Arkeolog

Hvorfor valgte du å bli arkeolog?

− Jeg har alltid vært fascinert av å visualisere hvordan landskapet kan ha sett ut før i tiden. Jeg kan for eksempel stå på en terrasse i skogen og forestille meg den gangen havnivået sto høyere, eller se for meg steinalderboplassen og livet som en gang ble levd der. 

Selv om jeg vokste opp med Indiana Jones, Tilbake til fremtiden og Jurassic Park som favorittfilmer, tok det likevel lang tid før jeg innså at arkeolog kunne være en reell jobbmulighet.

Etter videregående prøvde jeg først et år ved film- og TV-skolen ved Noroff i Oslo, før jeg brukte en periode på å forbedre karakterene mine ved Sonans privatgymnas. Det var særlig historiefagene som gjorde at jeg innså at arkeologi var veien å gå. Det førte til fem gode år ved Universitetet i Oslo, et valg jeg aldri har angret på.

Image

Foto: Inger Marie Møistad

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Arbeidshverdagen min er ganske variert. Det avhenger av hvilke typer oppdrag som kommer inn og hvor i sesongen vi er. Vi i fylkeskommunen jobber først og fremst med kulturminneforvaltning. Det betyr at vi passer på at kulturminner blir tatt hensyn til når samfunnet utvikles.

Mine ansvarsområder består i stor grad av feltarbeid. Jeg bruker mye tid på kontrollregistrering der jeg dobbeltsjekker at kulturminner er riktig beskrevet og korrekt kartfestet i terrenget. Etter feltarbeidet følger etterarbeid på kontoret, hvor jeg oppdaterer og kvalitetssikrer informasjonen i kulturminnedatabasen Askeladden. 

I Østfold er vi heldige ved at snøen ofte smelter tidlig. Sen vinter og vår er derfor en gunstig periode for denne typen arbeid fordi vegetasjon og insekter i stor grad er fraværende. Dette gir bedre oversikt i terrenget.

Når grunneiere ønsker hogst i områder med kulturminner, blir jeg kontaktet av skogbruksleder. Sammen går vi gjennom gjeldende retningslinjer og kulturminnene i hogstområdet. På befaring lokaliserer jeg kulturminnene, vurderer sårbarheten deres og markerer dem med miljøvennlig kulturminnebånd. Dette kan for eksempel være gravminner eller steinalderboplasser. Hensikten er å sikre at kulturminnene ikke blir skadet av skogsmaskiner, hjulspor, kvist eller tømmer under hogsten.

I Østfold er det tradisjon for å gjennomføre årlig skjøtsel av utvalgte bergkunstfelt om våren. I år skal jeg bruke hele mai måned på helleristningsskjøtsel. Arbeidet består hovedsakelig av renhold, vegetasjonspleie og fotodokumentasjon. Hensikten er å redusere slitasje og forvitring over tid, men også å gjøre helleristningene mer synlige og tilgjengelige for publikum.

I tillegg mottar jeg og følger opp meldinger om funn, blant annet innleveringspliktige metallfunn fra detektorbrukere, samt funn meldt inn av turgåere og grunneiere. Funnene kan omfatte både løse gjenstander og faste kulturminner, som uregistrerte gravminner eller andre spor eldre enn år 1537. I slike saker vurderer jeg funnene, registrerer dem og sørger for at de legges inn i Askeladden. Innleveringspliktige gjenstander leverer jeg videre til Kulturhistorisk museum som katalogiserer funnene.

Jeg sitter også i redaksjonsgruppen for Facebook-siden «Østfold kulturarv». I tillegg til å skrive innlegg produserer jeg formidlingsfilmer der jeg får brukt både kreativiteten og filmutdannelsen min. Jeg planlegger innhold og gjennomfører opptak av intervju og kulturminner i felt, ofte også med drone. Materialet klipper jeg sammen, og publiserer det på siden vår.

Arbeidstiden min er fra klokken 08.00 til 15.30. Jeg veksler mellom kontoret på fylkeshuset i Sarpsborg, hjemmekontor og arbeid ute i felt. Jeg har stor fleksibilitet i hvordan jeg legger opp arbeidshverdagen. Vi har obligatoriske seksjonsmøter et par ganger i måneden. I perioder, særlig i feltsesongen, kan det bli noe overtidsarbeid. For eksempel i forbindelse med nattlysning av helleristninger.

Hva kreves for å kunne jobbe som arkeolog?

− For å jobbe som arkeolog i Norge kreves det som regel mastergrad i arkeologi. Det kan studeres flere steder i landet. Blant annet ved Universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø og utlandet. Utdanningen tar normalt fem år, med tre år bachelor og to år master.

Selv tok jeg arkeologiutdanningen min ved Universitetet i Oslo. På slutten av studiet var det litt tøft å høre at man måtte ha jobberfaring for å få jobb, noe som er selvmotsigende. Jeg forsøkte å være taktisk, og valgte å skrive master om mitt hjemsted. Det ga meg mulighet til å bli kjent med arkeologiseksjonen i Akershus fylkeskommune, og denne erfaringen hjalp meg da jeg senere søkte jobb i Østfold fylkeskommune.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Det er mange ulike arbeidsoppgaver som arkeolog, enten man jobber som feltarkeolog, saksbehandler, med formidling eller som forsker. Fellesnevneren er at du bør være nysgjerrig, tålmodig og ha interesse for historie og kulturminner.

Man må like praktisk arbeid ute i felt, samtidig som man trives med dokumentasjon og analyse. Som feltarkeolog er det viktig å være utholdende og trives med å jobbe ute i varierende værforhold. Arbeidet innebærer også perioder der man er bortreist og bor og arbeider tett sammen med kolleger langt hjemmefra.

Arbeidet krever i tillegg en evne til å arbeide systematisk og nøyaktig da små detaljer ofte kan gi viktig informasjon om fortiden.

Yrket passer ikke like godt for dem som forventer å få en fast 100 prosent stilling rett etter endt utdanning. Det er en fordel å være fleksibel og villig til å flytte på seg for å opparbeide seg erfaring. Dersom man ikke er innstilt på å stå på fra start, er tilbakeholden med å vise initiativ eller er lite villig til å ta på seg mindre attraktive arbeidsoppgaver, kan det være utfordrende å etablere seg i yrket.

Hva liker du best med å være arkeolog?

− Det er helt klart å kunne kombinere jobb og hobby. Noe av det jeg verdsetter høyest, er å ta imot funn, være ute i kulturlandskap, og gjerne ta med kunnskap og interesse på ferieturer. Man får i tillegg jobbe sammen med flinke og dyktige kolleger som deler den samme lidenskapen og interessen for faget.

Hva liker du minst?

− Regn og klin gjør selvfølgelig arbeidet tyngre og lengre, og noe man ikke lærte på skolebenken er at man må finne seg i at flått og hjortelusfluer er til stede i naturen. Jeg har fått flere flåttbitt, og blant annet måtte gå på antibiotikakur. Om høsten vil hjortelusfluer kravle ut fra håret ditt når du kjører bil på vei hjem, og det er det bare å akseptere.

Image

Foto: Linn Solli

Hva er det mest spennende funnet du har gjort?

− Det gjorde inntrykk da jeg gikk inn i et planområde på størrelse med 25 fotballbaner, gikk rett bort til det som kunne være en terrasse fra steinalderen, gravde et prøvestikk og på første forsøk fant en 6000 år gammel pilspiss. Jeg har i tillegg snublet over flere uregistrerte gravminner. 

Men, det mest spennende er nok å være en av de tre som fant Dilling-landsbyen i Rygge. Denne lokaliteten ble senere utgravet av Kulturhistorisk museum over flere sesonger. Her ble det blant annet avdekket spor etter mer enn 130 bygninger, som dateres til eldre jernalder.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Det er viktig å få frem at arkeologi ikke bare betyr å grave i jorden. Arkeologer arbeider også med saksbehandling, forskning, undervisning og formidling ved museer og institusjoner. 

Man kan for eksempel spesialisere seg på GIS, som står for Geografiske informasjonssystemer. GIS åpner for mer analytisk og digitalt arbeid innen arkeologi. Kompetanse i GIS og innmåling er etterspurt og kan komme veldig godt med ved kommuner, fylkeskommuner, museer og konsulentfirmaer.

Hva tjener en arkeolog?

− Det varierer veldig. Det viktigste for min arbeidshverdag har hele tiden vært å stå opp om morgenen og glede seg til å dra på jobb. Dette har jeg lyktes med. 

Lønnsmessig vil jeg si at de fleste faste arkeologer tjener mellom 500 000 og 800 000 kr i året, avhengig av erfaring, ansvar og hvor man jobber. 

I starten er det likevel vanlig å jobbe midlertidig, ofte på prosjektbasis og ikke i full stilling hele året. Det betyr at årsinntekten gjerne blir lavere, og at mange må supplere med deltidsjobber, særlig i vinterhalvåret.

Hvordan er sjansene for å få jobb som arkeolog?

− Sjansene for å få jobbe som arkeolog etter endt utdannelse, kan være gode. Det avhenger av blant annet utgravningsprosjekter for Universitetsmuseene, og om man er villig til å flytte på seg. Det er viktig å understreke at feltarkeologer ikke jobber når det er tele i bakken. Det vil si at det er høyst sannsynlig at man ikke har jobb som arkeolog om vinteren.

De første årene etter utdanningen jobbet jeg som arkeolog, men var ofte uten arbeid fra midten av januar til midten av mars. I disse periodene måtte jeg ha en annen jobb ved siden av. Etter fire år fikk jeg min nåværende drømmestilling som vikar, og to år senere fikk jeg fast stilling. Da anser jeg meg selv som heldig.