Bonde
Hvorfor valgte du å bli bonde?
− Jeg er oppvokst på gård der foreldrene mine drev med travhester. Som voksen flyttet jeg til Oslo og jobbet med salg, men etter noen år i byen kjente jeg at jeg savnet livet på landet.
Jeg kjøpte gården til foreldrene mine og fortsatte en periode å pendle til Oslo. Etter hvert ble det tydelig for meg at det jeg egentlig ønsket, var å være hjemme og drive gården.
Etter å ha lest mye om regenerativt landbruk, begynte jeg å undersøke hvordan jeg kunne gjøre gårdsdrift til et levebrød. Jeg snakket med mange ulike bønder for å lære av erfaringene deres og finne ut hva som skulle til for å drive lønnsomt. Mange bønder driver gård ved siden av andre jobber, men jeg ønsket å satse fullt på dette. Etter hvert fant jeg en måte å få det til å fungere på, og nå har jeg jobbet som bonde på heltid i tre år.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
− Jeg driver en gård med vedproduksjon, økologisk skogsgris og økologisk gressfôret storfe. Arbeidsdagene varierer mye ut fra hvilken årstid det er. Våren og høsten er de desidert travleste periodene i året.
Om våren er det veldig mye som må gjøres til riktig tid. Da er det blant annet våronn, som innebærer pløying, harving, såing og annet arbeid på jordene. Samtidig får vi både grisunger og kalver, og dyrene trenger ekstra oppfølging.
Vi må også reparere og vedlikeholde gjerder, bygninger og utstyr etter vinteren. I tillegg skal vedproduksjonen gjøres ferdig i tide slik at veden rekker å tørke før den skal selges. Det daglige stellet av dyrene kommer oppå alt det andre. Hvis man kommer bakpå om våren, kan det få store konsekvenser både økonomisk og arbeidsmessig senere i året.
Om sommeren er det litt roligere. Da handler det mest om dyrevelferd. Kuene flyttes mellom beiter, og grisene skal fores og passes på. Samtidig kjører vi ut mye ved til kunder rundt omkring på Østlandet.
Høsten er igjen en travel periode. Da skal dyrene hentes inn fra beite, og noen dyr sendes til slakt. Vi slakter ikke selv, men får kjøttet tilbake ferdig oppdelt før vi pakker det i kjøttkasser for salg. Det går mange timer til levering av både kjøtt og ved.
Om vinteren går mye av tiden til skogsarbeid og vedproduksjon. Da hogger vi tømmer, frakter det ut av skogen og produserer ved. Som hjelpemidler bruker jeg gamle traktorer fra 70- og 80-tallet sammen med en nyere vedmaskin som kapper og kløyver veden før den pakkes i storsekker.
Arbeidet er veldig væravhengig, og vi må vente til bakken er frossen før vi kan kjøre ut tømmeret. Dyrene trenger fortsatt daglig stell og tilsyn gjennom vinteren, men det er færre store oppgaver enn ellers i året.
Selv om mye av jobben er praktisk arbeid, går det også en del tid til kontorarbeid, dokumentasjon og ulike kurs og krav fra myndighetene som følger med det å drive gård.
Hva kreves for å kunne jobbe som bonde?
− Det er en fordel å ha utdanning innen landbruk, for eksempel fra landbrukshøyskole, men man kan fint jobbe som bonde uten formell utdanning. Mange lærer yrket gjennom praktisk erfaring og ved å hente kunnskap fra andre bønder. Det kan også være en styrke å komme utenfra og se ting med nye øyne.
Jeg hadde selv verken erfaring eller utdanning innen det jeg startet med. Derfor brukte jeg mye tid på å snakke med andre bønder og besøke ulike gårder for å lære av dem. Jeg tror det er viktig å være nysgjerrig, stille spørsmål og lære av andres erfaringer.
Jeg deltok også i et mentorprogram gjennom Norsk Landbruksrådgiving fra 2023 til 2025. Der fikk jeg oppfølging av en erfaren mentor som jeg kunne diskutere utfordringer og idéer med gjennom året.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
− Dette yrket passer godt for folk som er disiplinerte og liker å ta ansvar. Som bonde er du i stor grad din egen sjef, og det følger med et enormt ansvar, spesielt når man har ansvar for levende vesener. Det er ikke et yrke der man kan velge å «ta fri» fra ansvaret.
Det er også viktig å være løsningsorientert og like en variert arbeidshverdag. Det dukker stadig opp nye problemer og utfordringer som må løses, så ingen dager er helt like.
Yrket passer derfor mindre godt for personer som ønsker en forutsigbar jobb eller som ikke trives med ansvar og praktisk arbeid.
Hva liker du best med å være bonde?
− Det jeg liker best er friheten til å styre hverdagen min selv. Jeg setter også stor pris på å få jobbe ute i naturen og være tett på dyrene hver dag.
Jeg synes samspillet mellom landbruk og natur er veldig interessant. Når det fungerer godt, kan man drive på en måte som både tar vare på dyrene og naturen rundt oss.
Hva liker du minst?
− Det jeg liker minst, er alt papirarbeidet og dokumentasjonskravene som følger med yrket. Det er mange regler, forskrifter og kurs man må forholde seg til, og mye av det opplever jeg som veldig detaljstyrt og tidkrevende.
Jeg er absolutt for kompetansedeling og erfaringsutveksling, men jeg skulle ønske at det i større grad handlet om støtte og faglig utvikling, og mindre om kontroll og krav.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
− Landbruket er veldig mangfoldig, og det finnes mange ulike måter å drive på. Noen driver med dyr, andre med planteproduksjon, og mange kombinerer flere typer drift. Jeg tror det er viktig at landbruket består av ulike typer gårder og produksjoner som utfyller hverandre.
Det finnes nesten uendelig mange muligheter innenfor landbruket, og ingen gårder drives helt likt. Som bonde kan man hele tiden utvikle og forbedre driften sin, prøve nye løsninger og finne nye måter å skape inntekter på. Det synes jeg er noe av det mest spennende med yrket.
Det finnes også andre muligheter enn å være bonde på egen gård. Man kan for eksempel jobbe som avløser, sesongarbeider eller fast ansatt på en gård. Noen jobber også for entreprenører innen landbruk og skogsdrift.
Hva tjener en bonde?
− Inntekten til en bonde kan variere veldig mye. Noen tjener lite, mens andre bygger opp svært lønnsomme gårdsdrifter. Generelt ligger nok gjennomsnittslønnen litt under snittet i samfunnet, men det er absolutt mulig å tjene en vanlig årslønn som bonde dersom man har de riktige ressursene og driver på en god måte.
Jeg vil anslå at mange bønder kanskje ligger et sted mellom 400 000 og 600 000 kroner i året. Samtidig finnes det også bønder som tjener langt mer enn det og driver veldig store og vellykkede virksomheter.
Det er også viktig å huske at mange bønder driver på deltid ved siden av andre jobber, og det påvirker gjennomsnittstallene. Inntekten kan dessuten variere mye fra år til år, spesielt fordi mange investerer store deler av overskuddet tilbake i gården og driften.
Hvordan er sjansene for å få jobb som bonde?
− Mulighetene innen landbruk avhenger mye av hvor initiativrik og standhaftig man er. Mange bønder er selvstendig næringsdrivende, så i stedet for å søke på en vanlig stillingsannonse må man ofte skape et nettverk for å finne arbeidsmuligheter. Kanskje må man også legge litt arbeid i å finne seg et gårdsbruk som passer egne ønsker.
Landbruket er også en bransje der nettverk og relasjoner betyr mye. Det er viktig å være pålitelig og stille opp når man sier man skal. Hvis folk vet at de kan stole på deg, kan det åpne mange dører.
Jeg tror det finnes gode muligheter for dem som virkelig ønsker å satse, men man må være forberedt på å jobbe hardt og ta mye ansvar.
Tilhørende utdanninger
Landbruk og dyrehold
Du lærer deg å jobbe med dyr og landbruk på smarte og effektive måter.
Finn studierLandbruk
Du får allsidig kompetanse om både konvensjonell og økologisk drift, der sammenhenger mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet står sentralt.
Finn studierJordbruk
Du lærer om dyrking av planter, drift av gård, bruk av landbruksmaskiner og hvordan klima og natur påvirker matproduksjonen.
Finn studierHusdyrfag
Du lærer om husdyrenes helse, ernæring, avl, miljø og adferd. Trygg matproduksjon og bærekraft er også i fokus.
Finn studier