Hvorfor valgte du å bli arealplanlegger?

– På et vis var det var litt tilfeldig at jeg ble arealplanlegger, men jeg har alltid vært interessert i arkitektur og planlegging. Jeg tok først en bachelor i byggingeniør på Høgskulen på Vestlandet. På dette studiet kunne man velge mellom tre hovedretninger, disse var konstruksjon, prosjektledelse, og miljø, plan og infrastruktur. Jeg valgte miljø, plan og infrastruktur da jeg syntes dette virket veldig interessant. Jeg skjønte at jeg ville gå videre i denne retningen og tok etter hvert en mastergrad der jeg spesialiserte meg på arealplanlegging.

Image
Lenke
Sigrid Hegge Eriksen
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det varierer veldig hvordan dagene ser ut. Jeg starter som oftest dagen med å lese gjennom e-poster. Noen dager har vi mange møter med kunder og underkonsulenter. Arealplanlegging er et veldig sammensatt fag, og for å utarbeide en arealplan må jeg samarbeide med de som skal dimensjonere vei, vann og avløp, landskapsarkitekter og vanlige arkitekter. Det er altså ulike mennesker med ulike fagområder som skal samarbeide om én arealplan. Noen firmaer har egne avdelinger for de ulike fagområdene, men i firmaet jeg jobber i samarbeider vi med andre firmaer som blir våre underkonsulenter.

Å utarbeide en arealplan er en prosess, og man kan dele prosessen inn i 3 deler. Først må man kartlegge den eksisterende situasjonen. Dette gjør vi ved å lete i ulike karttjenester og rapporter for å finne ut hvordan forholdene er i området. Jeg bruker derfor mye tid med kart og utarbeiding av kart i denne fasen. Videre skal selve tiltaket beskrives, altså hva vi skal planlegge for området. Det er særlig i denne fasen at alle faggruppene må samarbeide for å komme fram til den beste løsningen. I siste fase skal konsekvensene av planen vurderes, og man skal forklare hvorfor man har valgt akkurat denne løsningen. Jeg bruker derfor en del tid på å skrive. Plan- og bygningsloven ligger til grunn for hvordan en arealplan skal utarbeides.

I tillegg til dette, gjør jeg også en del kvalitetssikring av det vi får fra underkonsulentene og innhenting av informasjon fra ulike etater. Selv om dette er en kontorjobb, er vi også ute på befaring noen ganger. Det er stor forskjell på å se et kart på data, og det å faktisk reise ut og observere. Derfor reiser vi gjerne ut til områder der vi jobber med en arealplan.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

–Du må ha god orden og struktur i arbeidet ditt, og klare å ha mange baller i lufta samtidig. Arealplanlegging handler om noe som skal skje langt frem i tid og det gjør at du må ha et overordnet blikk på prosjektet, samtidig som du har et øye for detaljene. Dette yrket er i hovedsak en kontorjobb. Dersom du ikke er så glad i å sitte på kontor vil jo naturligvis ikke arealplanlegger være noe for deg. Du må også være forberedt på noen lange arbeidsdager, særlig i sluttfasen av prosjektene før de skal sendes inn til godkjenning i kommunen.

Du må også være god på samarbeid og kunne kommunisere med andre. Det er mange ulike faggrupper som skal være med i prosjektet og man klarer ikke lage en reguleringsplan uten å samarbeide med andre. Dette gjør at det er mange ulike interesser i planleggingen, og det kan oppstå konflikt mellom partene. Da må man kunne stå i en konflikt og holde seg saklig, noe som kan være litt krevende. 

Hva liker du best med å være arealplanlegger?

– Jeg liker veldig godt at det er så stor variasjon i arbeidsoppgavene. Alle jeg møter sier at en blir aldri ferdig utlært i dette yrket. Det er alltid noe å lære og nye problemstillinger som skal løses. Og selv om vi publiserer de samme dokumentene, er ingen av de helt like likevel. I tillegg liker jeg veldig godt at jeg får jobbe med mennesker med så forskjellig kunnskap og faglig bakgrunn.

Hva liker du minst?

– Det er kanskje det at det er så mange forskjellige interesser i en reguleringsplan og at det av den grunn kan oppstå konflikter. Som arealplanlegger har man hovedansvaret for planen og for å finne den beste løsningen. Det gjør at en må finne en balanse mellom de ulike interessene og det kan være litt slitsomt å ha den rollen enkelte ganger.

Image
Lenke
Sigrid Hegge Eriksen
Lisens
1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jeg jobber i privat sektor, men det er også mange som jobber innenfor det offentlige, på kommunalt, fylkes- eller statlig nivå. I privat sektor utarbeider man som regel private arealplaner for utbyggere eller grunneiere. I offentlig sektor kan man utarbeide overordnede arealplaner. For eksempel skal alle kommuner ha sin egen kommuneplan, som da inneholder en samfunnsdel og en arealdel. Det hender at kommuner leier inn firma fra privat sektor til å utarbeide den kommunale arealplanen. Ellers vil mange som jobber innen arealplanlegging i det offentlige være saksbehandlere som tar imot private planer og vurderer de. Det er nok mer vanlig å få jobb som saksbehandler innen offentlig sektor enn det er å utarbeide arealplanene.

Hva kan man forvente i lønn som arealplanlegger?

– Startlønn dersom du har mastergrad begynner på 550.000 kroner i året og øker etter hvert. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som arealplanlegger?

– Jeg vil si at sjansene er gode. Det er alltid behov for gode arealplanleggere og det er muligheter for å jobbe både offentlig og privat, særlig hvis du er villig til å flytte på deg. Alle kommuner og fylker har sin egen planavdeling, så det skal være mulig å få jobb som arealplanlegger uansett hvor i landet en befinner seg. Det finnes også mange private firma, både store internasjonale og mindre lokale som driver med dette.

Tekst:
Sigrid Hegge Eriksen