Audiograf

Dette yrket passer for deg som har lyst til å hjelpe mennesker som opplever utfordringer med sin hørselssans i ulike grader og variasjoner, forteller Alexandra Dybvik.
En dame smiler
Alexandra Dybvik, 32 år
Audiograf
HØR
«Som audiograf har du standard arbeidstid, altså ingen turnusordninger. Man jobber ikke kveld, helg eller natt, men dagtid.»
― Alexandra Dybvik
Intervju:
Iben Kalberg
Publisert: 18.07.2023
«Som audiograf har du standard arbeidstid, altså ingen turnusordninger. Man jobber ikke kveld, helg eller natt, men dagtid.»
― Alexandra Dybvik
«Det er også en fordel å ha interesse for det tekniske, da vårt arbeidsverktøy er digitalt og på datamaskin. »
― Alexandra Dybvik

Hvorfor valgte du å bli audiograf?

– Jeg ville lære mer om lyd, men ønsket ikke å bli lydtekniker eller lignende. Jeg ville lære mer om menneskelig anatomi og fysiologi og jobbe med mennesker, men jeg ønsket ikke å bli lege, sykepleier, fysioterapeut eller lignende. Jeg syns den tekniske delen virket interessant. Jeg har alltid elsket musikk, og så på yrket audiograf som en perfekt kombinasjon av mine interesser.

Jeg hadde både et år på folkehøgskole og språkstudier i utlandet før jeg bestemte meg for å ta høyere utdanning. Jeg startet på bachelorprogrammet i audiologi i 2014 i Trondheim. Jeg startet på gamle HiST (Høgskolen i Sør-Trøndelag), men jeg ble ferdig med bacheloren på NTNU, da HiST og NTNU fusjonerte i løpet av årene jeg var student.

Image
En dame bruker et apparat i øret til en annen
Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidshverdag for deg?

– Som audiograf har du standard arbeidstid, altså ingen turnusordninger. Man jobber ikke kveld, helg eller natt, men dagtid. Som regel er arbeidstiden mandag-fredag, fra kl. 08–16. Dette er også min arbeidstid.

Arbeidshverdagen min består i all hovedsak av klinisk arbeid med brukere. De individuelle behovene må kartlegges og tilrettelegges. Eksempelvis kan jeg i løpet av en arbeidsdag teste hørsel (audiometri), ta formstøp av øreganger og tilpasse og justere høreapparater. Jeg gir opplæring, råd og veiledning til brukere tilpasset deres hverdag og deres hørselsutfordringer.

Som audiograf lytter man til brukerens utfordringer og forsøker å finne gode løsninger. Dette er selvsagt varierende fra ulike menneskers behov, og eksempelvis alder eller fingermotorikk spiller inn. Man må i samråd med bruker finne ut hva som er aktuelt.

Jobben som audiograf handler for meg om å møte bruker i deres hverdag og gi konkret hjelp og veiledning for at de skal høre bedre i sin hverdag, både på jobb, hjemme og på fritiden. Ellers arbeidshverdagen være noe variert avhengig om man jobber klinisk med brukere eller for eksempel er ansatt hos en høreapparat-leverandør.

Hva kreves for å kunne jobbe som audiograf?

– Man må ha en bachelor i audiologi og bli autorisert audiograf. Audiografer er helsepersonell, og audiograf er en beskyttet tittel. Ved bestått utdanning betaler man en sum for å motta autorisasjon og får da et HPR-nummer. For å bestå utdanningen er det flere "forprøver" og eksamener man må gjennom. Noen er teoretiske og noen er praktiske.

Man har også to store praksisperioder, enten i offentlig eller privat sektor. Dette er både 1. og 2. året på studiet, og praksisen varer som regel et sted mellom 6–10 uker. Det er da man virkelig får se hvordan yrket er!

I noen jobber som audiograf må man levere politiattest og ha plettfri vandel, da man kan jobbe med blant annet barn og utviklingshemmede.

Hvem passer yrket for og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som har lyst til å hjelpe mennesker som opplever utfordringer med sin hørselssans i ulike grader og variasjoner. Man bidrar til å finne riktige løsninger for individet, i samråd med bruker selv. En bruker kan være et barn på 10 år med både nedsatt hørsel og nedsatt syn, hvor det må tilrettelegges for bedre signal-støy-forhold på skolen for optimale lytteforhold.

En annen bruker kan være en 40-åring som er yrkesaktiv, med mye møtevirksomhet og reising som trenger hjelpemidler som er enkle å frakte med seg. Andre brukere ønsker eksempelvis å få formstøpt hørselvern til festivalsommeren. Arbeidshverdagen kan bestå av mange faktorer og være variert.

Som audiograf bør man derfor ha evnen til å lytte til brukerens behov og ha tålmodighet til å finne de beste rehabiliteringsløsninger for den enkelte.

Det er også en fordel å ha interesse for det tekniske, da vårt arbeidsverktøy er digitalt og på datamaskin. Vi gjør høreapparatjusteringer i ulike programmer. Samtidig gjør vi service, feilsøking og enkle reparasjoner på høreapparater. Man må ikke være teknisk anlagt fra start, men det er nyttig å vite at man trolig blir å utvikle en interesse for det med det arbeidet man gjør i det daglige.

Hva liker du best ved å være audiograf?

– Jeg liker jobben min da den inneholder mange varierte oppgaver. Disse kan være å forebygge hørselsskader, behandle tinnitus-plager, hjelpe mennesker å høre bedre og følge opp brukerne mine med opplæring, rådgivning og veiledning.

Innenfor audiologi er det mange retninger man kan jobbe med. På HØR jobber vi spesielt med tinnitus og nedsatt lydtoleranse som hyperakusis og misofoni. Ellers jobber man med tilrettelegging for mennesker med store hørselstap og rehabiliterer dem til å ha god livskvalitet.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst med jobben min at det noen dager kreves stor omstilling mellom de forskjellige brukerbehovene jeg møter fra time til time. Dette kan være krevende, da man gir mye av seg selv på jobb og man ønsker at brukerne skal lykkes i utprøving av høreapparater, som kan være uvant og kreve mye tilvenning.

Man ønsker også å dele sin faglige kompetanse til brukeren for å gi økt forståelse og endring slik at hverdagen kan bli bedre og lytteanstrengelsen mindre. Dette krever gode kommunikasjonsferdigheter og tiltro til meg fra brukerne.

Image
En dame har en videosamtale. Hun sitter på en stol og foran henne er det en pc-skjerm.
Foto: Privat

Hvilke andre muligheter finnes det i yrket?

– Som audiograf kan du jobbe på offentlige og private sykehus, hos øre-nese-hals-spesialist, hos private helsetilbydere, hos NAV Hjelpemiddelsentral eller hos høreapparatleverandører.

Hva tjener en audiograf?

– Det offentlige følger tariff og audiografer blir lønnet i stillingsgruppe 4. I den private sektoren er det muligheter for høyere lønninger. Hentet fra Delta (fagorganisasjonen for audiografer) sin nettside: "1. august 2022 er minstelønnen for audiografer uten ansiennitet kr 423.000,- og med 10 års ansiennitet kr 517.000,-"

Hva er sjansen for å få jobb som audiograf?

– Jobbmarkedet nå lider av mangel på audiografer, og det er mange ledige stillinger over hele landet, fra nord til sør.

Trondheim er den eneste plassen man kan få en bachelorgrad i audiologi i Norge. Det er ikke alltid så lett å få jobb som audiograf i Trøndelag, men som mange ble fortalt underveis i studieforløpet – hvis man er villig til å flytte på seg, vil man få seg jobb.

Det er per i dag mangel på audiografer og det er mange ledige stillinger både hos ØNH-avtalespesialister, på sykehus og i det private. Jeg kan ikke spå fremtiden, men trolig vil kullet som går ut i 2024 enkelt kunne gå ut i jobb etter endt utdanning.

Tilhørende utdanninger

Audiografutdanning

På audiografutdanningen lærer du å måle hørsel, kartlegge hørselshemmedes situasjon og hjelpebehov, og å iverksette tiltak for å gjøre kommunikasjonen enklere.

Finn studier