Astronom

Hvorfor valgte du å bli astronom? 

 – Astronom er verken en beskyttet tittel eller et bestemt utdanningsløp, men det beskriver godt det jeg jobber med i dag. Jeg har studert astrofysikk ved Universitetet i Oslo, og ble der helt til jeg tok doktorgrad. Etter det valgte jeg å satse på formidling, istedenfor å gå videre med forskning. 

Valget om å studere astrofysikk kom ikke som én stor beslutning, men i flere steg. Jeg begynte å studere det utelukkende fordi jeg syntes faget var spennende og inspirerende, der og da. Jeg visste ikke helt hva jeg ville jobbe med eller hvilke muligheter som fantes. Likevel tenkte jeg at med så mye realfag og teknologi i bunnen, ville det ordne seg. 

Da doktorgraden nærmet seg slutten, måtte jeg finne ut hva jeg kunne gjøre med min bakgrunn. Både lysten og interessen for formidling var der, og det ble derfor naturlig å velge å gå i den retningen. 

Formidling har alltid ligget naturlig for meg – kanskje fordi begge foreldrene mine var lærere. Da jeg studerte astrofysikk, merket jeg hvor mye nysgjerrighet verdensrommet vekker hos folk. Vennene mine stilte meg ofte spørsmål, og samtalene vi hadde inspirerte meg. Jeg innså at det ikke bare var spennende å vite noe, men minst like gøy å dele det med andre. Etter doktorgraden søkte jeg jobb ved Solobservatoriet på Harestua i 2006, og har blitt værende der siden. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

 – En vanlig arbeidsdag her oppe på observatoriet handler i stor grad om å ta imot gjester. Vi tar imot alt fra familier og skoleklasser til andre grupper som ønsker å lære mer om verdensrommet. Mange av besøkene skjer på kveldstid, særlig i de mørkere årstidene, fordi folk gjerne vil observere stjernehimmelen. Vi har tilgang til store teleskoper, og mange av aktivitetene våre er bygget rundt dem.

I tillegg til å være vert for gjestene, innebærer jobben mye praktisk arbeid. Jeg tar imot og planlegger bestillinger, klargjør lokalene, holder ulike foredrag, hjelper til med matservering og skifter lyspærer. Det er en veldig allsidig jobb, og det krever en del å drifte et gammelt astronomisk anlegg. 

Akkurat nå jobber vi med restaurering og nyåpning av selve solobservatoriet, og det betyr at jeg også følger opp elektrikere og håndverkere som jobber med å få gamle teleskoper og teknisk utstyr tilbake i funksjon.

Arbeidstiden er lite fast og ganske sesongpreget. Det er flest besøkende når det er mørkt, altså om høsten og vinteren, og jeg jobber ofte litt mer i denne perioden. Arbeidsdagen kan være en blanding av kontorarbeid på dagtid og formidling til gjester på kveldstid. Det gjør jobben variert, fleksibel og utrolig givende.

Hva kreves for å kunne jobbe som astronom? 

 – For å kunne jobbe med formidling av astronomi, er det viktig å ha god faglig bakgrunn, først og fremst i fysikk. Det gjør det lettere å forklare ting på en forståelig måte, og å kunne svare på spørsmål om verdensrommet på en trygg og enkel måte.

Jeg startet med studiespesialiserende på videregående, med fordypning i fysikk og matematikk. Etter det tok jeg en bachelorgrad i fysikk og astronomi ved Universitetet i Oslo. Studiet inneholder mye fysikk, matematikk og IT, og gir et solid grunnlag for å forstå hvordan universet fungerer. 

Under bacheloren fikk jeg også noen spesialiseringsemner innen astronomi. Videre tok jeg en mastergrad i plasmafysikk, der jeg jobbet med temaer som nordlys og supernovaer. Deretter tok jeg også en doktorgrad innen samme fagfelt, også ved Universitetet i Oslo.

Det er spesielt viktig å ha en bred forståelse innenfor fysikk, fordi spørsmål om verdensrommet sjelden kommer i ulike «kapitler» slik de gjør i lærebøker. Når barn eller voksne kommer med spørsmål, kan det handle om alt mellom himmel og jord – bokstavelig talt. Da er det nyttig å kunne resonnere og bruke kunnskapen bredt, ikke bare innenfor én smal nisje.

I tillegg til mye faglig kunnskap, er også evnen og vilje til å formidle veldig viktig. Det å stå foran et publikum og forklare komplekse ting på en enkel og engasjerende måte, krever både mot og trening. De vi har ansatt her på Solobservatoriet, har vi ofte rekruttert fra studentmiljøet på Institutt for astrofysikk. Vi ser etter dem som har lyst til å formidle og som våger å prøve. Så om man er nysgjerrig, trygg på faget og har lyst til å formidle, finnes det mange spennende muligheter.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

 – Dette yrket passer spesielt godt for deg som er nysgjerrig og liker å undre deg over hvordan ting i universet henger sammen. Mange som velger å studere astrofysikk gjør det ikke først og fremst fordi det gir en sikker jobb, men fordi de har en ekte interesse for verdensrommet. Det er nettopp denne nysgjerrigheten som ofte kjennetegner folk i dette yrket.

Skal du jobbe med formidling, er det ekstra viktig at du selv er engasjert og åpen. Du må møte andre menneskers nysgjerrighet med ekte interesse og kunnskap. Hvis du ikke er nysgjerrig selv, blir det vanskelig å svare på spørsmål på en troverdig og inspirerende måte.

Hva liker du best med å være astronom? 

 – Det jeg liker aller best, er at jeg fortsatt får lov til å være nysgjerrig og stille store spørsmål om verdensrommet. Det var denne fascinasjonen som gjorde at jeg begynte å studere astrofysikk, og det er fortsatt det som driver meg. Jeg ser på utdanningen jeg tok som et stort privilegium – ikke bare fordi jeg fikk lære mye, men fordi jeg fikk muligheten til å fordype meg i et fagfelt der det faktisk finnes spørsmål som ingen har svart på ennå.

Det som kanskje har gjort størst inntrykk på meg, er nettopp det øyeblikket der du innser at du har kommet så langt i et fag at du selv må finne svarene. Det er ingen bok du kan slå opp i, ingen lærer som kan forklare det for deg. Det er du som må undersøke og forsøke å forstå. Å få oppleve det å være voksen og likevel få følelsen av barnlig undring og nysgjerrighet, var utrolig sterkt. 

Hva liker du minst?

 – Det er også noen utfordringer med denne typen arbeid. Vi jobber utenfor det etablerte utdanningssystemet, og det finnes ikke en fast, offentlig struktur for det vi gjør. Vi er ikke en del av skolen eller universitetet, og har heller ikke statlig driftsstøtte. Derfor må vi hele tiden sørge for å ha nok samarbeid med skoler og besøkende for å holde hjulene i gang. Det gir mye frihet, men også lite forutsigbarhet, noe som kan være krevende. 

I tillegg kommer mye kveldsarbeid og varierende arbeidstider, som til tider gjør jobbhverdagen litt ujevn. Det er likevel veldig givende å kunne få dele fascinasjonen for verdensrommet med andre, hver eneste dag.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

 – Jeg opplever at det finnes mange muligheter etter en utdanning i astrofysikk, og jeg har aldri vært bekymret for jobbmulighetene mine. Utdanningen åpner mange dører, og man står deretter fritt til å velge hvilken vei man vil gå videre.

Med bakgrunn i astrofysikk kan man fint søke seg inn i mange andre yrker, ofte uten behov for mye videreutdanning. Jeg kunne for eksempel gått videre innen fysikk, matematikk eller IT og følt meg trygg på at jeg hadde mye av det grunnlaget som trengs.

Hva tjener en astronom? 

 – Siden astronom og astrofysiker ikke er en beskyttet tittel eller en egen definert bransje i Norge, varierer lønnen veldig avhengig av hvilken jobb man har. Mange med utdanning i astrofysikk jobber i stillinger der de følger lønnssystemet for lærere – for eksempel som lektor eller adjunkt i videregående skole. Da vil lønnen være tilsvarende det en lærer med høy utdanning tjener, gjerne rundt 600 000–750 000 kroner i året, avhengig av ansiennitet og stillingsprosent.

Andre jobber i forskning, teknologibransjen eller innen dataanalyse, og der kan lønnsnivået være høyere – spesielt i privat sektor. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som astronom? 

 – Det er få rene jobber som astrofysiker i Norge, så sjansen for å jobbe direkte med forskning på verdensrommet er ikke den største. Men utdanningen gir deg solide ferdigheter i fysikk, matte og dataanalyse, som gjør deg godt kvalifisert for mange andre yrker. Det er for eksempel mange astrofysikere som jobber med IT, teknologi, databehandling, i oljeindustrien eller til og med i forsvarssektoren. 

Noen velger forskning, og andre blir lærere, ofte i naturfag eller matematikk. Vil du jobbe som lærer, trenger du pedagogikk i tillegg. Så selv om det er få jobber i astrofysikk, er sjansene for å få jobb generelt gode.