Antikvar

Hvorfor valgte du å bli antikvar?

­­– Yrkesvalget mitt er nok litt inspirert og påvirket av det å vokse opp i et gammelt hus med pågående restrestaureringsarbeid. Interessen og nysgjerrigheten min for bygninger, byer og steder har vært der siden jeg var liten, spesielt på grunn av reisene jeg har vært på. 

Da jeg skulle velge studier, vurderte jeg også arkitektur, men lidenskapen for historiske bygninger førte meg til kunsthistorie med spesialisering i bygningsvern i Bergen. Jeg visste ikke mye om studiet jeg skulle starte på, men jeg fulgte interessene mine og det viste seg å passe utmerket. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– På kontoret vårt er vi åtte personer, hvor de fleste jobber med saksbehandling. En typisk arbeidsdag starter ofte med felles arbeidsmøter, der vi gjennomgår henvendelser og fordeler oppgaver. Vi er mye ute på befaringer, enten hjemme hos folk, på byggeplasser, eller i offentlige historiske bygg. Drømmedagen for meg er når jeg får klatre opp i et stillas eller utforske en bygning som sjelden er tilgjengelig.

Vår rolle er først og fremst å gi råd. Vi samarbeider med mange forskjellige personer: huseiere, eiendomsutviklere, byggesaksbehandlere, byplanleggere, arkitektkontorer, håndverkere, og med de som jobber med park- og grøntstruktur eller veiplanlegging. Alt som har med byutvikling å gjøre, jobber vi med. Vår oppgave er å sikre at kulturarv og kulturmiljø blir tatt vare på samtidig som vi bidrar til å utvikle en god og vakker by.

Arbeidet er svært variert, med prosjekter som spenner fra store, komplekse planer som hovedveiprosjekter til detaljerte oppgaver som å gjenskape listverk på en villa fra 1800-tallet, eller å finne ut hvilke vindussprosser og spikre som opprinnelig ble brukt. Denne variasjonen gjør jobben spennende, da man får jobbe med hele spekteret av oppgaver.

Siden vi jobber offentlig, er vi nødt til å forholde oss til en del regler, men vi må også bruke skjønn. Rådene vi gir har konsekvenser – det kan handle om hvor stort eller høyt man kan bygge, valg av materialer, farger, eller kostnader. Derfor er det viktig at vi gir riktige og gjennomtenkte råd.

Vi dekker hele kommunen, noe som betyr at vi noen ganger havner på ganske spennende og uvanlige steder – alt fra gamle trehus inne i byen til industriarkitektur eller kulturlandskap i landbruket. Variasjonen i oppdragene våre er stor, og en viktig del av jobben er å finne løsninger når vi må si nei til noe. Vi har rom for dialog, og det er ofte mulig å komme frem til et kompromiss som både ivaretar kulturarven og oppfyller noen av ønskene til de involverte.

I noen tilfeller anbefaler vi avslag. Folk tror kanskje vi får mye kjeft for å gi avslag, men det skjer faktisk sjeldent. Når vi først får kritikk, er det som regel fordi noen mener vi ikke har vært strenge nok. Det føles meningsfylt å være restriktiv når det er nødvendig for å bevare vår kulturarv.

Hva kreves for å kunne jobbe som antikvar?

– Tittelen antikvar er ikke en beskyttet tittel. Selv har jeg utdanning i kunsthistorie og en doktorgrad i arkitekturhistorie. Tradisjonelt var det kun arkitekter og kunsthistorikere som jobbet innen kulturminneforvaltning, men i dag ser vi også samfunnsvitere, arealplanleggere, og håndverkere med bakgrunn innen tradisjonshåndverk i disse rollene. Historikere er også en del av feltet.

Man kan ha en utdanning innen arkitektur, kunsthistorie, samfunnsfag eller planlegging, og NTNU tilbyr en utdanning spesifikt innen kulturminneforvaltning. Det er også mulig å utdanne seg i utlandet, for eksempel i Göteborg, hvor de tilbyr en egen linje i bygningsantikvar.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som har en genuin interesse for omgivelsene våre og arkitekturhistorie. Du bør ha ambisjoner om hva vi ønsker å oppnå med byen. Det å ha visjon for hvordan vi kan ta vare på og utvikle de fysiske omgivelsene, er essensielt i dette yrket. Dette yrket krever også en god dose visjon og personlig engasjement.

Det er også bra å være løsningsorientert og praktisk anlagt. Det er en fordel om du har prøvd deg på snekring eller har erfaring med håndverk – det gir en bedre forståelse av de fysiske utfordringene vi møter. I dette yrket handler det mye om å hjelpe folk med å løse konkrete problemer.

For å trives i dette yrket, er det viktig at du kan håndtere konflikter på en konstruktiv måte. Vi jobber tett med folk, og for å oppnå gode resultater må du kunne forhandle og ha god dialog. Du må vite hva du vil, men også være i stand til å balansere det å være tydelig, men samtidig imøtekommende. Vi diskuterer mye. Hvis du lett havner i krangler, vil du nok finne dette yrket utfordrende.

Hva liker du best med å være antikvar?

­ – Det jeg liker aller best med jobben min, er følelsen av at det jeg gjør er viktig og meningsfylt. I tillegg har jeg veldig gode kollegaer. Når antikvarer samles, er vi et sterkt og spennende fagmiljø fylt med interessante mennesker. Vi har ulike samlinger der vi møtes, enten i forskjellige byer eller på tvers av hele landet, og det er en fantastisk måte å utveksle kunnskap og erfaringer på.

Det aller beste med jobben er når vi ser at et prosjekt vi har jobbet lenge med, ender opp med et godt resultat. Når vi har gitt mange innspill, eieren har kommet med sine ideer og blir kjempefornøyd – da vet jeg at vi har gjort noe riktig. Dette er saker som ofte har vært i prosess i mange år, og det er en stor glede å se dem komme i mål. Vi jobber med et langt tidsperspektiv, og det gjør det ekstra givende når vi endelig ser resultatene av vårt arbeid.

Hva liker du minst?

– Vi får inn mange byggesaker, og noen av dem kan være litt ensformige og kjedelige. For eksempel, det kan være saker der noen ønsker å bygge hybler i kjelleren på en liten villa – ofte med løsninger som verken er særlig attraktive eller gir et godt bomiljø. Det kan bli mange slike saker.

Selv om disse oppgavene kanskje ikke er de mest spennende, er det fortsatt meningsfylt arbeid. Og når jobben oppleves som meningsfull, blir det lettere å håndtere de mindre interessante delene av den.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes flere karrieremuligheter innen antikvarfaget, avhengig av hvilke områder du ønsker å fokusere på. Hos byantikvaren jobber vi hovedsakelig med kommunale saker, mens fredede bygg som kirker og storgårder håndteres av fylkeskommunen og under et annet lovverk. Riksantikvaren har det overordnede ansvaret på nasjonalt nivå.

Det er også andre steder å jobbe, som Statsbygg eller bygningsvernsentre, kulturminnefondet på Røros. I tillegg finnes det private aktører som konsulentfirma som driver med kulturminneplanlegging og rådgivning. Disse kan lage rapporter om restaurering av gamle bygg eller gjennomføre konsekvensutredninger for store utbyggingsplaner. Noen driver også små private firmaer innen bygningsvern. 

Hva kan man forvente i lønn som antikvar?

– De fleste som jobber med kulturminneforvaltning i offentlig sektor har utdanning på masternivå. Da kan man kanskje forvente en lønn som starter på rundt 500.000 til 600.000 kroner. Avhengig av erfaring, ansvar og stillingsnivå kan lønnen også komme opp mot én million kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som antikvar?

– Sjansene for å få jobb som antikvar kan variere. Selv om yrket ikke er like avhengig av den økonomiske situasjonen i samfunnet, slik arkitekter er, er det et relativt smalt felt. Mange som ønsker å starte innen dette området, begynner kanskje med jobber i byggesaksavdelingen for å få relevant erfaring. De som er dyktige og villige til å flytte på seg, har generelt gode sjanser vil jeg si. Det er en fordel å være fleksibel og å ha erfaring som kan gjøre deg til en attraktiv kandidat.

Det er nok mange som tror vi bare jobber med bygninger som museumsgjenstander. Men i en by som vokser, vil nesten alle tiltak være i berøring med et kulturmiljø. Hos byantikvaren er vi aktivt med på å jobbe med hvordan byen skal bli i fremtiden.