Barnesykepleier
Hvorfor valgte du å bli barnesykepleier?
– Jeg tok først fagbrev som ambulansefagarbeider, men ønsket å ha flere muligheter, og utdannet meg videre til sykepleier. I praksis på barnemedisinsk avdeling under grunnutdanningen forsto jeg at ville jobbe med barn og hele familien.
Jeg kan være kreativ, leke på jobb, ha faglige utfordringer og bruke meg selv. Jobben er fantastisk, men kan også være beintøff. Her på Rikshospitalet har vi landets sykeste barn, både kronisk syke og akutte tilfeller.
Noen er vant til sykehus, andre er her for første gang. Jeg må omstille meg og finne ut behovet til både barnet og familien. Barnet er alltid det viktigste! Jeg blir aldri utlært, spesielt her på Rikshospitalet hvor vi alltid prøver ut nye behandlingsmetoder.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber i en tredelt turnus. I dag for eksempel jobber jeg fra kl. 14.30 til 22.30. Jeg jobber på Barnemedisinsk sengepost med barn fra 0 til 18 år.
Når jeg kommer på jobb, får jeg rapport fra forrige vaktlag. Pasientene fordeles etter behandlingstyngden. Oftest har jeg tre til fire pasienter, men er pasienten veldig dårlig har jeg kun ett barn jeg overvåker. Det er da jeg får brukt spesialsykepleiekompetansen min mest.
Barna kommer fra hele landet. Vi har både utredning av pasienter og får inn akuttpasienter. Jeg kan ha en dag der jeg er med på undersøkelser, følger til røntgen, har medisinopplæring med foreldre og barn, og har ansvaret for flere pasienter. Andre dager er jeg på ett rom med et veldig sykt barn. De kan komme rett fra intensivavdelingen med forskjellige problemstillinger og diagnoser som vi må ha kunnskap om og behandle.
En viktig del av jobben er å jobbe tverrfaglig med mange typer spesialister. Barneleger, fysioterapeuter, kliniske ernæringsterapeuter, røntgen, pedagoger og ikke minst klovner. Jeg ser det friske i barnet og prøver å gjøre morsomme ting. Hele dagen må ikke dreie seg om sykdom. Jeg som sykepleier holder litt i trådene og har oversikt over dagen.
Noen av barna blir friske, andre dør her på sykehuset eller hjemme hos seg selv. Jeg jobber med hele aspektet fra kortvarig sykdom til veldig alvorlige tilstander. På medisinsk avdeling har vi ikke kirurgiske pasienter, men nevrologiske, metabolske, nyresykdom, revmatologiske og lungesyke barn.
Jeg har mest små og veldig syke pasienter. Jeg har en interesse for barne- lindrende medisin og er i gang med å skrive en master om det.
Det er noe helt eget å jobbe med barn og det er absolutt ikke for alle. Det er enorme forskjeller fra en nyfødt baby til en ungdom på 18 år. Behovene er ulike, men de er på samme avdeling.
Jeg jobber med hele familien. De kommer i utallige varianter – skilte foreldre som ikke prater sammen, fosterhjem eller beredskapshjem, med søsken eller ikke, til tradisjonelle familier. Noen snakker verken norsk eller engelsk og vi har en app til på hjelpe oss å kommunisere. Vi bruker også kroppsspråk og tegninger.
En regel vi har – er å aldri bruke tvang. Det betyr at vi må gi av oss selv, ta oss tid og bruke alle hjelpemidler vi har. Det kan være alt fra beroligende medisiner til såpebobler og klovner. Pasientene kan være veldig redde og usikre.
Vi har utviklet en app som heter Rasmus på sykehus som forteller barnet hva som skjer på sykehuset. Håpet er at den kan hjelpe de som er usikre. Vi har ingen besøkstid og familien er der hele døgnet. Jeg begrenser samværet i forhold til barnets beste. Jeg er barnets stemme når de ikke selv har noen.
Hva kreves for å kunne jobbe som barnesykepleier?
– Selv tok jeg en bachelor i sykepleie og jobbet her på barnemedisinsk sengepost. Etter litt tid fikk jeg fikk en utdanningsstilling. Det vil si at jeg fikk dekket utdanning mot at jeg må jobbe her i to og et halvt år. Spesialiseringen tok 1,5 år på fulltid og en master på ett år deltid.
Det er veldig vanlig å få dekket utdanningen av sykehuset man jobber på. Jeg fikk lønn under spesialiseringen på OsloMet.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for den tålmodige, lekne og kreative med stor faglig interesse. Det kreves selvsagt at du liker å jobbe med barn, tar utfordringer og også har evnen til å distansere deg fra det som skjer på jobb. Du må evne å leve ett fullverdig liv ved siden av jobben.
Man må ønske å gjøre hverdagen bedre for pasienter og familier. Tar man med seg jobben hjem så passer ikke dette. Jobben kan spise deg opp med mindre man har distanse og evner og skille mellom å personlig og profesjonelt.
Det kan være krevende og vi må kjempe for de som ikke kan kjempe for seg selv. Samtidig må man evne å være til stede og vise omsorg og empati. Noen barn blir sittende dypt i hjerterota og glemmes ikke.
Man må kunne leve fullverdig ved siden av og kunne se de fine stundene og gode øyeblikkene også når barnet er alvorlig sykt eller døende. Kort oppsummert, klare å finne det friske i det syke.
Hva liker du best med å være barnesykepleier?
– At jeg får bruke hele meg i en god blanding av fagkunnskap og kreativitet. En annen fin ting er alt jeg har igjen å lære.
Hva liker du minst?
– Når barn og familien har det vondt og jeg ikke kan hjelpe de i den grad jeg ønsker. Også når vi sender barn hjem og vet at de ikke vil få den hjelpen de trenger.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De aller fleste jobber på sykehus. På poliklinikk, sengepost eller barneintensiv. Man kan også jobbe som barnekoordinator i kommunen og koordinere oppgavene med syke barn. Videre er det noen som underviser, jobber på bolig, og andre steder der det er syke barn.
Jeg var selv på Lesbos i Hellas under flyktningkrisen. Det jeg så og lærte der har jeg tatt med meg til Rikshospitalet. Det er gode muligheter å reise ut med for eksempel Leger Uten Grenser og Røde Kors.
Hva kan man forvente i lønn som barnesykepleier?
– Jeg tjener 650 000 i grunnlønn som spesialistsykepleier med ti års ansiennitet. I tillegg kommer tillegg for turnus og helligdager. Lønnen er i realiteten cirka 750 000 kroner i året.
Hvordan er sjansene for å få jobb som barnesykepleier?
– Det er bombesikkert at man får jobb. Det er et skrikende behov for barnesykepleiere med erfaring.
Tilhørende utdanninger
Sykepleie
Du lærer å pleie, støtte og veilede mennesker som er syke og skadde, eller som av andre grunner trenger det.
Finn studierVidereutdanning for sykepleiere
Sykepleiere kan ta videreutdanning innen mange ulike retninger. Du kan bli jordmor, helsesykepleier, eller spesialisere deg i blant annet psykisk helsearbeid, anestesi-, operasjons-, intensiv-, barne- og kreftsykepleie.
Finn studier