Advokat

Hvorfor valgte du å bli advokat?

– Jeg skulle i utgangspunktet ikke bli advokat, men dommer. Det er jo samme utdanningsløp med rettsvitenskap i bunn, så jeg startet på jusstudiet ved Universitetet i Tromsø med tanken om at dommeryrket var målet mitt. 

På fjerdeåret hadde vi en praksisperiode som en del av studiet. Jeg hadde praksis her i firmaet hvor jeg jobber i dag, som jeg nå også er medeier i. Poenget med praksisperioden er at man skal bli kjent med hvordan arbeidslivet faktisk ser ut. 

Jeg trivdes veldig godt med miljøet, arbeidsoppgavene og tempoet i arbeidshverdagen her. Så da gjorde jeg en helomvending. Helt frem til praksisperioden hadde jeg tenkt at jeg skulle bli dommer, men da skjønte jeg at advokatyrket passet meg mye bedre. Det jeg likte var at det skjer mye hele tiden. Ingen saker er like, og du får jobbe med mange forskjellige rettsområder. Jeg tror det var variasjonen og tempoet som traff meg mest.

Image

Foto: Advokatfirmaet AGA

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag er egentlig veldig vanskelig å beskrive helt etter en fast oppskrift, fordi hverdagen er så variert. I perioder handler det mye om rettssaker. Da blir det mye kontorarbeid og forberedelser. Du må kjenne saken godt, kunne jussen godt og være godt forberedt før du går inn i retten.

Andre ganger jobber jeg for eksempel som bostyrer i dødsbo eller konkursbo. Da er jeg mye ute av kontoret, på befaringer og rundt på ulike eiendommer for å innhente informasjon. Det blir nesten litt som å være en etterforsker, bare uten at det er straffbare hendelser man etterforsker. Man prøver å finne ut hva som faktisk har skjedd og hvordan ting henger sammen.

Det er stor forskjell på hvordan advokater jobber. I de største firmaene er mange veldig spesialiserte og jobber nesten bare med ett fagfelt. Vi er et mellomstort firma, og da blir man mer generalist. Jeg liker det veldig godt, fordi du må være påskrudd på mange ting samtidig og får naturlig variasjon i hverdagen. Du får prøvd deg på mye forskjellig og utfordret deg selv på flere områder.

Jeg jobber mye med arbeidsrett, arverett, barnefordeling og generell kontraktsrett. Det er en ganske god miks. Sakene varierer også veldig i størrelse. Jeg har hatt dødsbo som har tatt fire år å avslutte, mens andre oppdrag er gjort unna på et par timer. 

Noen uker jobber du nesten bare med én sak veldig intensivt. Andre ganger hopper du mellom mange ulike saker. Jeg har kanskje rundt ti rettssaker i løpet av et år. En strafferettsadvokat er ofte mye mer i retten enn det jeg er.

Hvordan er det å være i en rettssak?

– Jeg synes det er veldig gøy og givende. Det krever at du er skjerpet og påskrudd. I retten stiller du spørsmål sammen med de andre offisielle aktørene i rettsvesenet, som dommere og motpartens advokater. Du går inn med en plan og en strategi for hvordan du skal presentere saken på best mulig måte.

Målet er jo ofte å få mennesker som ikke var til stede da noe skjedde, til å forstå hva som faktisk har skjedd. Du prøver å belyse de delene av hendelsesforløpet som er relevante juridisk.

Hva er de mest krevende sakene å jobbe med?

– Barnefordelingssaker kan være veldig krevende på et menneskelig plan. Da handler det ofte om mennesker som står midt i en opprivende konflikt. Man må prøve å finne løsninger mellom to mennesker som kanskje er veldig langt fra hverandre. I verste fall må domstolen avgjøre det. Det er mye følelser og veldig mye på spill.

Samtidig kan kontraktsrettslige saker være krevende på en helt annen måte. Da kan det handle om å forstå kompliserte bransjer og systemer. Som advokat må du ofte dykke ned i helt nye fagområder og lære deg hvordan en bransje fungerer.

Hvis man jobber med store eiendomsprosjekter, må man for eksempel forstå hvordan byggebransjen fungerer i praksis. Hvordan ting bygges, hvilke rutiner som gjelder og hvordan prosjektene gjennomføres. Det er en viktig del av jobben.

Hva kreves for å kunne jobbe som advokat?

– Man må ha en mastergrad i rettsvitenskap for å kunne jobbe som advokat. Det er et femårig studium på universitetet. Etter det kan du få jobb som advokatfullmektig. Da jobber du i et advokatfirma, hos politiet eller for eksempel i en kommune under en kommuneadvokat. I den perioden har en advokat med bevilling ansvaret for deg mens du er under opplæring.

For å få advokatbevilling må du være advokatfullmektig i minimum to år. I løpet av den tiden må man blant annet ha gjennomført to straffesaker og én sivilsak, i tillegg til å gjennomføre et obligatorisk kurs på 30 timer.

Som advokatfullmektig jobber du egentlig ganske likt som en advokat, men du er fortsatt under opplæring. Det er en vanlig jobb med vanlig lønn, så det er ikke som å være student lenger. 

Noen bruker bare de to årene som kreves før de får bevilling. Andre kan være advokatfullmektig i fem eller ti år, gjerne fordi de jobber et sted hvor de går lite i retten. Selv var jeg ferdig etter to år.

Jeg har vært heldig og hatt arbeidsgivere som har vært flinke til å kaste meg ut i ting. Det har vært litt “sink or swim”-mentalitet, men samtidig med lav terskel for å stille spørsmål. Jeg tror man må få lov til å prøve seg for å lære. Det gjør ikke så mye om man gjør feil en gang eller to underveis.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Jeg tror mange ungdommer lurer på hvilke personlige egenskaper man må ha for å passe som advokat. Men jeg tror egentlig ikke det finnes én bestemt personlighetstype som passer til å bli advokat. Yrket er så variert at det finnes jobber for mange forskjellige typer mennesker.

Er du en person som liker best å sitte alene og jobbe med kontorarbeid, finnes det advokatjobber som passer til det. Liker du å være ute og møte folk, kan man finne en advokatjobb hvor du kan gjøre det. 

Mange tenker kanskje at den personen i vennegjengen som alltid diskuterer høyest og står hardest på sitt, automatisk passer til å bli advokat. Det stemmer nødvendigvis ikke. Du kan være en roligere og mer forsiktig type og fortsatt passe veldig godt i yrket.

Men man er gjerne ikke ferdig utformet som person når man er 16, 18, 20 eller 25 år, for den saks skyld. Veldig mange av egenskapene du trenger som advokat er at du må håndtere folk, snakke foran folk, være hard når det kreves og mild når det kreves. Alle disse tingene lærer man i arbeidslivet, og arbeidslivet skal lære deg det. 

Det man lærer på jusstudiet er først og fremst å bli jurist. Du lærer å tolke lover og forstå hvilke argumenter som er relevante juridisk, og hvilke som ikke er det. Mange diskusjoner folk har om rett og galt handler egentlig mer om politikk og følelser, enn om juss.

Hvis jeg skulle koke det ned til én viktig egenskap, tror jeg det måtte være å være lærevillig. Er du lærevillig, så tror jeg du kan få det til.

Hva liker du best med jobben?

– Mange klienter tar kontakt når de står i en vanskelig situasjon eller en form for krise. Det kan handle om konflikt, økonomi, familie eller andre ting som oppleves veldig tungt for dem. Det som motiverer meg mest er å kunne være den personen som kjemper saken deres og tar vare på interessene deres. Når jeg sitter igjen med følelsen av at jeg virkelig har hjulpet noen og tatt vare på klienten på en god måte, da føles jobben veldig meningsfull. Det er de sakene man lever for.

Hva liker du minst?

– Jeg har registrert at det den siste tiden har vært en del diskusjoner om arbeidstid i advokatbransjen, og det er klart at det kan være krevende. Samtidig liker jeg personlig å jobbe mye. Jeg liker at det skjer ting og får energi av et hektisk tempo. Derfor har ikke det plaget meg så mye.

Men på et tidspunkt må man lære seg å si nei. Arbeidstid er nok kanskje det største minuset med yrket. Når du jobber tett med mennesker, trenger ofte klientene at du er tilgjengelig også på kveldstid.

Hvis noen sitter i varetekt og trenger hjelp klokka seks om kvelden, er det vanskelig å si at man er ferdig for dagen fordi man allerede har jobbet åtte timer. Arbeidsgiver krever det kanskje ikke direkte, men hvis man vil bygge karriere og ha fornøyde klienter, må man ofte strekke seg litt ekstra.

Selv jobber jeg kanskje mellom 40 og 45 timer i uka. Til gjengjeld har jeg mye frihet i hverdagen. Jeg er medeier i firmaet og en del av ledelsen, og her er folk mest opptatt av at jobben blir gjort godt og i tide, ikke nødvendigvis akkurat når du gjør det. Det er mye frihet under ansvar, men da må man også ha selvdisiplin nok til å håndtere det på en god måte.

Image

Foto: Advokatfirmaet AGA

Hvordan påvirker kunstig intelligens advokatyrket?

– Vi bruker allerede KI i arbeidshverdagen. Det finnes egne KI-plattformer som er laget spesielt for advokatbransjen. Enn så lenge er jeg ganske komfortabel med at KI ikke kommer til å utkonkurrere oss med det første, men verktøyene blir stadig bedre.

KI er en veldig god sparringspartner. Den gjør det enklere å finne relevant lovtekst og komme i gang med research. Norges lover er jo en ganske tykk bok, og i tillegg har vi titusenvis av forskrifter i Norge. Ingen kan ha full oversikt over alt. Der er KI gull verdt. Det sparer oss for mye tid på ting man tidligere brukte masse tid på, som å lete etter dokumenter og relevant informasjon. Da får man mer tid til det man faktisk ønsker å jobbe med.

Samtidig er det viktig å huske at ansvaret fortsatt ligger hos advokaten. Jeg kan be KI om å skrive et brev eller lage et utkast til et søksmål, men det er på ingen måte sikkert at det blir godt nok. Du må kunne faget selv og være i stand til å arrestere når KI tar feil.

Jeg tror det blir veldig viktig for fremtidens advokater å ha nok fagkunnskap til å kunne kontrollere og kvalitetssikre det KI kommer med.

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor yrket?

– Den vanligste formen for spesialisering som advokat er egentlig bare å velge seg et fagområde og fordype seg i det over tid. Det handler mye om erfaring og egenstudier. Du kan også ta doktorgrad i rettsvitenskap, men da beveger du deg gjerne mer over i forskning og akademia enn i vanlig advokatarbeid.

Advokater må også holde seg faglig oppdatert gjennom kurs. I løpet av en fireårsperiode må vi gjennomføre et visst antall timer med etterutdanning. Men etter hvert som du jobber mye med et bestemt rettsområde, bygger du deg naturlig opp som spesialist på det området.

Med juridisk utdanning finnes det veldig mange andre jobbmuligheter enn bare å være advokat. Du kan jobbe i offentlig sektor, hos politiet, i kommuner eller som internadvokat i store selskaper som Equinor eller Telenor.

Juristutdanningen åpner også dører inn mot rådgivning og konsulentarbeid. Jeg har flere studiekamerater som aldri ble advokater, men som gikk inn i næringslivet og jobber med kontrakter, forhandlinger og ledelse. Mange jurister ender også opp som ledere etter hvert.

Hva tjener en advokat?

– Som nyutdannet kan du nok forvente en lønn på mellom 600 000 og 700 000 kroner i året. I Oslo kan det være noe høyere på grunn av høyere levekostnader. Når du blir advokat, varierer lønnen veldig ut fra erfaring, hvor du jobber og hvilke typer saker du jobber med.

Jeg tror det er fullt mulig å tjene rundt 900 000 kroner i året uten å jobbe seg i hjel. Samtidig er det enorme forskjeller i bransjen. Noen tjener to–tre millioner, noen seks–sju millioner, mens andre ligger rundt 900 000 og er veldig fornøyde med det.

Det kommer an på hvilket fagområde du jobber innenfor, hvor mye du jobber, hvilke klienter du har og hvor stort firmaet er. Det er mange faktorer som spiller inn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som advokat?

– Jeg har inntrykk av at det er ganske gode jobbmuligheter. Mange får jobb ganske raskt etter studiet, enten som advokatfullmektig eller som jurist i offentlig sektor. Du kan for eksempel jobbe hos Statsforvalteren, i kommunen eller i fylkeskommunen. Lønnen der ligger ofte ganske nær det en advokatfullmektig tjener.

Jeg opplever at dette er et yrke hvor det gjennomgående er behov for folk. Samtidig er det ikke sikkert du får jobb akkurat der du ønsker med en gang. 

Hvis du kommer fra et mindre sted, må du kanskje regne med å flytte til en større by i begynnelsen. Mange advokatfirmaer må være ganske store og robuste for å kunne ansette nye fullmektiger.