Fagbrev og svennebrev favoritt ikon

Du får fagbrev og svennebrev etter fullført yrkesutdanning.

Fagbrev og svennebrev

Du får fagbrev eller svennebrev når du har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Du går på skole først, og deretter har du opplæring i bedrift. Det vanligste er å ta to år på skole og to år i bedrift, men dette varierer avhengig av hvilken utdanning du tar. Etter endt opplæring i bedrift tar du en svenneprøve eller fagprøve. Når du har bestått denne, får du fag- eller svennebrev

Hvis du tar utdanning i et av de tradisjonelle håndverksfagene, får du som regel svennebrev. Fagbrev gis i andre fag enn håndverksfag. I fag der industribedrifter har tatt over for håndverket, får du nå fagbrev. Med fagbrev får du tittelen fagarbeider. I en del industribedrifter brukes betegnelsen fagoperatør. 

Du kan også få godkjent tidligere praksis eller bygge på grunnkompetanse og få fag- eller svennebrev.

Hovedforskjellen på et svennebrev og et fagbrev er at de som går ut med et svennebrev kan ta mesterbrev etterpå.

Fag-/svenneprøven skal tas så nært læretidens slutt som mulig, og senest innen to måneder etter læretidens utløp. Hvis lærlingen ikke kan ta prøven før etter denne perioden, og lærlingen får fortsette å jobbe i bedriften i mellomtiden, må det lages en ny arbeidsavtale. Da blir lærlingen ikke lenger lærling, men midlertidig ansatt som for eksempel hjelpearbeider. Når fag-/svenneprøven er bestått, ender kontraktsforholdet mellom lærlingen og lærebedriften. Dersom lærlingen ikke består fagprøven på første forsøk, har vedkommende krav på å få ta en ny prøve. Lærebedriften er imidlertid ikke pliktig til å gi lærlingen opplæring mellom første og andre prøve.

Se oversikt over alle fagbrev og svennebrev

Fagbrev og svennebrev som voksen

Du kan ta fag- og svenneprøven som privatist hvis du har allsidig og tilstrekkelig erfaring i faget. Vanligvis kreves fem års praksis. Du må ta en teorieksamen før du kan gå opp til den praktiske prøven.

Les mer om praksiskandidat

Slik melder lærlinger seg opp til fagprøven/svenneprøven:

  • Lærebedriften har ansvar for oppmeldingen
  • Oppmeldingsskjema fås hos fylkeskommunen hvor lærekontrakten til lærlingen er registrert
  • Skjemaet skal fylles ut og sendes tilbake til fylkeskommunen med en bekreftet kopi av kompetansebevis/årskursbevis/ vitnemål. Legg også ved all dokumentasjon som ikke ble sendt inn da lærekontrakten ble underskrevet, for eksempel et kompetansebevis for teori du som lærling har gjennomført i løpet av læretiden
  • Lærebedriften kontrollerer alle opplysningene før skjemaet sendes tilbake, og kan komme med forslag til både prøvearbeid, prøvested og tidspunkt for når den avsluttende prøven kan gjennomføres
  • Oppmeldingen bør sendes inn senest to måneder før prøven skal avholdes
  • Fylkeskommunen godkjenner oppmeldingen og gir beskjed til Prøvenemnda, som er ansvarlig for gjennomføring av fag- og svenneprøver

Slik foregår en fagprøve/svenneprøve:

Den avsluttende prøven skal avholdes i den bedriften hvor hoveddelen av læreperioden er gjennomført.  Prøvenemnda skal godkjenne stedet prøven skal avholdes for å sikre at forholdene for prøven er lagt godt nok til rette.

Lærlingen skal få god tid til planlegging når oppgaven(e) blir utdelt, og løsningene som velges skal begrunnes. Etter planleggingen er ferdig går lærlingen i gang med utførelsen, som skal være i samsvar med planleggingen. Deretter skal lærlingen vurdere eget prøvearbeid og beskrive eventuelle avvik mellom planleggingen og gjennomføringen. Til slutt skal prøvekandidaten lage et samlet dokument av eget prøvearbeid. Prøvenemnda kan stille spørsmål for faglig avklaring knyttet til oppgavene som er gjort.

Oppgavene som blir gitt under prøven gjenspeiler det som lærlingen forventes å kunne etter læreperioden. Oppgavene blir basert på kompetansemålene i læreplanen, og oppgavene skal prøve kandidaten i følgende:

  • planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger
  • gjennomføring av faglig arbeid
  • vurdering av eget prøvearbeid
  • dokumentasjon av eget prøvearbeid

Lærlingen skal få god nok tid på oppgaven til å kunne vise kvalitet i arbeidet han/hun utfører under fag- eller svenneprøven. Alle hjelpemidlene lærlingen har hatt tilgang på under læretiden kan brukes også under fag- og svenneprøven. 

Etter at prøven er fullført, fylles det ut en prøveprotokoll som Prøvenemnda signerer og returnerer til fylkeskommunen, som gir kandidaten skriftlig melding om prøven er bestått eller ikke.

Videreutdanning

Med fagbrev eller svennebrev kan du gå videre på fagskole, ta mesterutdanning eller ta høyere utdanning på universitet eller høgskole. 

Fagskole er en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående opplæring, og er ofte tilrettelagt slik at utdanningen kan tas mens du er i jobb. 

Les mer om fagskole

Noen fag- og svennebrev gir mulighet til å ta mesterutdanning, og få tittelen mester.

Les mer om mesterutdanning

Det er også mulig å søke opptak til enkelte universitets- og høyskolestudier uten generell studiekompetanse. Du kan ta utdanningen via y-vei eller ved å ta forkursHøgskoler tilbyr ofte forkurs til ingeniørutdanninger eller maritime utdanninger slik at det er mulig å innfri spesielle krav til fagkombinasjoner. Noen høgskoler tilbyr også tresemesterordninger, der det er mulig å innfri fagkrav før selve studiet begynner.

Les mer om forkurs hos Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Y-veien er mest vanlig innen ingeniørstudier, men tilbys også i andre fag. 

Les mer om y-veien

Du kan også ta påbygging til generell studiekompetanse. Ved å velge denne retningen, står du veldig fritt til søke på et stort antall høyere utdanninger etterpå. 

 

Her kan du se hvordan arbeidsmarkedet kan se ut for ditt yrke/din yrkesretning om fem og ti år, men også hvordan det ser ut nå.

 

KILDER: 

http://karri.no/for-laerlinger/om-fag-og-svenneprove-2/ 

https://lovdata.no/dokument/SPHPM/pm-2014-09