbeidet mellom syv og åtte. 

Arbeidsdagen går ikke alltid etter planen, det er ganske normalt at det skjer ting som krever litt ekstra. Det kan oppstå tekniske problemer med melkeanlegget, det kan skje at dyrene setter seg fast, eller det kan være maskiner som ikke starter. Om vinteren kan det være problemer med at vannet fryser. Hvis fôringsbåndet blir ødelagt, må fôring av dyrene skje manuelt. For en bonde er arbeidsdagen uforutsigbar, og ofte er det slik at klimaskader, tørke og nedbør kan endre det som er planlagt. 

Hva kreves for å jobbe som bonde? 

– Utdanning er viktig, og jeg vil anbefale å ta agronomutdanning på videregående. Denne utdanningen tar tre år med naturbruk, landbruk og agronom. Å ha en god teoretisk bakgrunn er viktig, og det tredje året er avgjørende for å bli en god bonde. Ved å ta videre utdanning på fagskole, får du spisskompetanse, for eksempel planteproduksjon og driftsledelse. 

Å jobbe som bonde krever at du er fleksibel og håndterer stor uforutsigbarhet i jobben, både på kort og lang sikt. Yrket krever at du er både fysisk og psykisk sterk fordi du er nødt til å stå i det når det er stor usikkerhet. Du må ha sterk motivasjon og være selvstendig. Du må tåle å yte mye, men samtidig er det veldig fint å være sin egen sjef. En dyktig bonde må være nytenkende når det gjelder framtida, og du må tørre å prøve nye ting. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

Yrket kan passe for alle som har interesse og motivasjon. Det er bra å være allsidig og ha kompetanse på flere områder. Å kunne kombinere både teoretiske og praktisk kunnskap er en fordel. 

Hva liker du best med å være bonde?

Det jeg liker godt er å styre min egen hverdag og selv ta ansvar for hva jeg skal gjøre. Jeg er veldig glad i yrket mitt, og det er en livsstil å være bonde. Jeg syns det er fint å følge årstidene, og det er flott å jobbe i takt med naturen.

Hva liker du minst? 

Vinter og kulde som kan lage mye ekstra arbeid når vannet fryser og utstyr ikke virker. 

Det er følelsesmessig vanskelig når samfunnet ikke viser forståelse for norsk matproduksjon, og det skaper frustrasjon. Du får en følelse av å ikke bli verdsatt som produsent.

Image
Privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

Det er mange muligheter for den som er utdannet agronom og har fagskoleutdanning som agrotekniker. Du kan jobbe som selvstendig næringsdrivende, saksbehandler i offentlig sektor eller rådgivning. Du kan jobbe innen landbruksøkonomi, undervisning, forskning og matproduksjon. Du kan også bygge videre med spesialisering innen økonomi. 

Hva tjener en bonde?

Dette avhenger av hvilke fagområder du jobber med. Som selvstendig næringsdrivende tjener du 350 – 400 000 kroner, og som ansatt i offentlig sektor starter du med årslønn på omkring 420 000 kroner. Men kan variere mye, noen tjener mer, andre mindre.

Hvordan er sjansene for å få jobb som bonde? 

Som selvstendig næringsdrivende må du først kjøpe deg en gård som du driver. Hvis du vil jobbe som avløser, er det middels lett å få jobb. Som agrotekniker er det flere muligheter i ulike bedrifter, og hvis du er aktiv selv og oppretter kontakter, så er det mange jobbmuligheter. 

Tilhørende utdanninger

Landbruk

Du får allsidig kompetanse om både konvensjonell og økologisk drift, der sammenhenger mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet står sentralt.

Finn studier
Landbruk og dyrehold

Du lærer praktiske ferdigheter og tilegner deg kunnskap for å jobbe med dyr og landbruk på innovative måter.

Finn studier
Jordbruk

Du lærer om jord- og plantekultur og husdyrhold innen landbruk. Utdanningen er praktisk rettet med lab-øvelser og arbeid på jordet i tillegg til forelesninger.

Finn studier
Husdyrfag

Du lærer om husdyrenes helse, ernæring, avl, miljø og adferd. Trygg matproduksjon og bærekraft er også i fokus.

Finn studier