Adjunkt

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg endte opp i dette yrket fordi jeg hadde lyst til å jobbe med folk. Da jeg var ferdig på videregående var jeg ikke sikker på hva jeg ville studere. Litt tilfeldig endte jeg opp med å ta et grunnfag i samfunnsfag på universitetet. Mens jeg gikk der fant jeg ut at jeg ville søke på lærerutdanning i Trondheim.

Jeg begynte å studere ved Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2003, og gikk der til 2006. Jeg trengte ikke å gå det fjerde året på lærerskolen, ettersom jeg allerede tatt fordypning i samfunnsfag fra tidligere. Men jeg studerte ekstra didaktikk i tillegg, for å få det innlemmet i lærerutdanningen. På den tiden var det vanskelig å få seg jobb der.

Jeg liker godt matte, tall og økonomi, og kunne tenkt meg å ha mer av det. Derfor begynte jeg på Handelshøyskolen BI. Derfra endte jeg opp i bank, og jeg jobbet i bank i elleve år, før jeg fant ut at jeg ville prøve meg som lærer igjen. I banken jobbet jeg som rådgiver for kunder, så jeg har alltid jobbet med mennesker. Å være lærer er veldig kjekt. Det er fint å kunne hjelpe unge videre i læringen sin, og bidra til utvikling.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Fra kvart over åtte har vi tilstedeværelsestid. Det første jeg gjør når jeg kommer på jobb er å gjøre klart klasserommet og forberede til undervisning. Når elevene kommer står man ute for å passe på at alt går greit.

Jeg er kontaktlærer for en tredjeklasse, og har nesten alle timene i min klasse. Jeg underviser i alt fra norsk, matte, KRLE, gym og til samfunnsfag. Når man ikke underviser kan det være at man må delta på forskjellige samarbeidsmøter med lærerkollegiet, på trinnet, spesialpedagoger, barnevernet, PPT eller andre instanser vi samarbeider med.

Ellers går det en del tid til å forberede undervisning og etterarbeid. For øyeblikket har vi hjemmekontor, men vanligvis kan jeg velge selv om jeg vil sitte på jobb eller hjemme. Læreryrket er fleksibelt, men samtidig ikke. Det er et gitt antall timer man skal være til stede på arbeidsplassen, og resten kan man bestemme over selv. Du bestemmer selv om du vil sitte igjen på jobb, ta det på kvelden, eller i helgen.

Hvor lang og travel arbeidsdagen er varierer. Noen dager er hele undervisningsdager. Når det er fullt kjør, så er det virkelig fullt kjør. Enkelte dager slutter man klokken to, andre dager kvart over fire. Men i snitt er jeg på skolen mellom åtte og tre, og må regne med litt kveldsarbeid hjemme.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Når det kommer til utdanning må man nå minst ha karakteren fire i matte og tre i norsk for å komme inn på lærerutdanningen, i tillegg til studiekompetanse. Ellers bør man like å jobbe med folk, være fleksibel og kunne samarbeide med andre, dersom man kunne tenke seg å jobbe innenfor dette yrket. Og man må kunne formidle, så klart!

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dette yrket passer ikke for dem som kun ønsker å sitte bak en pc og jobbe i fred, eller ønsker å legge opp dagen etter eget ønske.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det aller kjekkeste med yrket er når man har gode undervisningsøkter med elevene, hvor man merker at det man har forberedt fenger uavhengig av hvilket læringsnivå elevene befinner seg på. Med barn får man veldig kjapp, nesten umiddelbar respons og tilbakemelding på om de liker eller ikke liker, forstår eller ikke forstår opplegget.

Noen ganger underviser man en til en, gruppe eller en hel klasse. Det viktigste er å treffe elevene, så de lærer noe og man kan hjelpe de videre, uansett hvor i den faglige utviklingen de ligger.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker aller minst med yrket er tungvinte og dyre prosesser som tar lang tid, og som hindrer at det som skal skje i klasserommet blir bra nok. For eksempel når mangel på penger, ressurser, utstyr eller materiell går utover elever som for eksempel trenger tilrettelagt undervisning.

Image

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg jobber på småtrinnet. På barneskole må man like barn og ikke bare være opptatt av ett fag, men like bredde. Her har man også en viktig oppdragerrolle. Dersom man vil bli lærer fordi man har ett fag man brenner for og vil fordype seg i, er det nok lettere å formidle det på videregående eller til eldre elever. Ellers er det lurt å være omgjengelig, fleksibel, god på relasjoner og ha gode samarbeidsevner. Det er mye som har forandret seg på nesten tjue år, siden jeg begynte på lærerstudiet. Både i forhold til blant annet digitalisering og teknologi, noe det er kjekt å være oppdatert på i yrket.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Man kan ta lederutdanning og blir avdelingsleder, assisterende rektor eller rektor. Det går også an å ta videreutdanning innenfor spesialpedagogikk og ha ansvar for spesialundervisningen på en skole eller et trinn. Andre tar utdanning innenfor minoritetsspråk, og har ansvar for særskilt norskopplæring. Dette er bare noen av valgmulighetene som finnes.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Startlønnen ligger på cirka 450 000 kroner i året. Så kommer ansiennitet i tillegg til dette.

Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg vil si at sjansene for å få seg jobb innenfor dette yrket er gode. Fyller man de nye kompetansekravene, at man må ha 30 studiepoeng i norsk, matte og engelsk for å kunne undervise i det, har man gode sjanser.