Barnehagelærer

Hvorfor valgte du å bli barnehagelærer?

− Jeg har alltid vært veldig glad i barn, men valgte først å utdanne meg som hjelpepleier. Etter at jeg fikk barn selv, fristet det lite å jobbe turnus, og jeg ønsket å finne et annet yrke der jeg kunne jobbe med mennesker.

Gjennom noen kjente fikk jeg muligheten til å jobbe en uke i en barnehage i høstferien. Det ble full klaff med én gang. Etter det jobbet jeg i flere år som barnehageassistent, men etter hvert fikk jeg et ønske om å få noen faglige knagger å henge erfaringene mine på. Derfor begynte jeg på barnehagelærerutdanningen.

I dag ville jeg ikke byttet yrke for noe i verden. Det er ikke mange jobber der du hver morgen blir møtt av 13 små som strekker seg mot deg, roper navnet ditt og overøser deg med klemmer.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Som barnehagelærer er min viktigste jobb å skape trygge rammer for barna slik at de kan utvikle seg best mulig. Jeg jobber på en småbarnsavdeling med barn fra null til tre år, og på avdelingen er det totalt 13 barn fordelt på fire voksne.

Jeg begynner på jobb mellom klokka 07.00 og 09.45, og slutter mellom 13.45 og 16.30. Vi har faste rutiner. Vi spiser frokost fra 08.00 til 08.30. To–tre dager i uka spiser vi brødmat, og de andre dagene har vi grøt. Vi lager maten, setter det frem og hjelper barna. 

Etter frokost er det litt frilek før vi har samlingsstund. Det er et sosialt fellesskap der vi samler oss om noe. Vi har blant annet eventyr som tema en måned av gangen. Nå er det «Den lille larven Aldrimett», og forrige måned var det «Geitekillingen som kunne telle til ti». 

På tirsdager og onsdager kommer det en musikkpedagog som leder samlingene, og da er det fokus på musikk. Etter dette er det utelek før lunsj klokka 11.00. Deretter skal de fleste barna sove. Når de våkner, har vi rolig innelek før vi spiser frukt i 14–14.30-tiden. Så går vi ut igjen og er ute frem til vi stenger klokka 16.30.

Vi er opptatt av frileken og læringen som skjer gjennom lek. Vi voksne ønsker å være tett på og støtte barna slik at de lærer sosiale ferdigheter som å vente på tur, dele leker og ikke rive tårnet noen har bygget.

På mandager går vi som regel på tur. Vi har noen faste runder, og av og til går vi opp i skogen som ligger i nærheten. Noen ganger deler vi oss slik at noen er med de minste som blir trillet i vogn, mens andre er med de som kan gå selv.

To ganger i året er det konsert der foreldrene blir invitert. Det er barna fra og med to år som opptrer. Det er både sang, dans og drama, og vi bruker gjerne samlingsstunden til å øve på sanger som skal være med på konserten. Vi prøver også å legge opp til bruk av instrumenter, som rytmeegg og trommer. Det er viktig at det skal være gøy og lystbetont. 

Selve forestillingen foregår i et kulturhus midt i Fredrikstad sentrum. Det er alltid spennende å se hvordan barna klarer seg. Det kan være barn som ikke har sunget en strofe i barnehagen, men som plutselig synger for full hals – og så er det de som har sunget masse, som blir helt tause.

Siden jeg er utdannet pedagog, har jeg det som kalles «pedagogtid». Det er tre kvarter hver dag som er satt av til pedagogisk arbeid, som for eksempel planlegging av aktiviteter. Det varierer hvordan barnehager organiserer dette – noen samler opp tiden til hele dager. Hos oss fungerer det slik at jeg kan gå tre kvarter tidligere fra jobb og gjøre dette arbeidet når det passer meg. For meg fungerer det best å gjøre det på kvelden når jeg har landet litt etter arbeidsdagen.

Vi har avdelingsmøte annenhver torsdag på dagtid, i barnas sovetid. Møtet varer omtrent en time. Vi bruker mesteparten av tiden til å snakke om barna for å sikre at alle blir sett. Behovene endrer seg stadig, og noen kan trenge litt ekstra støtte. To ganger i året har vi foreldresamtaler. Disse fordeles mellom pedagogene på avdelingen, og vi prøver å gjennomføre dem i løpet av arbeidsdagen.

Hva kreves for å kunne jobbe som barnehagelærer?

− For å bli barnehagelærer må du ta en bachelor i barnehagelærerutdanning.

Utdanningen kan tas på heltid over tre år, eller på deltid over fire år. Selv tok jeg den på deltid ved Høgskolen i Østfold i Halden. Jeg kombinerte studier og jobb med omtrent 30 prosent skole og 70 prosent jobb.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Yrket passer godt for personer som er tålmodige, omsorgsfulle, trygge og lekne. Du må være glad i nærkontakt med barn og trives med å være tett på andre mennesker gjennom hele arbeidsdagen.

Det er også viktig å være fleksibel og kunne snu seg rundt når situasjoner endrer seg. Selv om vi har faste rutiner, er ingen dager helt like.

Yrket passer mindre godt for dem som ønsker en forutsigbar og strukturert arbeidshverdag.

Hva liker du best med å være barnehagelærer?

− Det å få være en del av barnas hverdag i de første, viktige årene er utrolig givende. Man får følge mange små og store milepæler, som de første ordene eller de første skrittene. Samtidig får man bli kjent med mange ulike familier, og det gjør jobben både meningsfull og variert.

I tillegg liker jeg hvordan man på en måte blir tvunget til å være til stede i øyeblikket. Selv på dager som ikke starter så bra, kan alt snu når man setter seg ned på gulvet og barna kommer og setter seg på fanget og viser nærhet.

Hva liker du minst?

− Å føle at jeg ikke strekker til, og at jeg ikke har tid til å være der for alle barna slik jeg ønsker. Selv om vi har grunnbemanningen på plass, er det en krevende alder der behovene er store. Innimellom skulle jeg ønske at det var flere av meg slik at jeg kunne vært til stede i alle situasjoner.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Med en bachelor i barnehagelærerutdanning kan man blant annet jobbe som pedagogisk leder. Det innebærer gjerne mer ansvar og noe høyere lønn.

Det finnes også flere muligheter for videreutdanning. Selv planlegger jeg å ta videreutdanning i veiledning slik at jeg kan følge opp studenter i praksis. Jeg hadde selv fantastiske veiledere under utdanningen min, og jeg ønsker også å kunne gi studentene gode erfaringer fra yrket. Som veileder kreves det også at man holder seg faglig oppdatert, så det er også en positiv side ved en slik rolle.

Andre velger å ta videreutdanning innen spesialpedagogikk og jobbe tettere med barn som har behov for ekstra oppfølging. Man kan også gå videre til lederroller, for eksempel som styrer eller assisterende styrer. Da er det vanlig å ta lederutdanning, ofte etter at man har gått inn i stillingen.

Hva tjener en barnehagelærer?

− Lønnen ligger vanligvis mellom 580 000 og 630 000 kroner i året, avhengig av ansiennitet, utdanning og tariffområde. Pedagogiske ledere har gjerne noe høyere lønn, ofte over 600 000 kroner. Videreutdanning kan også gi økt lønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som barnehagelærer?

− Det varierer en del geografisk. I Oslo skriker de etter pedagoger, og der kan man få 100 000 kroner ekstra i lønn fordi behovet er så stort. Noen steder i Østfold er det vanskeligere å få jobb akkurat nå, så noen nyutdannede har opplevd det som krevende.

Samtidig tyder mye på at dette vil snu. Det er mange ansatte i barnehagene som nærmer seg pensjonsalder, og pedagognormen har gjort at det trengs flere barnehagelærere enn før. Derfor vil jeg tro at det er gode muligheter for jobb framover.