Billedkunstner

Hvorfor valgte du å bli billedkunstner?

– Jeg har vært interessert i farger og tegning siden jeg var barn. En god stund trodde jeg at det ikke gikk an å jobbe som kunstner. Jeg bodde i Tromsø hele skolegangen og kjente ingen billedkunstnere der.

Selv om alle rundt meg sluttet å tegne, fortsatte jeg, og etter videregående foreslo foreldrene mine at jeg kunne ta et år med kunstutdanning i California. Der innså jeg at dette gikk faktisk an å gjøre på ordentlig. Så da bestemte jeg meg for å bli kunstner. Deretter søkte jeg meg videre til kunstutdanning i Norge og har jobbet aktivt med kunst siden da.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det er ingen vanlige arbeidsdager for en billedkunstner, for det kommer an på hvilken periode du er inne i. Rett før en utstilling jobber du mye i verkstedet for å gjøre alt ferdig. Det kan være bilder, film, tegning og så videre. Det er det som er gøyest, å jobbe med selve kunsten.

Andre perioder handler det om å skrive søknader og å ha deltidsjobber ved siden av. Det er veldig få som klarer å leve av selve kunsten, altså av å selge bildene sine. Jeg jobber frilans, det vil si at jeg gjør litt forskjellige ting, men de siste månedene før en kunstutstilling jobber jeg fulltid med kunsten for at det jeg stiller ut skal bli bra nok.

Jeg er også kunstkonsulent for utsmykninger på offentlige bygg. Det betyr at jeg hjelper komiteen med å finne en kunstner. I tillegg jobber jeg for Den Kulturelle Skolesekken og har kunstprosjekter med elever i noen perioder i løpet av året. Det er en veldig fin jobb. I tillegg jobber jeg litt for firmaet til mannen min. Det er veldig mange kunstnere som har flere inntektskilder, for å finansiere å jobbe med kunsten.

En stor del av jobben min de siste årene har vært å skrive søknader. Da søker jeg om stipender og offentlig støtte, altså penger, for å få frigjort tid til å jobbe med kunst. Det er slik det er i denne bransjen, det er konkurranse om pengene, og du må vise til høy aktivitet og arbeidskapasitet. De sjekker både CV og søknad. Det er litt mye fokus på å hele tiden ha prosjekter, og innimellom kan jeg savne å ha mer ro for å kunne utvikle og gå i dybden på et prosjekt.

Jeg har tre hovedting som jeg jobber med innen kunst, og det er tegning, videofilm og monotypi. Akkurat nå jobber jeg med monotypi. Monotypi er en trykketeknikk hvor det bare blir ett avtrykk. Jeg liker måten fargen blir trykt skikkelig inn i papiret.

Halvveis i karrieren begynte jeg med film. I Volda lærte jeg meg å redigere film, og jeg er veldig fascinert av å kunne kombinere levende bilder og en utstilling. Hvis jeg jobber med filmprosjekt, blir arbeidsdagen deretter. Da er jeg ute og filmer og så må jeg redigere. Ofte må du vente på riktig værforhold, være ute en hel dag og komme hjem sent. Å jobbe som billedkunstner er derfor et yrke preget av veldig ulike dager. Noen dager jobber jeg veldig sent, andre dager er det veldig rolig med kontorarbeid og skriving.

Hva kreves for å kunne jobbe som billedkunstner?

– I utgangspunktet kreves det ikke utdanning. Både utdannede og selvlærte kunstnere, kan søke om stipender og utstillingsplasser, men det er vanskeligere å komme inn på kunstscenen uten utdanning. Det kreves et visst språk og fagterminologi for å kunne formulere deg godt når du søker om stipender og utstillingsplasser. Dette lærer du på kunstutdanningen.

Det er kunsthøgskolene, slik som Kunsthøgskolen i Oslo, som har hovedutdanningene. Nå har utdanningen mer fokus på kunstnerlivet etterpå og hvordan det er å være sin egen arbeidsgiver.

Ellers er det vanlig å kanskje gå på en toårig kunstfagskole før kunsthøyskolen, for å få tegnet nok og ha arbeid å vise til. Du må selvfølgelig ha et estetisk blikk, men dette øver du også opp under utdanningen.

Du må etter hvert ha evnen til å jobbe selvstendig. Du blir din egen sjef. Dette er ikke et yrke hvor du får arbeidsoppgavene i fanget. Du må hele tiden drive dine egne prosjekter og lage dine egne arbeidsoppdrag.

Du står veldig fritt, men du må bruke friheten godt og tenke strategisk på hva du prioriterer. Det er en lang utdanning og hard konkurranse. Man må virkelig ha lyst til dette, og til en viss grad kunne selge seg inn. Men det er også verdt å nevne at det er ikke nødvendig å være veldig utadvendt for å kunne jobbe som kunstner. Vi trenger alle personlighetstyper.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Dette yrket passer for deg som trives med å jobbe individuelt og selvstendig. Det er ingen spesielle personlighetstrekk som tilsier at du passer eller ikke passer til å være kunstner. Det er mange ulike kunstnere, noen er veldig utadvendte, andre er mer innadvendte. Yrket passer for deg som vil fortelle noe til verden eller har lyst til å si noe om samtiden. I dag blir det lagt vekt på at du har en tanke bak kunsten.

Hvis du trenger økonomisk trygghet og vil ha en jevn inntekt, er ikke dette yrket for deg.

Hva liker du best med å være billedkunstner?

– Jeg får bestemme over arbeidsdagen min selv. Dessuten er det veldig spennende når jeg er i gang med et kunstprosjekt og får jobbe med selve kunsten.

Hva liker du minst?

– Det er for mye søknadsskriving. Hele tiden må du tenke på å få inn penger til prosjekter, og det tar mye tid. Det offentlige deler ut mange prosjektmidler på rundt 50 000 kroner, og det høres jo mye ut, men det egentlig bare knapt to månedslønner, og så er det å starte på nytt med å søke penger. Det kan bli litt stressende, så du må jobbe hardt og holde et høyt tempo for å kunne klare deg.

Det er jo et ensomt yrke fordi vi jobber mye alene, men samtidig er det mulig å leie seg inn på atelierer og jobbe på felles verksteder for å finne noen å samarbeide med. Det er veldig inspirerende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe som lærer og undervise, for eksempel på Kunsthøgskoler eller videregående.

I de store byene er det nok flere som velger å ha en trygg og fast jobb ved siden av å jobbe med kunsten, fordi det er dyrere å bo der. Lærere er veldig etterspurt og jeg tror mange kunstnere er gode lærere innen estetikk, film, mediefag og så videre. Da må du ta pedagogikk.

Ellers kan du jobbe som kunstkonsulent. Dette er godt betalt, og det fins en del oppdrag, men det er også stor konkurranse om de jobbene. Andre muligheter er stillinger i kunstforeninger og kunstgallerier, eller å drive utstillingssteder. Da kan det være lurt med tilleggsutdanning, for eksempel innen ledelse.

Hva kan man forvente i lønn som billedkunstner?

– Det er veldig få kunstnere som tjener godt. Du blir ikke spesielt rik av dette yrket. Det sier jo litt om at man ikke blir kunstner for pengene, men at det heller gir deg andre ting.

Sånn helt konkret tjener jeg rundt 250.000 i årslønn. Et år hadde jeg en inntekt på rundt 500.000 kroner, men det var et unntak. Det betyr at du må ta noen valg, kanskje kan du ikke reise på ferie hvert år, for eksempel.

Hvordan er sjansene for å få jobb som billedkunster?

– Det er litt vanskelig å si. Det finnes en del utstillingssteder, men de utstillingsstedene som er populære og kjente, er det ofte mange hundre søkere på. I Norge er det begrenset hvor mange som utdannes innen kunst, men det er mange som utdanner seg i utlandet. Under halvparten av de utdannede kunstnerne klarer å ha en profesjonell karriere innen kunst.

Det er lettere å leve billig på bygda hvis du virkelig vil jobbe som kunstner. I byene koster det mye å leie et atelier, for eksempel. Samtidig er det lettere å få stipender når du bor i de store byene, for der møter du flere mennesker og flere ser hva du jobber med. Det er kanskje en klisjé, men hvis du virkelig vil følge drømmen og leve av kunst, så får du det til hvis du jobber hardt nok og har pågangsmot og vilje.