Advokat

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg ville egentlig jobbe i politiet. Drømmen fra jeg var ung var å jobbe som politiadvokat – men det har jeg aldri gjort. Det er grunnen til at jeg studerte juss, jeg ville jobbe som etterforsker eller noe lignende. Jeg fikk faktisk tilbud om å jobbe for politiet på et tidspunkt, men da hadde jeg to små barn, så da ble det ikke noe av.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber i all hovedsak med familierett, og da jobber jeg mye med barn og barnevernet. Jeg representerer ofte ungdommer, noen ganger i bistandsoppdrag. Det å jobbe med juss for barn og unge synes jeg er veldig spennende og givende.

Når arbeidsdagen starter varierer ut ifra hva jeg skal gjøre den dagen, for eksempel om jeg skal i retten, om jeg skal til Fylkesnemnda eller møte en klient. Som regel starter møter klokken ni på morgenen, men før det har jeg ofte startet arbeidsdagen ved å møte klienten min i forkant av at vi drar i Tingretten eller så forbereder jeg meg på egen hånd.

På en typisk dag i Fylkesnemnda eller i Tingretten så holder vi på med rettsforhandlinger eller forhandlingsmøter frem til klokken fire. Etter det går jeg tilbake på kontoret og forbereder til neste rettsmøte ved å se over dokumenter, vitner, kanskje se på noen tidligere dommer, finne frem juridiske utdrag og lignende.

Hvis jeg ikke skal i retten så har jeg kanskje vært i avhør. Deretter er det tilbake på kontoret, og nå skriver jeg en stevning. En stevning er slik man starter en rettslig prosess. Da er det mye skriving. 

Jeg leder også noe som heter kontrollkommisjonen for psykisk helsevern for barn og unge her i Oslo. Det er et juridisk verv man har via statsforvalter, hvor man skal rundt på sykehus i Oslo for å se at alt går riktig for seg.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man må ha en femårig utdannelse innen rettsvitenskap, altså en mastergrad. Etter det må man jobbe i to år som advokat-, politi- eller dommerfullmektig. Så tar man et kurs og en eksamen, hvor man får opplæring i etikk. Når det er gjennomført, så er man advokat.

Hvem passer ikke dette yrket for? 

– Det spørs hvordan advokat du skal være. Skal du jobbe med mennesker, er det en fordel at du liker å jobbe med mennesker. Skal du derimot jobbe med internasjonale kontrakter eller lignende, så trenger du ikke være flink til å jobbe med andre.

Som advokat må du også være god på å skrive og å lese, og du må ha klart å komme inn på jusstudiet. Det er vanskelig å få gode nok karakterer til å kunne komme inn på jusstudiet. Det synes jeg er dumt, fordi jeg tror vi går glipp av mange mennesker som kunne vært gode advokater.

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Det å av og til faktisk utgjøre en forskjell i folk sine liv. Jeg jobber mye med familier og barn, og det er utrolig givende. Det er en av de viktigste grunnene til at jeg ønsker å være advokat.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det er å klare å begrense meg. Jeg jobber altfor mye. Jeg er ikke flink nok til å sette de grensene jeg må for å jobbe mindre. Når det er sagt jobber jeg også ofte på offentlig salærsats (honorar eller godtgjørelse), og de er ganske lave. Jeg får offentlig salærsats da jeg tar mye barnevernssaker, og da betaler staten meg.

Hvis jeg ønsker en grei lønn, så må jeg jobbe nokså mye. Satsen er på 1085 kroner i timen. Det høres mye ut, men de pengene skal blant annet dekke kontorleie, PC, utstyr, kontormateriell, sekretærhjelp, forsikringer, moms og skatt. 

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Det er mye å sette seg inn i som advokat, og det er mange dokumenter å lese. Når du leser lange dokumenter, må du ha evnen til å skille viktig informasjon fra mindre viktig informasjon.

Som advokat er det også viktig å ha et sterkt moralsk og etisk kompass. Du må være ansvarsfull og ha en evne til å ikke komme for nær klienten. Du skal være en juridisk rådgiver i en sak, du er ikke eieren av saken. Som advokat kan du bli identifisert med klienten din, og det er ikke alltid så gøy. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– For å bli advokat, må du først bli jurist. Som jurist er du en potet som kan gjøre mye forskjellig. Man kan altså velge å aldri bli advokat, og som advokat kan man gå tilbake til å være jurist.

De som blir advokater velger ofte å spesialisere seg i noe, for eksempel skatt, sjørett, familievern og lignende. Man kan også bli dommer, i Tingretten, Lagmannsretten eller Høyesterett. 

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Som advokat har man i gjennomsnitt en million kroner i årslønn. Som advokatfullmektig har man i underkant av 500 000 kroner i årslønn.

Etter endt utdanning begynner man som advokatfullmektig, og det må man gjøre i to år. Da må man igjennom et kurs, eksamen og gjennomføre noen saker i domstolen, før man blir advokat.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Dette vet jeg ikke så mye om, men mitt inntrykk er at de fleste får jobb etter studiet. Det er kanskje ikke sikkert man får jobb som advokatfullmektig rett etter studiet, men kanskje man kan begynne å jobbe for staten eller for kommunen, og så bli advokatfullmektig etter hvert.