Barnesykepleier

Jeg har nå blitt den irriterende jenta som forteller at jeg gleder meg til mandag og ny uke på barnekirurgen, forteller barnesykepleieren Caroline Klemp.
Caroline Klemp Barnesykepleier i en gang på sykehuset. Veggene er dekorert med tegninger som barna har laget.
Caroline Klemp, 30 år
Barnesykepleier
Barnekirurgisk avdeling, Ullevål sykehus i Oslo
«Den første tiden på en barnepost fikk jeg sjokk over hvor mye motstand et lite barn kunne gi. Du får ikke gjennomført noen ting uten å være på lag.»
― Caroline Klemp
Intervju:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 09.03.2022
«Den første tiden på en barnepost fikk jeg sjokk over hvor mye motstand et lite barn kunne gi. Du får ikke gjennomført noen ting uten å være på lag.»
― Caroline Klemp
«Det kan være tøft å jobbe med syke barn. Å klare å skille mellom jobb og fritid er viktig.»
― Caroline Klemp

Hvorfor valgte du å bli barnesykepleier?

– Moren min oppdaget tidlig at jeg var opptatt av hjerte-lunge-redning, da en av mine favorittfilmer som seksåring var en førstehjelpsvideo. Selv visste jeg tidlig at jeg ønsket å jobbe med mennesker. Jeg tok først et årsstudium i psykologi med ønske om å bli psykolog. Der fant jeg ut at jeg også ville jobbe med fysisk syke og valgte dermed en bachelor i sykepleie. Jeg stortrivdes som sykepleier og følte at jeg hadde funnet mitt yrke. Jeg valgte å ta en mastergrad og spesialisere meg i barnesykepleie. 

Jeg har nå blitt den irriterende jenta som forteller at jeg gleder meg til mandag og ny uke på barnekirurgen. Å være stemmen til de som ikke har en stemme selv, er et viktig ansvar. I tillegg er pasientgruppen mennesker mellom null og atten år, noe som gjør det utrolig variert.

Image
Caroline Klemp Barnesykepleier fyller medisin over i en flaske sammen med en kollega.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i tredelt turnus, som betyr dag, kveld og natt. Uansett hvilken vakt jeg har, starter alltid arbeidsdagen med at ansvarssykepleier gir en statusoppdatering på avdelingen. Min avdeling har flere ansvarsområder og pasientgrupper på tvers av ulike fagfelt. Alle pasientene har en ting til felles, de trenger kirurgi eller kirurgisk overvåkning.

Arbeidsdagen bestemmes av hvilke pasienter som ligger på avdelingen. Ullevål er et akutt traumesykehus med et bredt spekter av kirurgiske diagnoser. For de voksne er det forskjellige kirurgiske avdelinger etter hvor i kroppen problemet sitter. Barnekirurgen tar imot alle skader og traumer for pasienter fra null til atten år med et kirurgisk problem. Alle er på samme avdeling, fra babyer som faller ned fra stellebordet og får hjernerystelse, til tenåringer med armbrudd etter en snowboardulykke. Det er ulykker og akutte skader til alle døgnets tider, og det opereres døgnet rundt. Barna kommer svært ofte helt uforberedt på sykehuset med akutte skader og trenger mye trøst og trygghet. Det gjør også foreldrene.

Jeg kan enten bli plassert på den postoperative stuen, eller på sengepost. Postoperativ stue er stedet hvor alle barn kommer for oppvåkning etter at de har vært i narkose. To dager i uken har vi dagkirurgi. Da klargjør vi barnet for operasjon, følger de og overvåker de etter operasjonen. Barna får diplom, tilbud om saftis og smertestillende og foreldrene informeres om hva de skal følge opp hjemme. Barna kan også komme på postoperativen for overvåkning etter en ulykke, for å sjekke at alt er i orden og at barnet ikke plutselig blir dårlig. Det er et stort spenn mellom hva som er normale og unormale vitale verdier fra babyer til ungdommer. Derfor er kompetansen som barnesykepleier utrolig viktig.

På sengepost ligger barna sammen med en forelder, og blir passet på av sykepleiere 24 timer i døgnet. Det er barn som er ferdig operert eller som av andre grunner trenger noen dager på sykehus for smertelindring, medisinering, mobilisering, veiledning, støtte eller tilrettelegging. Tre ganger om dagen har vi møter på tvers av alle avdelingene. Dette er for å få oversikt over hvilke avdelinger som har mest pasienter og som eventuelt trenger hjelp. Vi samarbeider også tverrfaglig med flere andre yrker, som fysioterapeuter, sosionomer, psykologer, sykehusklovnene, musikkterapeuter, sykehusskolen, ernæringsterapeuter og leger. Hvis barnet er påført skade samarbeider vi også med et eget sosialpediatrisk team. 

Min jobb, foruten om å gi medisiner, mat, vask og stell, er å skape tillit til pasienten og foreldrene. Hvor lenge pasientene blir liggende avhenger av hva de feiler. Amputasjon og bilulykkeskader kan bli liggende i flere uker, andre er bare her over natten.

Hva kreves for å kunne jobbe som barnesykepleier?

– Du må ha en bachelor i sykepleie. Jeg hadde fire og et halvt års sykepleierfaring før jeg søkte på videreutdanning. Jeg fikk et videreutdanningsstipend fra Oslo universitetssykehus fordi avdelingen hadde et mål om å utdanne flere barnesykepleiere. Min videreutdanning i barnesykepleie tok ett og ett halvt år på fulltid. Deretter ett år på deltid hvor jeg skrev masteroppgave. I bytte mot lønn under utdanningen, har jeg bindingstid på to år. 

Norge har en dramatisk mangel på barnesykepleiere og cirka halvparten av de jeg gikk i klasse med hadde avtaler med forskjellige arbeidsplasser om å ta master. Avtalene varierer fra sykehus til sykehus. Sykehus med avdelinger for barn har et viktig ansvar i å tilby lønnet videreutdanning. Jeg har også en videreutdanning i barnepalliasjon. Det betyr å pleie barn med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Det er et utrolig spennende og fint fagfelt.

Hva er spesielt med barnesykepleie?

– På bachelorutdanningen lærer man minimalt om pediatri, som er sykepleie rettet mot barn. Mye av det vi lærer på bachelor i sykepleie gjelder pasienter i vektklassen fra 50 kg og opp, og pasienter du kan kommunisere med. Å jobbe med barn krever at du tilpasser deg, er tålmodig og at du har evnen til å skynde deg sakte.

Å jobbe med syke barn, betyr at du også ivaretar, trygger og veileder hele familien. Jeg bruker mye tid på å se hele familien som en samlet enhet. Alle sykepleiere bør utstråle ro, når man jobber med barn er dette ekstra viktig. Barn kan reagere kraftig hvis de ikke føler seg ivaretatt, trygge og forberedt på det som skal skje, som for eksempel å ta en blodprøve eller legge veneflon. Det må gis rom for at ting tar lengre tid enn planlagt og at mye må skje i samråd med barnet.

Den første tiden på en barnepost fikk jeg sjokk over hvor mye motstand et lite barn kunne gi. Du får ikke gjennomført noen ting uten å være på lag. Vi må unngå å overkjøre barnet. Kommunikasjon, både verbalt og nonverbalt, er veldig viktig. Vi som barnesykepleiere må være barnas advokater, og tørre å si høyt og tydelig stopp hvis man ser muligheten til å gjøre ting på en annen måte. Jeg bruker mye tid på å forklare barnet hvorfor ting ble gjort og avdramatisere gjennom lek, i etterkant av krevende situasjoner.

Barna stoler blindt på meg, da er det min jobb å ha tilstrekkelig kompetanse til å utøve sykepleie som er spesielt rettet mot barn.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må ha en grunnleggende forståelse av at barn ikke er små voksne. De er mennesker i utvikling. Du må ha en god dose tålmodighet og ha evnen til å tilpasse språket i forhold til barnets alder. Underveis lærer man å kommunisere med alle, fra en toåring midt i trassalderen til en tenåring som har nesen ned i mobilen. Felles for alle er at de er på et ukjent sted, kanskje har vondt og er redde. Empati og det å være et medmenneske er viktig i hele helsevesenet. 

Det kan være tøft å jobbe med syke barn. Å klare å skille mellom jobb og fritid viktig. Noen skjebner vekker ekstra følelser i meg og blir med meg hjem. Jeg har med hele meg inn i jobben, og vil ikke bli så profesjonell at jeg ikke viser følelser sammen med pasientene og pårørende.

Det er mange skritt per vakt og du bør tåle å stå og bruke beina over lengre tid. Blir det ikke tid til lunsj så må du håndtere det.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det er givende å klare å stå i krevende hendelser. Det å være der for noen i traumatiske situasjoner og gjøre sitt beste for at situasjonen blir bedre. Det fint å kunne veilede, lindre og berolige når folk trenger meg som mest. Jeg finner også mening i å stå i situasjoner og samtaler som folk flest skyr litt unna, og jeg føler at jeg bruker hele meg som menneske.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Å se barn i en vond situasjon hvor de mister kontrollen. Uten god nok kommunikasjon og tid kan nok mange barnesykepleiere føle seg utilstrekkelige. Det å måtte gjøre noe mot barnets vilje er også kjipt, men i akutte situasjoner kommer jeg ikke unna. For å redde liv må ting ofte skje fort.

Image
Barnesykepleier Caroline Klemp har satt inn en veneflon i hånden til en baby.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste barnesykepleiere jobber på sykehus. Det er mange barneavdelinger på et sykehus, både medisinske og kirurgiske avdelinger. Dagsengepost, barneintensiv og nyfødtintensiv. På Østlandet kan man jobbe på avansert hjemme-sykehus til barn som bor hjemme.

I Norge jobbes det for å tilby medisinsk behandling hjemme hos barna. En annen mulighet er å jobbe på barne- og avlastningsboliger, eller som personlig assistent i hjemmet til barnet. Egne hospitser tilpasset barn er også et tilbud som snart er oppe og går, og det første har kommet i Kristiansand. Andre muligheter er å undervise, eller ta doktorgrad og forske. 

Hva kan man forvente i lønn som barnesykepleier?

– Jeg har en grunnlønn på 532 000 kroner i året som spesialsykepleier med 8 års ansiennitet. I tillegg har jeg rundt 100 000 kroner for ugunstig arbeidstid.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det vil jeg påstå er veldig lett. Du er utrolig ettertraktet, og jeg vil nesten si at du kan få jobb på hvilken som helst barneavdeling i hele Norge. Flere barneavdelinger i landet har ingen med denne kompetansen.

Tilhørende utdanninger

Sykepleie

Du lærer å pleie, støtte og veilede mennesker som er syke og skadde, eller som av andre grunner trenger det.

Finn studier