Advokat

Hvorfor valgte du å bli advokat?

– Jeg hadde egentlig lyst til å bli politi, helst etterforsker. På videregående hadde jeg rettslære, og jeg syntes det var veldig spennende. Jeg likte skolearbeidet, og da tenkte jeg at jeg heller kunne gå rett på jusstudiet. Jeg har alltid syntes det har vært spennende med rettslige problemstillinger.

Moren og faren min sier at jeg helt fra jeg var liten har vært opptatt av regler, og at regler skal ha en forklaring eller begrunnelse. Jeg har alltid spurt hvorfor vi har regler, og hvorfor ting er som de er. Som jurist får man muligheten til å dykke ned i dette, finne ut av formålet med en lov eller bestemmelse og forstå sammenhengene.

Ingen i familien min er jurister eller advokater. Mange av de jeg studerte sammen med hadde jurister i familien, men jeg gikk inn i dette helt uten den bakgrunnen og med min egen drivkraft.

Jeg startet med bachelor i juss på Lillehammer og tok deretter mastergrad i Bergen, før jeg avsluttet med fag i Oslo. Det var hardkjør på jussen ved å gjøre det på den måten, fordi du måtte ha gode nok karakterer for å kunne gå videre. Jeg husker jeg tenkte: «Kan jeg ikke bare gjøre noe annet som er enklere?» Men jeg kom ikke på noe jeg heller ville gjøre, og selv om det var tøft, har jeg aldri angret på valget.

Image

Foto: Christine Stokkebryn

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber mye med privatrett: arv- og familierett, barnerett og særlig dødsbo. Da handler det mye om kommunikasjon med arvinger. Jeg liker privatjussen veldig godt, mens selskapsrett tiltrekker meg ikke i samme grad.

En vanlig arbeidsdag her på kontoret blir litt som et «landhandleri», som jeg liker å kalle det. Jeg driver med litt av alt – strafferett, eiendom, arv, testament og odelsrett. Da jeg var trainee i Oslo, kunne jeg sitte lenge med én stor sak. Her blir man kastet mer hit og dit: telefoner, møter og avhør. Det er sjelden jeg har ro til å fordype meg i én sak over lang tid. Det kan være både på godt og vondt, men gir mye variasjon.

Et eksempel er når jeg er bostyrer i et dødsbo. Da må jeg på bomøte med arvingene, ofte på en falleferdig gård, for å skaffe oversikt over hva avdøde eide. Kanskje må jeg sjekke om det finnes våpen, og i så fall hvor de ligger – i senga, eller i et våpenskap? Hverdagen er variert, og det passer meg godt.

Jeg setter stor pris på klientkontakten. Når det er arv og penger involvert, kan folk bli ganske oppjaget. Som bostyrer skal jeg være nøytral, og jeg har lært at hvis ingen er helt fornøyde, har jeg egentlig gjort en god jobb – da har jeg funnet en gyllen middelvei.

Jeg har hatt noen saker i retten, men ikke veldig mange. Ofte blir sakene løst før de kommer så langt, enten ved at en part trekker seg, eller at partene blir enige og det blir inngått forlik. Men jeg har stadig korte rettsmøter og tilståelsessaker.

Jeg synes rettssaker er utrolig spennende. Det er gøy å prosedere, legge frem resonnementet ditt og prøve å overbevise andre. Jeg har vært i retten både med straffesaker og sivile saker. I straffesaker føles det ofte som å starte i motbakke, fordi aktor har ansvaret for å legge frem saken, og tar den ikke til retten før de er sikre på at bevisene holder til domfellelse. I sivile saker er man mer på lik linje, og da har man mer å komme med. Den forskjellen er interessant. Samtidig er rettssaker også skumle, fordi du aldri vet helt hva som kommer. Det er alltid noe du ikke kan forberede deg på. Men det er nettopp det som gjør at man lærer og bygger erfaring.

Hva kreves for å kunne jobbe som advokat?

– Du må ha master i rettsvitenskap fra et godkjent universitet. Etter det må du jobbe som advokatfullmektig og oppfylle vilkårene Advokattilsynet setter. Det innebærer blant annet å ha vært ansatt i minst to år og hatt et visst antall saker i retten før du kan søke om advokatbevilling.

De fleste bruker mer enn normert tid på jusstudiet, ofte med pauseår. Jeg selv gikk rett fra videregående til et friår på folkehøgskole, deretter bachelor i juss på Lillehammer. Etter det hadde jeg et friår hvor jeg jobbet som trainee hos Advokatene i Valdres, hvor jeg også jobber i dag. Jusstudiet har ingen obligatorisk praksis, så man må ordne det selv. Deretter tok jeg to år i Bergen og siste året i Oslo, før jeg i 2022 ble fast ansatt her i Valdres.

Jeg er opprinnelig fra Toten, og er gift med en odelsgutt her i Valdres. Jeg tror det har vært en fordel å starte advokatkarrieren et annet sted enn der jeg er fra, fordi jeg ikke kjente alle navnene eller personene fra før. På den måten kunne jeg møte klientene uten forhåndskunnskap eller bindinger.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er stor forskjell på hvordan hverdagen ser ut, avhengig av hvor og hvordan du jobber som advokat. Og det er derfor litt forskjellig hvem som passer til hva. Her på bygda har jeg for eksempel mye klientkontakt, og jeg er ikke bare advokat. Jeg pleier å si at som advokat på bygda praktiserer jeg 50 prosent som advokat, 30 prosent som økonom og 20 prosent som psykolog. Mange av samtalene føles nesten som psykologtimer. Det må du trives med for å like en slik type advokatjobb.

Hvis du derimot jobber i et stort firma i Oslo, må du trives med å fordype deg i et fagfelt og bli ekspert på det. Selv om det er samme yrke, kan arbeidshverdagen altså se helt forskjellig ut. Men dette er det andre som kan si mer om enn meg. 

Jeg tror yrket passer for mange ulike folk, men du må generelt være glad i å gjøre en innsats, bruke hodet, fundere og lese. Juss er et praktisk fag, selv om det ofte oppleves teoretisk. Samfunnet vårt er regulert av regler, og de må brukes i praksis. Du kan ikke bare lese og tenke teori, du må også kunne anvende det i virkeligheten. Sånn sett er det mange som ikke vil bli advokater, men holder seg til å være jurist og være akademikere som jobber mest med den teoretiske biten. 

Hva liker du best med å være advokat?

– Jeg synes det er deilig å sitte foran PC-en og fordype meg i saker, undersøke problemstillinger, formulere brev og skrive lange svar. Jeg husker en sak jeg tapte, men prosessen var utrolig gøy likevel. Det handlet om å bygge opp et resonnement og stå for det jeg mente var riktig, uavhengig av utfallet.

Jeg liker også når jeg kan resonnere og tenke høyt sammen med klientene, og vi finner frem til løsninger sammen. Da ser jeg hvor fornøyde de blir, og det synes jeg er veldig givende.

Hva liker du minst?

– Da jeg begynte, var faktureringskravet en stor overgang. På studiet kunne jeg bruke uendelig med tid på én problemstilling. Nå må jeg jobbe innenfor en tidsramme som klientene skal betale for. I tillegg skal man forsvare den fakturaen som sendes ut, og det gir litt press. Jeg har ikke all verdens tid, men må bruke tiden fornuftig overfor klientene. Det tidspresset var utfordrende i starten, men jeg har blitt mer vant til det etter hvert. 

En annen ting er presset når mange venter på svar samtidig. Da føler man seg litt bakpå og får dårlig samvittighet. Det er stressende, men det er også bedre å ha mye å gjøre enn å ha dødtid. Derfor er det en balanse mellom å ha hodet over vann og ikke være kavete. 

Jeg har vært bevisst på å ha en god balanse mellom jobb og fritid. Allerede som student hadde jeg faste dager fra 08.00 til 16.00, og da jeg begynte å jobbe ble overgangen mye lettere. Jeg har aldri følt meg så fri som da jeg startet i arbeidslivet. Selv om jeg har e-post på telefonen, klarer jeg å vente til neste dag med å svare. Jeg legger bort jobben når arbeidsdagen er ferdig, og det gjør at jeg trives både på jobb og i fritiden.

Heldigvis er sjefen min her hos Advokatene i Valdres av samme oppfatning og tar av prinsipp ikke telefonen eller sender ut e-poster etter klokken 16.00. Vi har en bra ordning på det. Er det rettssak så bruker man naturligvis mer tid for å forberede seg, men det er ikke like ofte.

Image

Foto: Ingvild Sveen Joplassen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Jussen er en grunnutdanning. Som advokat kan du spesialisere deg i strafferett og jobbe kun som forsvarer, eller du kan jobbe som vi gjør her og ha mange ulike saker. Du kan også jobbe in-house i et selskap, som kommuneadvokat eller som politijurist. I større firmaer i Oslo kan du fordype deg i ett fagfelt og bli ekspert på det.

Mitt mål har vært å kombinere jobben med familieliv, og det føler jeg at jeg har fått til her. På sikt kunne det vært gøy å prøve seg som dommerfullmektig, men det er ikke noe jeg stresser med. Jeg trives veldig godt der jeg er nå.

Hva tjener en advokat?

– Lønnen varierer mye, både mellom privat og offentlig sektor og mellom små og store firma. Tall fra 2024 viser at advokatfullmektiger i privat firma med under ti advokater i snitt tjener rundt 615 000 kroner. For advokater i samme type firma ligger snittet på 829 000 kroner. I firmaer med over 50 advokater er snittet 859 000 kroner.

I det offentlige er gjennomsnittlønnen for advokater cirka 937 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som advokat?

– Jeg har inntrykk av at nesten alle får jobb. Som førstegangssøker må man kanskje justere forventningene sine og være villig til å jobbe med litt forskjellig, men det ser jeg bare som en fordel. Det gir læring og erfaring, og man finner ut hva man liker å jobbe med.

Jeg har sjelden hørt om noen som ikke har fått jobb som advokat, så jeg vil si sjansene er veldig gode.