Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har alltid likt realfag og matte, og alltid vært veldig fascinert av stjernehimmelen. Derfor ble det naturlig å velge realfag på videregående. Jeg tok deretter en master i fysikk i Trondheim, der planen var å bli lærer, men etter noen år som lærer, ville jeg rett og slett lære enda mer. Jeg kom over en stillingsannonse på doktorgrad i kosmologi (læren om hvordan universet oppsto) og så endte jeg opp her. Jeg har en veldig stor interesse for hvordan ting fungerer og det er nok hovedgrunnen til at det ble denne veien.

Image
Lenke
Privat
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hovedprosjektet jeg jobber på heter LiteBIRD, det er en japansk satellitt som skal sendes opp om 10 år. Målet er å finne ut hva som skjedde nanosekunder etter the Big Bang, begynnelsen på universet. Vi prøver å finne gravitasjonsbølger fra Big Bang, et veldig, veldig svakt signal. Det blir en del programmering og analysering av data, og mye av jobben min går ut på å lage programmer som skal kunne analysere data vi får, når LiteBIRD blir skutt opp om 10 år.

Andre deler av jobben min går ut på å holde meg oppdatert på forskning og ha møter med andre eksperimentgrupper både på UIO og internasjonalt. Ukentlig er det møter med LiteBIRD-eksperimentgruppen. Vi er et internasjonalt team med cirka 200 medlemmer fra USA, Europa og Japan, men på møtene er vi rundt 20 stykker.

Utover dette er jeg også veileder på universitetet, samt at jeg også svarer på e-post fra folk som har spørsmål om universet. Også er det litt reising og konferanser.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å jobbe på universitetet som astronom, kreves det at man tar en doktorgrad. Da må man først ta en bachelorgrad i fysikk, deretter en master – helst i astrofysikk, men det kan også være fysikk. Før man så tar en doktorgrad i astrofysikk.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale dette yrket til alle som er nysgjerrige og interesserte i universet og hvordan alt henger sammen. Man bør også like realfag og særlig matte og fysikk. Det kreves ikke toppkarakterer fra videregående nødvendigvis, men man må være villig til å jobbe mye med realfag. Skal man ta doktorgrad derimot, kreves det gode karakterer. I tillegg er det essensielt å være nøyaktig og tålmodig.

Hvem passer ikke dette yrket for?

Er man utålmodig og vil se resultater med en gang, er nok ikke dette yrket ideelt. I eksperimentet jeg holder på med for eksempel, får vi ikke resultater på det vi gjør før om 10 år.

Hva liker du best med dette yrket?

– Jeg synes det er veldig spennende og veldig gøy å være med i store internasjonale prosjekter. Det å prøve å finne ut hvordan universet ble til, er kjempespennende! Også liker jeg godt at astronomi er et relativt lite miljø, som gjør at man får jobbe med de flinkeste folkene innen feltet. Og det å snakke med folk om faget, å diskutere og svare på spørsmål fra alle aldersgrupper – det liker jeg veldig godt.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det kan være litt frustrerende hvis jeg sitter lenge med programmering som ikke funker.

Image
Lenke
Privat
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det blir utdannet veldig mange flere astronomer og astrofysikere enn de som jobber på universitetet. Mange ender ofte opp som dataanalytikere, da man blir veldig god på å løse problemer og analysere store mengder data i utdanningen. Noen jobber også som konsulenter, der man er ansatt i en bedrift som leier en ut til folk som har prosjekter de trenger hjelp til. Jeg kjenner også noen fra astrofysikk som jobber i bank og finans, så det er veldig mange forskjellige muligheter. Det handler mer om å finne ut hva man vil, og ikke hva man kan.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– En professor har en snittlønn på 800.000 kroner i året. Som doktorgradsstipendiat starter man gjerne med en årslønn på 500.000 kroner, og går man ut i privat sektor er det ofte mer.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Det er veldig stor konkurranse for å få fast jobb som astronom på et universitet. Det er muligens større sjanse på universiteter i utlandet. Innen dataanalyse og andre sektorer derimot, er det veldig gode muligheter. Med astrofysikk-bakgrunn har man veldig gode sjanser for å få jobb, selv om sjansen for å bli astronom på et universitet ikke er like stor.

Tekst:
Sigrid Hegge Eriksen
Er man utålmodig og vil se resultater med en gang, er nok ikke dette yrket ideelt. I eksperimentet jeg holder på med for eksempel, får vi ikke resultater på det vi gjør før om 10 år.
Det er veldig stor konkurranse for å få fast jobb som astronom på et universitet.