Fagbrev og svennebrev
Du får fagbrev eller svennebrev når du har fullført et yrkesfaglig utdanningsprogram og vært lærling i en bedrift. Du går på skole først, og deretter har du opplæring i bedrift. Det vanligste er å ta to år på skole og to år i bedrift, men dette varierer avhengig av hvilken utdanning du tar. Etter endt opplæring i bedrift tar du en svenneprøve eller fagprøve. Når du har bestått denne, får du fag- eller svennebrev.
Se alle mulighetene dine i Veien til fagbrev
Hvis du tar utdanning i et av de tradisjonelle håndverksfagene, får du som regel svennebrev. Fagbrev får du dersom du tar en utdanning innen ulike yrker i industrien og i noen håndverksfag. I fag der industribedrifter har tatt over for håndverket, får du nå fagbrev. Med fagbrev får du tittelen fagarbeider. I en del industribedrifter brukes betegnelsen fagoperatør.
Du kan også få godkjent tidligere praksis eller bygge på grunnkompetanse og få fag- eller svennebrev.
Fag- og svenneprøven skal tas så nært læretidens slutt som mulig, og senest innen to måneder etter læretidens utløp. Hvis lærlingen ikke kan ta prøven før etter denne perioden, og lærlingen får fortsette å jobbe i bedriften i mellomtiden, må det lages en ny arbeidsavtale. Da blir lærlingen ikke lenger lærling, men midlertidig ansatt som for eksempel hjelpearbeider. Når fag-/svenneprøven er bestått, ender kontraktsforholdet mellom lærlingen og lærebedriften. Dersom lærlingen ikke består fagprøven på første forsøk, har vedkommende krav på å få ta en ny prøve. Lærebedriften er imidlertid ikke pliktig til å gi lærlingen opplæring mellom første og andre prøve.
Se oversikt over alle fagbrev og svennebrev
Fagbrev og svennebrev som voksen
Du kan ta fag- og svenneprøven som privatist hvis du har allsidig og tilstrekkelig erfaring i faget. Vanligvis kreves fem års praksis. Du må ta en teorieksamen før du kan gå opp til den praktiske prøven.
Fra høsten 2018 blir det mulig å ta fagbrev på jobb. Dette er en ny ordning hvor målgruppen er voksne i arbeidslivet, hvor folk som er i lønnet arbeid kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på grunnlag av dette.
Slik melder lærlinger seg opp til fagprøven/svenneprøven:
- Lærebedriften har ansvar for oppmeldingen
- Oppmeldingsskjema fås hos fylkeskommunen hvor lærekontrakten til lærlingen er registrert
- Skjemaet skal fylles ut og sendes tilbake til fylkeskommunen
- Lærebedriften kontrollerer alle opplysningene før skjemaet sendes tilbake, og kan komme med forslag til både prøvearbeid, prøvested og tidspunkt for når den avsluttende prøven kan gjennomføres
- Oppmeldingen bør sendes inn senest to måneder før prøven skal avholdes
- Fylkeskommunen godkjenner oppmeldingen og gir beskjed til Prøvenemnda, som er ansvarlig for gjennomføring av fag- og svenneprøver
Slik foregår en fagprøve/svenneprøve:
Den avsluttende prøven skal avholdes i den bedriften hvor hoveddelen av læreperioden er gjennomført. Prøvenemnda skal godkjenne stedet prøven skal avholdes for å sikre at forholdene for prøven er lagt godt nok til rette.
Lærlingen skal få god tid til planlegging når oppgaven(e) blir utdelt, og løsningene som velges skal begrunnes. Etter at planleggingen er ferdig går lærlingen i gang med utførelsen, som skal være i samsvar med planleggingen. Deretter skal lærlingen vurdere eget prøvearbeid og beskrive eventuelle avvik mellom planleggingen og gjennomføringen. Til slutt skal prøvekandidaten lage et samlet dokument av eget prøvearbeid. Prøvenemnda kan stille spørsmål for faglig avklaring knyttet til oppgavene som er gjort.
Oppgavene som blir gitt under prøven gjenspeiler det som lærlingen forventes å kunne etter læreperioden. Oppgavene blir basert på kompetansemålene i læreplanen, og oppgavene skal prøve kandidaten i følgende:
- planlegging av arbeidet og begrunnelse for valgte løsninger
- gjennomføring av faglig arbeid
- vurdering av eget prøvearbeid
- dokumentasjon av eget prøvearbeid
Lærlingen skal få god nok tid på oppgaven til å kunne vise kvalitet i arbeidet han/hun utfører under fag- eller svenneprøven. Alle hjelpemidlene lærlingen har hatt tilgang på under læretiden kan brukes også under fag- og svenneprøven.
Etter at prøven er fullført, fylles det ut en prøveprotokoll som Prøvenemnda signerer og returnerer til fylkeskommunen, som gir kandidaten skriftlig melding om prøven er bestått eller ikke.
Videreutdanning
Noen fag- og svennebrev gir mulighet til å ta mesterutdanning, og du får da et mesterbrev og tittelen mester.
Det finnes også muligheter for å gå videre på fagskole når du har fullført videregående opplæring med yrkesfaglig kompetanse. Fagskole er en yrkesrettet utdanning og er ofte tilrettelagt slik at utdanningen kan tas mens du er i jobb.
Flere fag- og svennebrev gir mulighet til å søke opptak til enkelte universitets- og høyskolestudier uten generell studiekompetanse. Du kan ta utdanningen via y-veien eller ved å ta forkurs. Høgskoler tilbyr ofte forkurs til ingeniørutdanninger eller maritime utdanninger slik at det er mulig å innfri spesielle krav til fagkombinasjoner. Noen høgskoler tilbyr også tresemesterordninger, der det er mulig å innfri fagkrav før selve studiet begynner.
Y-veien er mest vanlig innen ingeniørstudier, men tilbys også i andre fag.
Les mer om forkurs hos Nasjonalt senter for realfagsrekruttering
Du kan også ta påbygging til generell studiekompetanse. Ved å velge denne retningen, står du svært fritt til søke på et stort antall høyere utdanninger etterpå.