Agronom

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Før videregående var jeg mest interessert i skogbruk, og jeg ønsket meg inn i den bransjen. Allikevel startet jeg med agronomutdanning og flyttet inn på internat på Tomb videregående som 15-åring. Der gikk jeg i tre år og fullførte utdanningen. 

Jeg er oppvokst på en gård i Ski, men var ikke sikker på om jeg ville ta over gården. Selv etter endt utdanning hadde jeg ikke bestemt meg for å drive gård. Jeg måtte sondere terrenget litt mer, og ikke minst bruke litt tid på å tenke. 

I tiden etter utdanningen var jeg i Forsvaret, og jeg jobbet en periode som anleggsgartner i Oslo, men det var en tur til New Zealand som overbeviste meg om gårdsdrift. Jeg jobbet på en gård der i syv måneder, og først da så jeg egentlig hvor viktig det er å tilrettelegge for matproduksjon. Det kom tydelig frem der, bonden syntes, og til og med i beste sendetid på TV var det vanlig med reklame for landbruksmaskiner. Bonden var virkelig synlig i samfunnet. Dette var avgjørende for at jeg valgte å bli bonde. 

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Jeg driver en gård i Skiptvedt i Østfold, men er også styreleder for Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Ledervervet er en fulltidsjobb i Oslo, og jeg pendler dit hver dag. Dette vervet har jeg hatt siden 2022, og for å kunne drive gården har jeg to ansatte på fulltid. 

På gården har jeg til sammen 120 storfe, hvorav 50 av dem er melkekuer. Ved siden av det har jeg også korn- og skogdrift. Gården driver jeg økologisk. 

Selv om jeg har ansatte til driften, må jeg jobbe på gården. To ansatte rekker ikke til å gjøre alt hver dag gjennom året. Jeg passer fjøset selv i helgene når de skal ha fri, men ellers er arbeidet på gården, per i dag, mest administrativt. 

I fjøset er det i hovedsak måking av møkk og foring av kalver jeg gjør manuelt. Både melkekuene og slaktekuene går på løsdrift. De velger hvor de vil legge seg ned, og de kan gå til «klømaskinen» når de vil. En «klømaskin» er en stor rund børste som roterer når kuene går inntil. De elsker å bli klødd!

Melkingen foregår med roboter, og kuene går dit selv. Foringen er også automatisk. Det fungerer bra og gir oss tid til å passe på at dyrene har det bra. Jeg er opptatt av dyrevelferd og ønsker at dyra mine skal ha et godt liv. Det er vedtatt en lov om at alt storfe skal gå på løsdrift innen 2034. 

Fjøsstellet tar fem-seks timer, men det kan fort dukke opp andre oppgaver. På en gård vet man aldri hva som kan dukke opp. Heldigvis er det lite sykdom. Besøkene fra dyrlegen er nesten alltid planlagt, og da er det for det meste inseminering de skal gjøre. Inseminering er kunstig parring. 

På en gård varierer arbeidsdagene veldig med årstidene. I periodene med kalving og i høst- og våronna dukker mange flere oppgaver opp. Kalvene skal tas imot, kornet skal sås og siden høstes. Disse periodene er spesielt travle. 

Jeg har kone og to barn hjemme, og heldigvis er vi samkjørte om det å drive gård. Jobben jeg har i Oslo handler aller mest om å jobbe for bondens rettigheter. Det er hardt å drive gård, inntekten er lav, risikoen høy og pensjonsrettighetene for dårlig. Jeg ser på meg selv som både bonde og aktivist, og jeg var med på å starte «Bondeopprøret» i 2021. 

I hovedsak går engasjementet ut på å sikre at bonden har bedre rettigheter i arbeidslivet, og stanse tanken om at norsk mat skal lages på dugnad av bønder. Ikke i noen annen bransje forventer man at folk skal jobbe gratis. 

Like viktig er det for oss at Norge faktisk har en egen matproduksjon, at dyra har det bra og at de får lite medisiner. Alt dette koster penger. Det er et paradoks at alle vil ha billigere mat, men få vil betale for det. Maten i Norge er faktisk relativt sett ganske billig, vi bruker i snitt elleve prosent av inntekten vår på mat. Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber også for å forhindre matsvinn. Vi kaster spiselig mat for 20 milliarder kroner i året. 

Som styreleder jobber jeg med å forhandle med staten om disse rettighetene. En av de helt konkrete oppgavene er å bli enige om det årlige jordbruksoppgjøret. Det er mye regelverk inne i bildet, og regnestykkene er kompliserte og sammensatte. 

Jeg reiser en del rundt i landet, ofte for å delta på folkemøter. I dag skal jeg for eksempel videre til Toten til et møte der i kveld.

Hva kreves for å jobbe som agronom? 

– En agronom har en landbruksfaglig utdannelse. Tar man den på videregående, kan man få studiekompetanse sammen med agronomiutdanningen. Mange av de videregående skolene med agronomutdanning er internatskoler. 

Jeg har tatt en ekstra utdanning som agrotekniker ved Fagskolen Innlandet, innenfor driftsledelse og plantedyrking. Denne ekstrautdannelsen gir 60 studiepoeng og gir enda flere arbeidsmuligheter. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Hvis man vil drive gård, må man ha en evne til å drive seg selv, og like det. Når man jobber mye alene, kreves det også at man takler å ta avgjørelser og stole på seg selv. Hvis man trives best med mange folk rundt seg hele tiden, da er ikke gårdsdrift den rette jobben. Å drive en gård krever en spesiell interesse, særlig hvis man har dyr. 

Produksjon av mat er spesielt tilfredsstillende når man ser hvor viktig den er. Det å klare å gi dyra et godt liv, og å produsere korn og grønt på en miljøvennlig måte, er veldig givende. 

En agronom trenger ikke å drive en gård, heller ikke å jobbe på gård. Det finnes mange arbeidsplasser som trenger kunnskapen som en agronom har. Jeg har jo selv en slik jobb i Oslo. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– I fjøset har jeg en favorittoppgave, og det er å måke møkk. Det er en enkel og fysisk jobb som ikke krever noe av hodet, og da kan jeg filosofere rundt i egne tanker. 

Jeg liker å jobbe med dyr, være min egen herre, og det er dessuten veldig fint å leve i god kontakt med årstidene. 

Når det gjelder jobben i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, er jeg jo spesielt engasjert i «saken». Det er givende å jobbe for en viktig sak. 

Hva liker du minst med jobben din? 

– Når det gjelder gårdsdriften, er det generelt mye jobb og lite betaling. På grunn av økonomi må man ofte gjøre oppgaver alene, som av sikkerhetsmessige grunner burde vært gjort av flere. 

For noen år siden ble jeg nesten drept av en ku som akkurat hadde kalvet. Hun var redd for at jeg skulle skade kalven og gikk til angrep. Jeg kom fra det med livet i behold, men det kostet meg et sykehusopphold og en periode med rekonvalesens. Å være bonde er et farlig yrke, men i motsetning til andre farlige yrker, får ikke bonden betalt for risikoen. Det er litt surt. Driften av en gård gir også usikker økonomi. 

Med jobben i Oslo står jeg på for en viktig sak. Saken, og viktigheten av den, er givende. Hvor trått det kan være å få gjennom gode løsninger, er derimot ganske frustrerende. Hver dag legges driften ned på en norsk gård, og det haster med å stanse den dårlige trenden. Vi har dårlig tid! 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket? 

– Agronomer er ettertraktede arbeidstakere, det er sjeldent de er arbeidsledige. De kan jobbe i mange ulike bransjer, de har god utdannelse, god arbeidsmoral og god egendrift. Det er lite arbeidsledighet blant bønder og agronomer, dette er praktiske folk. 

Innen offentlig forvaltning finnes det en god del arbeidsplasser, for eksempel med rådgivning, og det samme hos bedrifter som selger dyrefôr, utstyr til husdyrhold, landbruksbygninger og landbruksmaskiner. 

Om man ønsker å jobbe på gård uten å drive den selv, kan man jobbe som ansatt både på fulltid og deltid. Man kan lett finne en løsning der man for eksempel både jobber som rådgiver ved et kontor, og som avløser på en gård. Dessuten trenger skolene lærere for å utdanne nye agronomer. Mulighetene er mange. 

Hva kan man forvente i lønn som agronom? 

– Som bonde er inntekten lav, bare 212 000 i året i snitt. Om man jobber som agronom innen forvaltning, rådgivning eller salg, så ser det bedre ut. Da er lønna som regel et sted mellom 400 000 og 600 000 kroner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som agronom?

– Det ligger alltid en del ledige stillinger over hele landet og i ulike bransjer. 

Hvis man vil drive gård, finnes det nok av dem ute for salg. Man trenger ikke å være født på en gård, men det krever en god del kapital for å komme i gang. Selv kjøpte jeg en ganske falleferdig gård til å begynne med, og de første dyra jeg hadde var bare to kuer.