For rådgivere og veiledere

Ønsker du en enkel oversikt og konkrete verktøy for å snakke med elever om utdanning i utlandet? Her finner du den viktigste informasjonen om utveksling – samlet og tilpasset deg som veileder.

Gode veiledningssamtaler i forkant, når elever vurderer å dra på utveksling, kan hjelpe dem med å bli tryggere på elementer de er usikre på. Det kan for eksempel være tanker som: «Verden er så utrygg» eller «Det er så langt borte fra vennene mine og familien min». Å adressere slike bekymringer kan bidra til å skape trygghet. 

Samtidig kan samtaler bidra til avklaringer. Det er ikke alltid slik at elevene er usikre på om de vil dra – noen kan være helt sikre på at de skal, men likevel ikke ha reflektert over hva de faktisk vil gjennom eller kan møte på.

Fordeler ved å ta deler 
eller hele videregående i utlandet 

Erfaring fra utlandet har stor verdi i videre utdanning og arbeidsliv. Slike erfaringer gir elevene mange fordeler – personlig, faglig og for fremtidig karriere. Her er de viktigste:

  • Toleranse: Ved å møte mennesker med ulik bakgrunn, utvikler elevene respekt for forskjellige synspunkter og kulturer. Dette gir dem større toleranse og gjør dem bedre forberedt på en mangfoldig fremtid, både i utdanning og arbeidsliv.
     
  • Fleksibilitet: Elevene får prøve seg på egen hånd i nye situasjoner, uten konstant støtte fra familien. De utvikler evnen til å takle det uventede og tilpasse seg ukjente omgivelser. Elevene lærer seg å leve med mennesker som har andre vaner, regler og kulturelle tradisjoner. Slik fleksibilitet gir en styrke i fremtidig arbeidsliv.
     
  • Kommunikasjon: Elever som bor, studerer med, og tilbringer fritid sammen med mennesker som snakker andre språk enn norsk, styrker kommunikasjonsevnene sine. 
    Hele 84 prosent av norske elever på utveksling i VG2 opplever at språkferdighetene deres blir bedre. Blant dem som har gått tre år på videregående i Frankrike, sier 98 prosent det samme. Også yrkesfagelever som hadde praksisopphold i utlandet, kommer hjem med sterkere språkferdigheter.
     
  • Kulturell forståelse: Ved å bo i et nytt land får elevene et unikt innblikk i andres samfunn, tradisjoner og levemåter. De utvikler en dypere forståelse for hvordan kultur former mennesker og samfunn rundt oss.
     
  • Selvstendighet: Når elever tar ansvar for seg selv og egne valg i et nytt miljø, vokser de. De blir tryggere på egne evner og øker selvtilliten. Selvstendighet er viktig i videre utdanning og arbeidsliv.
     
  • Påvirkningskraft: Elever som har erfaring med utdanning i utlandet, får ofte smaken på mer. De reiser oftere ut igjen under høyere utdanning. 
    Mange merker at de blir mer attraktive for arbeidsgivere. For yrkesfagelever har et opphold i utlandet gitt nye muligheter, og flere har fått både lærlingplass og jobb utenfor Norge etter oppholdet. 
Første samtale med eleven 

Elever har ulike behov og møter forskjellige barrierer knyttet til utdanning i utlandet, derfor er veiledning viktig for å hjelpe dem videre. 

  • Rollen din som rådgiver: Å informere, veilede uten å motivere, til å ta hele eller deler av utdanningen i utlandet. 
  • Ulike behov: Elevene har ulike behov for veiledning, avhengig både av personlighet og livssituasjon. Elever som kommer fra familier uten erfaring fra utveksling, trenger mest sannsynlig mye mer informasjon enn de som har familiemedlemmer med slik erfaring. 
  • Barrierer: Ikke alle elever har like forutsetninger for å ta utdanning i utlandet. De som reiser, er ofte jenter fra urbane strøk med høyt utdannede foreldre. Økonomi og bakgrunn kan være en barriere for mange. Derfor spiller rådgivere en viktig rolle i å informere om muligheter og støtteordninger, slik at flere får tilgang til slike erfaringer. 
  • Hjelpeverktøy til samtalen: Du bør verken overbevise elever om at de bør dra, eller advare dem mot å reise. Men still gjerne spørsmål som hjelper ungdommene til å reflektere over hvem de er, hva som er viktig for dem, samt deres styrker og utfordringer. 
    Karriereknappen Meg i kontekst er et godt utgangspunkt for samtalen, men tilpass spørsmålene til målgruppen.
Hvordan kan elever dra til utlandet? 

Elever har ulike muligheter til å ta utdanning eller deler av utdanningen i utlandet. 

Erasmus+ 

  • Elever kan ikke søke om midler selv. De må reise ut gjennom sin skole eller fylkeskommunen.
  • Erasmus+ gir muligheter for både korte og lange utviklingsperioder, men disse må finne sted i Europa.
  • For at skolen din skal kunne bli en Erasmus-skole og delta i Erasmus+-programmet, må den søke om akkreditering gjennom Erasmus+-ordningen. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse har ansvar for veiledning og søknadsprosessen i Norge. Her finner du all informasjon: Akkreditering for mobilitet | HK-dir. 

 Utveksling 

  • Det finnes mange muligheter for å ta deler av utdanningen i utlandet, både for elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. 
  • Lengden på utvekslingsoppholdet varierer fra noen dager til ett år. 
  • Elever kan reise på utveksling via sin egen skole, en annen skole (som åpner for søknader), eller via en utvekslingsorganisasjon – en kommersiell aktør som organiserer utvekslingsopphold. 
  • Kostnad for oppholdet kan variere mye, avhengig av hvilket land og hvilken organisasjon elevene velger hvis de reiser kommersielt. Det har også stor betydning hva den enkelte elev ønsker å oppleve på utvekslingen. 
  • Elever bor vanligvis hos en vertsfamilie, men kan også bo på internat, studenthjem, hybel eller leilighet. Dette må avtales før eleven drar. 
  • Undervisningen foregår på det lokale språket, men i noen tilfeller kan deler av undervisningen være på norsk. 
  • Elever må ha en kontaktperson i vertslandet, avhengig av om de reiser med skole eller utvekslingsorganisasjon. Denne personen hjelper til ved problemer med boforhold, trivsel eller nødssituasjoner. 

 Videregående skole i Frankrike (lycée) 

  • Elever kan ta hele videregående skole i Frankrike, i byer som Bayeux, Lyon eller Rouen. 
  • Ungdommer blir tatt opp som ordinære elever ved de franske skolene og begynner sammen med en liten gruppe norske elever. 

 Sommerkurs i Tyskland 

  • Elever på videregående skole mellom 15 og 17 år kan søke på ordningen. 
  • Søkere må ha grunnleggende tyskkunnskaper, tilsvarende tysk nivå II. 

 United World Colleges (UWC) 

  • UWC er en utdanningsbevegelse som består av 18 internasjonale videregående skoler over hele verden. 
  • Elever som vil gå på en UWC-skole må nomineres av en nominasjonskomité og oppfylle en rekke krav. 
Nyttig informasjon og verktøy for elever 

Selv om du gir elever all nødvendig informasjon, er det sannsynlig at de vil ha mange andre spørsmål. 

Du kan gjerne anbefale elever: 

  • Å gå gjennom tjenesten «Veien til utveksling», som er bygget opp etter prinsipper fra spillverdenen, og gir tips om alt fra økonomi til bolig og hvordan få seg venner i utlandet. 
  • Å lese artikler om utdanning i utlandet og intervjuer med elever som har vært på utveksling: Utdanning i utlandet.
  • Å se videoer fra elever som har vært på utveksling, for eksempel på vår YouTube-kanal eller i andre sosiale medier.
  • Hvis skolen din har elever som allerede har vært på utveksling, anbefal at nye elever snakker med dem. 
Godkjenning av fag 

Når elever tar deler av eller et helt skoleår i utlandet, må opplæringen dokumenteres. 

  • Dokumentasjon: før hjemreise må eleven sørge for å skaffe dokumentasjon som bekrefter gjennomført og bestått fagene i utvekslingsland. Det er elevens ansvar å skaffe nødvendig dokumentasjon som beviser at den utenlandske opplæringen tilsvarer, eller er mer oppfattende, enn det norske fagnivået. 
    Dokumentasjon må gis av utdanningsinstitusjon, det kan være for eksempel vitnemål eller kompetansebevis. Det er elevens ansvar å skaffe nødvendig dokumentasjon. 
  • Søknad om godkjenning: Eleven må selv søke om godkjenning av året i utlandet som VG2 etter hjemkomst. 
  • Godkjenning: Fylkeskommunen vurderer om utvekslingsoppholdet kan godkjennes, men kan også delegere dette til videregående skole. 
  • Manglende fag: hvis et eller flere fag er ikke godkjent, må eleven ta dem på VG3 eller som privatist etter hjemkomst. 
Praktiske forberedelser 

Elever kommer ofte med mange spørsmål om ulike aspekter knyttet til utveksling. Mange praktiske ting, som språkkurs eller vaksiner, er ikke ditt ansvar. 

  • Ikke ta for mye ansvar: Oppmuntre elever til å ordne dette selv, gjerne med støtte fra familien. På den måten støtter du også elevenes selvstendighet. 
  • Start tidlig: Råd gjerne elever til å starte forberedelsene så tidlig som mulig. 
  • Nyttige artikler: Her finner du artikler som kan være nyttige både for elever og foresatte: 
Grønn reise 

Elever kan bidra til å redusere sitt klimaavtrykk ved å ta miljøvennlige valg.

  • Klimaavtrykk: Snakk med elever om muligheter for å redusere klimaavtrykket i forbindelse med reisen og under utenlandsoppholdet. 
  • Tog i stedet for fly: Valg av utvekslingsland kan ha stor betydning, slik at hele eller deler av reisen kan foregå med tog i stedet for fly. 
  • Grønn lokaltransport: Mange steder tilbyr miljøvennlige transportalternativer. Elever kan gå, sykle eller bruke kollektivtransport i nærmiljø. Det er ofte mulig å reise utenfor byen med tog. 
Samtale når reisen nærmer seg

 Det er vanlig at elever opplever mange følelser når reisen nærmer seg. Alt fra eufori og spenning, til redsel og engstelse er vanlige følelser. Her er noen viktige punkter å ta med seg til samtaler med elever som snart skal på utveksling:

  • Utfordringsforberedelse: Forbered elever på ulike utfordringer de kan møte både under og etter utvekslingsoppholdet. En samtale kan hjelpe dem å reflektere over utfordringene og forberede seg bedre på utveksling. 
  • Oppturer og nedturer: Forbered elever på at det er normalt å oppleve oppturer og nedturer under oppholdet.
  • Kommunikasjonsutfordringer: Forberede elever på vansker de sannsynligvis vil oppleve på grunn språklige utfordringer, spesielt i starten. 
    Elever som er vant til å mestre skolen, kan føle at innlæring går uvanlig trått i starten, mens man fremdeles oversetter i hodet og lærer seg det nye fagspråket. Også det sosiale kan oppleves mer utfordrende enn elever er forberedt på, inntil språket er på plass. Dette løser seg som regel etter hvert og det gjelder å være tålmodig og positivt innstilt.
  • Reaksjonsmønstre: Elevers vanlige måte å håndtere utfordringer på kan påvirke hvordan de takler situasjoner under oppholdet. Hjelp eleven med å reflektere over egne reaksjonsmønstre og konsekvenser av valg i ulike situasjoner. 
  • Personlig utvikling: Å reflektere over egen kompetanse og identitet før oppholdet kan hjelpe eleven til å bli mer bevisst på læring og personlig utvikling. 
  • Nyttig verktøy: Bruk karriereknappen «Meg i kontekst» for å hjelpe eleven til å forstå og reflektere over sin egen kultur, samt kulturelle fordommer og ubevisste holdninger. Tilpass spørsmålene til målgruppen.
  • Diskusjonsverktøy: Bruk gjerne ordpar som diskusjonsverktøy for å belyse kulturelle forskjeller og likheter, og skape bevissthet om egen kulturell posisjon. 
  • Bygg selvtillit: Spør elever om erfaringer hvor de har opplevd mestring, og hjelp dem å bygge selvtillit og bevissthet om egne ressurser. 
  • Nyttig verktøy: Bruk karriereknappen «Tilpasning og motstand», men tilpass spørsmålene til målgruppen. En slik samtale kan hjelpe eleven med å reflektere over egne strategier for å håndtere nye situasjoner og forberede seg på utfordringer i et nytt miljø. 

  • Mentale forberedelse: Målet med W-kurven er å synliggjøre vanlige utfordringer og tankemønstre som kan oppstå underveis, slik at eleven kan forberede seg mentalt på dem. 

  • Normaliteten: Å vite at det er vanlig å oppleve motstridende følelser og mestringsfølelse kan gjøre det lettere å håndtere følelseskaos og redusere opplevelsen av å være alene om vanskelige følelser. 

  • Redusere stress: I samtalen med eleven kan du gjerne bruke W-kurven. Denne modellen illustrerer hvordan et opphold ofte består av både oppturer og nedturer. Det kan gi eleven mestringsfølelse, bidra til å takle stress og styrke resiliens og fleksibilitet.

    Faser i W-kurven: 

  • Startfasen: Preget av optimisme og nysgjerrighet – alt er nytt og spennende. 

  • Kultursjokk: Når hverdagen inntrer, kan det som var spennende bli vanskelig og ulogisk. Dette er normalt og handler om tilpasning til en ny hverdag. 

  • Mestring og opptur: Etter hvert opplever mange et gjennombrudd, hvor de føler at de har «knekt koden» og mestrer den nye situasjonen. 

  • Nytt tilbakeslag: Spesielt ved lengre opphold kan det komme en ny nedtur, ofte preget av isolasjon eller utenforskap, selv etter en periode med mestring. 

  • Ny opptur og integrering: Mange opplever deretter en ny opptur, hvor de finner sin plass og føler tilhørighet i det nye miljøet. 

  • Hjemkomst: Den siste svingen på W-kurven handler ofte om hjemkomsten, som kan innebære nye utfordringer (ofte omtalt som «hjemkomst-ormen»). 

Etter oppholdet 

Elever som kommer hjem fra et mobilitetsopphold ofte opplever sterke og motstridende følelser, og kan ha utfordringer med å tilpasse seg hverdagen igjen.

  • Viktig refleksjon: Oppmuntre elevene til å reflektere over hva de har lært om seg selv, egen kultur og den nye kulturen de har opplevd. 
  • Følelser: Mange elever opplever sterke og motstridende følelser når de kommer hjem fra et mobilitetsopphold. 
  • Oppturer og nedturer: Vanskelige følelser knyttet til «hvem er jeg» og «finne min plass» er vanlige under mobilitetsopphold, illustrert gjennom modeller som W-kurven og hjemkomst-ormen. 
  • Hjemkomst-ormen: Å snakke med eleven på forhånd om mulige reaksjoner og følelser kan gjøre det lettere å håndtere hjemkomsten. «Hjemkomst-ormen» beskriver fasen etter hjemkomst, hvor eleven kan oppleve et slags omvendt kultursjokk. 

Faser i Hjemkomst-ormen: 

  • Begeistring: Gjensynet med familie, venner og kjente omgivelser føles ofte fantastisk i starten. 
  • Evalueringsfasen: Etter hvert kan det bli vanskelig å tilpasse den nye identiteten og erfaringene fra utlandet til det gamle miljøet hjemme. 
  • Virkelighetsorientering: Eleven kan oppleve at ingen hjemme forstår hvor mye hen har forandret seg under oppholdet. 
  • Omvendt hjemlengsel: Eleven må ofte finne sin plass på nytt blant venner, i familien og på skolen. 
  • Tilpassing, vekst og læring: Forberedelse på hjemkomsten kan bidra til refleksjon over hva eleven har lært om seg selv, egen kultur og den nye kulturen. Dette er en viktig, men ofte oversett, del av læringsoppholdet. 

Vi har til slutt også en sjekkliste og en tidsplan som hjelper deg og elevene gjennom hele prosessen med utdanning i utlandet. Tidsplanen er utviklet av erfarne veiledere med lang erfaring med utveksling. Kanskje vil disse verktøyene gi inspirasjon til og være nyttige i ditt eget arbeid?

Sjekkliste for rådgivere ved veiledning om utdanning i utlandet 

Før utvekslingssøknad og planlegging

  • Informer om muligheter for utveksling i utlandet 
  • Kartlegg elevens motivasjon, styrker, utfordringer og behov for informasjon
  • Opplys om støtteordninger, snakk om økonomi
  • Oppfordre til å snakke med tidligere utvekslingselever for realistiske forventninger
  • Oppfordre til å lese artikler og intervjuer om utveksling 

Søknadsprosess og godkjenning

  • Forklar krav til forhåndstilsagn og dokumentasjon for Lånekassestøtte
  • Veiled i søknadsprosessen til skole og eventuelle Erasmus+-programmer
  • Informer om godkjenning av skoleåret som VG2
  • Minn om viktighet av å skaffe nødvendig dokumentasjon som trengs til godkjenning av opplæring i utlandet

Praktiske forberedelser

  • Minn om viktigheten av visum, vaksiner og forsikring – oppmuntre eleven til å ordne dette selv med familiehjelp
  • Snakk om boligforhold og kontaktperson i vertslandet
  • Oppmuntre til grønn reise – vurder valg av reisemåte og transportmuligheter i vertslandet

Samtaler før avreise

  • Drøft forventninger og mulige reaksjoner på utfordringer under oppholdet (bruk W-kurven og «Tilpasning og motstand»-verktøy)
  • Hjelp eleven å reflektere over egne mestringsstrategier og tidligere erfaringer med utfordringer
  • Forbered på følelsesmessige svingninger og identitetsutfordringer under og etter oppholdet (bruk W-kurven)
  • Bruk ordpar og kulturelle refleksjonsverktøy for å øke bevissthet om egen og andres kultur

Under oppholdet (oppfølging hvis mulig)

  • Oppmuntre til refleksjon over læring, mestring og utfordringer
  • Vær tilgjengelig for støtte ved behov, eller sørg for kontakt med veileder i vertslandet

Etter hjemkomst

  • Oppfordre til refleksjon rundt egen utvikling, kulturell forståelse og identitet (bruk hjemkomst-ormen)
  • Hjelp eleven med å finne sin plass på nytt i skole
  • Tilby samtale om opplevelser og utfordringer etter hjemkomst
Tidsplan som kan gis til elever som skal på utveksling

TRINN VG1

September: 

  • Delta i informasjonsmøte for elever og foresatte, på skolen eller i organisasjoner
  • Snakk med rådgiver på skolen din om utvekslingsplaner   

September-november: 

  • Undersøk utvekslingsmuligheter og relevante destinasjoner på nett. Ta kontakt og be om info fra minst to ulike organisasjoner før du bestemmer deg
  • Sett deg inn i reglene for godkjenning av fag ved utveksling i Vg2: hvilke fag, hvor mange fag, hvilket nivå trenger du å ta? Er det spesielle krav knyttet til ditt utdanningsprogram?

Desember-januar: 

  • Snakk med rådgiver om valg av matematikk, fremmedspråk og programfag for Vg2/Vg3. Det vil hjelpe deg til å velge riktige fag på utveksling

Januar: 

  • Gjør foreløpig fagvalg for Vg2. Dette valget danner grunnlag og rammer for senere fagvalg på utveksling

Februar:

  • Dersom du reiser med en utvekslingsorganisasjon, avklar behov for spesielle fag (fremmedspråk og programfag), spesielt obligatoriske felles programfag på utdanningsprogram som KDA og MKS
  • Søk skoleplass for Vg2 på VIGO innen 1. mars. Søk til skolen du har fortrinnsrett til på vanlig måte, om ikke du søker til et eget utvekslingsprogram gjennom en videregående skole i Norge. Da vil det alternativet komme opp i Vigo.

Mars-april:

  • Fyll ut skjema hos rådgiver med frasigelse av skoleplass for utvekslingsåret
  • Lever kopi av kontrakt fra utvekslingsorganisasjonen til rådgiver, hvis aktuelt 

Mai: 

  • Få forhåndstilsagn om godkjenning av utvekslingsår fra rådgiver basert på godkjent fagvalg. Den endelige godkjenningen kan først gjøres når du leverer dokumentasjon på at du har gjennomført fagene og utvekslingsåret som planlagt

Mai-juni: 

  • Søk om stipend/lån hos Lånekassen. Forhåndstilsagnet og bekreftelse på at du skal på utveksling, legges ved søknaden til Lånekassen. Lånekassen åpner for søknad om lån og stipend kommende skoleår medio mai
  • Ha en siste innsjekk med rådgiver før ferien. Avtal hvilke fag du ønsker å få godkjent fra utvekslingsåret og hvis du har fått skoleplass så kan dere se på fagtilbudet og avklare hvilke fag som kan være aktuelle for deg å ta

TRINN VG2

August-september:

  • Send e-post til rådgiver med utfylt skjema over fagvalg i vertslandet og ønsker om godkjenning. Legg ved kopi av timeplan, eller lignende, som gir rådgiver oversikt over hva fagene dine heter og hvor mange timer du har pr. uke totalt og pr. fag

September-oktober:

  • Motta foreløpig godkjenning av fagvalg etter studieleder godkjenner dem

Høsten:

  • Kontakt rådgiver hvis du trenger å endre fag. Ikke ta ansvar for å ordne opp i dette selv! Alle fagbytter må avklares med skolen din i Norge, ellers kan du risikere at endringene du gjør medfører at du ikke får året godkjent

Februar:

  • Gjør fagvalg for Vg3. Avtal med skolen din om hvordan du praktisk skal gjennomføre fagvalg for vg3
  • Søk skoleplass for Vg3 på VIGO innen 1. mars. Kontakt rådgiveren din derom du får problemer med innlogging eller lignende på Vigo

Mars-april:

  • Send eventuelt en e-post til studieleder og rådgiver som bekrefter ønsker om programfag for Vg3

Juni:

  • Send inn dokumentasjon på fullført og bestått skoleåret i utlandet til inntakskontoret i utdanningsetaten/fylkeskommunen, med kopi til rådgiver. Dersom du ikke får avsluttende karakterer fra utvekslingsåret før utgangen av juni, sender du likevel e-post til ditt lokale inntakskontor. Legg ved de foreløpige karakterene du måtte ha og gi beskjed om når du kan levere resten av dokumentasjonen

TRINN VG3

Ved skolestart:

  • Lever eventuelt endelig dokumentasjon på fullført og bestått skoleåret i utlandet til skolen
  • Snakk med rådgiver om programfag dersom det er nødvendig

Sist oppdatert: 15. september 2025