Astronom

Hvorfor valgte du å bli astronom?

– Da jeg valgte denne retningen, var jeg veldig interessert i de fundamentale spørsmålene i fysikken som angår universet og hva alt vi ser rundt oss består av. Jeg syntes også hverdagslige fenomener var veldig spennende, som hvorfor himmelen er blå, hvorfor sola er gul eller hvorfor en fjær og en blykule faller like fort ned til bakken når du slipper dem ned på månen. Dette og mange flere ting lærer du når du tar en bachelorgrad i fysikk, og er gjerne fenomener som kan drive nysgjerrigheten i en sånn type utdannelse. 

I astrofysikken finner du mange av de beste laboratoriene til å undersøke de mest fundamentale teoriene om hvordan universet og materie oppfører seg og beskrives. Det vi observerer i astrofysikken, slik som sorte hull eller universets barndom, er vinduer inn til veldig spennende fysikk som kan gi oss svar på store spørsmål. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er stipendiat, som er en fullt betalt stilling ved universitetet. En flott ting med å være stipendiat er at det gir mye frihet og fleksibilitet. Arbeidsdagen går til lesing av nye og gamle publikasjoner i feltet ditt og forskningsarbeid i henhold til ph.d.-oppgaven. Ellers går dagen også til møter og sosiale lunsjer med kollegaer. Avhengig av hvilken kontrakt en har, kan en også undervise bachelor- og mastergradsstudenter.

Hva kreves for å kunne jobbe som astronom?

– For å bli en stipendiat i astrofysikk trenger du en mastergrad i fysikk eller astrofysikk med god karakter. En miks av ulike ferdigheter kan også være nyttige, og det varierer litt fra forskningsgruppe til forskningsgruppe hvilke det er. Det er nyttig å ha en høy grad av selvstendighet og kunne sette seg selv i arbeid, evne å jobbe med et prosjekt over lengre tid, og det hjelper å like analytisk tenkning. Det hjelper også med sosiale ferdigheter ettersom en kan snakke med ulike fagpersoner og prøve å samle informasjon for å gjøre arbeidet sitt nåtidsaktuelt. I min erfaring er det veldig nyttig å snakke bra engelsk.

Ellers er det nyttig å være flink til å presentere og være pedagogisk, ettersom en må holde flere presentasjoner og fremme sitt eget forskningsarbeid blant annet for å gjøre seg selv attraktiv som kandidat til postdoktor- og andre stillinger. I akademia er det vanlig å ha midlertidige stillinger, så inntil du har fått en fast stilling må du søke ny stilling cirka hvert andre-fjerde år, noe som krever at en klarer å håndtere en fleksibel livsstil med mye flytting. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Ideelt tror jeg forskningsmiljøet har godt av et mangfold av ulike personlighetstyper til å komme med ulike synspunkter til ulike problemstillinger. Hvis en er mye nysgjerrig på alt mulig kan det hjelpe stort. Det kan være en mindre attraktiv stilling for den som ikke er så glad i skriving, lesing, abstrakte diskusjoner og formelle presentasjoner. 

Hvis du heller liker å jobbe med ting som er kortsiktig og som kan virke litt mer jordnært så kan det være du trives bedre i et annet yrke. Forskning beveger seg sakte, så du bør være tålmodig for å finne svar. 

Hva liker du best ved å være astronom?

– Jeg liker å tenke på og forstå problemstillinger og fysikken som jeg driver med. Jeg liker også å snakke med likesinnede som er interessert i feltet, og å reise og utveksle ideer. Som astronom er man en del av et internasjonalt forskningssamfunn, og har dessuten et trygt jobbmarked med mange ulike muligheter om en skulle ville ut av akademia i fremtiden. 

Hva liker du minst?

– Kanskje midlertidigheten, at det er vanskelig å få permanente stillinger innen forskning. Siden det er konkurranse om stillinger blir det mye fokus på prestasjon og publisering fremfor nysgjerrighet på forskningsspørsmål, som jeg trives bedre med som drivkraft for forskningsarbeidet.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?

– I astrofysikk (litt avhengig av hvilket forskningsfelt) jobber du mye med matematikk, fysikk, modellering og programmering. Alt dette er relevante kunnskaper som trengs i den teknologiske industrien i Norge og andre land. Den kompetansen kan anvendes i mange sektorer, og folk som går ut i industrien kan ende opp med å jobbe som blant annet konsulenter i for eksempel bank og finans, militæret eller energi. Ellers blir noen lærere eller ingeniører. Du kan også jobbe som vitenskapsjournalist, så det er mange muligheter.

Hva tjener man som astronom?

– En professor har en snittlønn på cirka 800 000 kroner i året, mens lønnen for en doktorgradsstipendiat starter på rundt 500 000 kroner i året. 

Ofte i akademia kan det hende man tar en doktorgrad og postdoktorstillinger i utlandet, og det er veldig stor variasjon på lønnsnivå rundt omkring i verden. Mange steder er ikke stipendiat ansett som en stilling, og i de tilfellene vil man typisk være finansiert med et lite stipend som så vidt dekker levekostnadene (kanskje 10–20 tusen i måneden). Men i Norge er det en fullt betalt stilling. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som astronom?

– Det er en tøff konkurranse, men hvis du er motivert og får gode karakterer på mastergraden (B i snitt) så tror jeg du vil kunne få en doktorgrad. Deretter er det mange som går videre som postdoktor, men å få en fast professor- eller forskerstilling kan ta mange år og de aller færreste klarer å få seg en fast stilling som astronom/professor. De som prøver å ha en karriere i akademia gambler litt på gode resultater og beleilige utlysninger av relevante stillinger for å omsider få en professorstilling. Hvis man ikke får en fast stilling er vi heldige å jobbe i et fagfelt som er lett anvendelig og ettertraktet i mange ulike industrier.