Arkeolog

– Vi arkeologer skal jo finne svar på en del spørsmål, og finne ut hva fortidens mennesker gjorde og tenkte.
Portrettbilde av arkeolog Mona Boge. Hun har på seg en gul anleggsjakke og står inntil en nøytral vegg.
Mona Karin Boge, 32 år
Arkeolog, rådgiver
NIKU, distriktskontor Bergen
«Vi kan for eksempel ta kullprøver på treverk for å finne ut hvor gammelt det er, eller gjøre zoologiske analyser på dyrebein.
»
― Mona Karin Boge
Intervju:
Sigrid Hegge Eriksen
Publisert: 26.05.2022
«Vi kan for eksempel ta kullprøver på treverk for å finne ut hvor gammelt det er, eller gjøre zoologiske analyser på dyrebein.
»
― Mona Karin Boge
«Dette yrket passer for folk som kanskje er litt eventyrlystne og som har en interesse for historie.»
― Mona Karin Boge

Hvorfor valgte du å bli arkeolog?

– Jeg var litt i tvil om hva jeg skulle studere, men endte til slutt opp med å studere geologi ved Universitetet i Bergen. Da jeg var ferdig med bacheloren i geologi, innså jeg at det var geologisk historie og paleontologi (læren om fossiler) som interesserte meg mest. På dette tidspunktet var jeg ikke helt klar over hvordan mulighetene for å jobbe med arkeologi var. Etter at jeg leste om en arkeologstilling på Svalbard, bestemte jeg meg for å starte på bachelorutdanningen i arkeologi. Det var så spennende at jeg fortsatte med master etterpå. Jeg har alltid vært interessert i historie og kultur, og studiet passet meg godt.

Image
Arkeolog Mona Boge står ved et bord der det ligger arkeologiske funn spredt utover avispapir. Hun holder en stein, som ble brukt som en vektskive i middelalderen.
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber på NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) sitt distriktskontor i Bergen, og her jobber vi hovedsakelig med middelalderen. Jobben min består av feltarbeid og overvåkning, men jeg jobber også med saksbehandling, prosjektering, budsjettering og etterarbeid inne på kontoret. Det gjør at dagene varierer veldig etter hvor man er i prosessen på et prosjekt.

Dersom jeg er ute på en utgraving i felt, bruker vi først noe tid på klargjøring av feltet og måling. Det er for å kartlegge området vi skal grave i og da lager vi et digitalt kart av utgravningsområdet. I kartet kan man plotte inn spesielle funn, prøver, i tillegg til at vi registrerer de ulike kulturlagene. Vi starter også selve gravingen i lagene hvor vi registrerer funn. Når utgravingen er ferdig, begynner etterarbeidet. Da skal vi skrive rapport og håndtere eventuelle funn. Vi sender prøvene videre til vitenskapelig datering og analyse. Vi kan for eksempel ta kullprøver på treverk for å finne ut hvor gammelt det er, eller gjøre zoologiske analyser på dyrebein. Alt dette blir dokumentert i etterarbeidet.

Saksbehandlingsdelen av jobben går ut på vurdering av saker som medfører fysisk inngrep i grunnen på steder som for eksempel Middelalderbyen Bergen og Middelalderbyen Stavanger, samt kirkegårder og klostre på Vestlandet. Dette gjøres for å bevare kulturminnene på best mulig måte. Vi gir forvaltningsmyndighetene rådgivning på om det trengs en utgraving eller bare en enkel overvåkning, før en eventuell dispensasjon fra kulturminneloven utstedes. På denne måten har man litt kontroll på at alle kulturminner ikke graves opp og forsvinner.

Her i Bergen for eksempel, har vi noe som heter Middelalderbyen Bergen, et stort område som er automatisk fredet og krever en faglig vurdering. Andre middelalderske steder er også fredet, som for eksempel kirker fra middelalderen, som vil si at det ikke er lov å grave der uten videre. Akkurat nå er jeg på en utgraving der det har skjedd lekkasje i jorden ved et bygg. Det er derfor behov for å grave for å lage drenering, noe som fører til konflikt med kulturminner i bakken. Da har vi først hatt en prøvegraving. Prøvegravingen viste middelalderstrukturer og det betyr at vi må gjennomføre en vanlig utgraving for å sjekke etter fortidsminner. Etter vi er ferdig kan etablering av drenering til bygget utføres.

Hva kreves for å kunne jobbe som arkeolog?

Det går nok an å få jobb som arkeolog med bare bachelorgrad, men der er en stor fordel å ha en mastergrad i arkeologi. I en mastergrad vil man få muligheten til å spesialisere seg innen for eksempel en spesiell periode, metode eller en type materiale, som kan gi en fordel i enkelte arkeologjobber. Det er jo så mange ulike tema en kan fordype seg i, så mulighetene er mange. Selv tok jeg bachelor og master på Universitetet i Bergen og skrev om matkultur fra Landnåmstid på Island.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er en fordel å være nysgjerrig og like å jobbe i team for å sammen finne frem til en løsning. Vi arkeologer skal jo finne svar på en del spørsmål og finne ut hva fortidens mennesker gjorde og tenkte. Vi studerer jo egentlig avfallet deres, alt det fortidens mennesker etterlot seg! Dette yrket passer derfor for folk som kanskje er litt eventyrlystne og som har en interesse for historie. Det passer derimot ikke så godt dersom man ikke er glad i hardt fysisk arbeid eller ikke tåler å bli skitten. En annen ting er at vi reiser en del i felt, og det kan være tungt å være borte fra familien og venner i perioder.

Hva liker du best med å være arkeolog?

– Jeg liker best å se sammenhenger og mønster fra fortiden og å få jobbe med historie og kultur. Også er det veldig fint å kunne få brukt kroppen ute i felt og være ute når det er sol og fint vær.

Hva liker du minst?

Til tider kan det være litt slitsomt om man er på veldig langvarige feltarbeider. Da bor man og jobber tett på folk, noen ganger er det jo veldig skiftende vær, som kan være tungt både fysisk og psykisk.

Image
Arkeolog Mona Boge sitter på kne nede i et utgravingsområde. Hun har på seg gul arbeidsjakke og blå arbeidshjelm og skraper vekk litt jord med et verktøy. I hele bildet er det jord, og det ligger et par verktøy rundt personen i bildet.
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– En del arkeologer jobber som forskere, noen jobber med saksbehandling og noen jobber på museum med funn. Noen jobber også med formidling og undervisning.

Hva kan man forvente i lønn som arkeolog?

– Veldig mange arkeologer jobber midlertidig og på kortere feltoppdrag. Da varierer lønnen veldig etter hvor mye man jobber. Dersom man er arkeolog med fast arbeid, vil man kanskje ha en gjennomsnittlig årslønn på cirka 610.000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som arkeolog?

–Sjansene er relativt store for å få jobb som korttidsansatt feltarkeolog. Det er gjerne det de aller fleste starter med etter studier. Det er vanlig å gå noen år med midlertidig jobb i dette yrket. Noen gir opp det midlertidige arbeidslivet og får fast jobb i en annen type jobb. Så lenge man er villig til å jobbe midlertidig noen år, er det absolutt større sjanser for å få fast jobb etter hvert som man får mer erfaring. Selv om jeg føler at det har blitt ansatt flere arkeologer de siste årene, er det relativt mange arkeologer i forhold til antall stillinger, slik at det er hard konkurranse på utlyste stillinger. 

Tilhørende utdanninger

Arkeologi

Arkeologi er faget der man studerer tidligere kulturer og samfunn ut ifra de sporene disse har etterlatt. Ved å beskrive, systematisere og analysere disse sporene får man kunnskap om menneskene som levde før oss.

Finn studier