Hjelp til å finne fram favoritt ikon

Ungdommer må sette seg inn i mye informasjon når de skal velge utdanning og yrke. Heldigvis er det hjelp å få. Både skolen og andre instanser kan gi svar på spørsmål og bistå med nyttig informasjon.

Ungdomsskole: Faget utdanningsvalg

På ungdomsskolen har faget utdanningsvalg som mål å inspirere og gi elevene innsikt i valg av videregående skole. På denne måten får elevene et bedre grunnlag for å velge riktig utdanningsprogram på videregående, som matcher elevens interesser og anlegg.

Faget består blant annet av utprøving av yrker under arbeidsuke og utprøving av utdanningsprogram. Tanken bak er at de skal lære mer om arbeidslivet, men også erfare det å være på en arbeidsplass og reflektere over hvordan de kunne tenke seg å arbeide. Faget strekker seg over 110 klokketimer i løpet av ungdomsskolen (8.-10.-årstrinn).

Ungdomsskole: Utprøving av utdanningsprogram

Seksti prosent av timene (66 klokketimer) i faget utdanningsvalg er forbeholdt utprøving av utdanningsprogram på videregående skole. Elevene kan også få anledning til å ta fag fra videregående opplæring. Slik er det mulig å teste ut utdanningsprogram og enkeltfag man er nysgjerrig på før man gjør det endelige valget og skal søke seg inn på videregående. 

Poenget med utprøvingen av videregående opplæring er å redusere feilvalg og frafall.

Ungdomsskole: Foreldrekurs

Stadig flere ungdomsskoler tilbyr kurskvelder til foreldre med informasjon om videregående opplæring, utdanning og yrkesliv. Her kan foreldre lære hvordan de kan være en støtte for barnet sitt når han eller hun står overfor utdannings- og yrkesvalg.

Den videregående skolen er svært annerledes enn da foreldrene selv gikk på tilsvarende, så et slikt kurs er en god mulighet til å få innsikt i dagens virkelighet. Ta kontakt med ungdomsskolen til sønnen eller datteren din og forhør deg om det er planlagt foreldrekurs. Enkelte karrieresentre og private aktører kan også tilby lignende veiledning til foreldre.  

Ungdomsskole: Utdanningsmesser

I alle de store byene i Norge og enkelte mindre plasser arrangeres det utdanningsmesser. Her er arbeidsgivere, høgskoler og universiteter, men også ulike videregående skoler representert. De har stands og forteller om hva elevene lærer og hvordan de jobber på forskjellige utdanningsprogram. Det er også informasjon om hvordan praksisperioder fungerer, lærlingtid og jobbmulighetene når man er ferdig med fagbrev.

Det er ofte slik at tiendeklasser reiser på utdanningsmesser sammen med læreren i skoletiden, men det er også mulig å dra sammen med barnet ditt. Her er det lurt å være litt forberedt sånn at man kan oppsøke aktuelle utstillere og få svar på akkurat det man lurer på.

Ungdomsskole: Rådgiver på skolen

På ungdomsskolen er det ansatt en eller flere rådgivere. Elever har rett til sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Rådgivingen kan være individuell og i grupper. Rådgiverne har blant annet i oppgave å veilede ungdommene i valg av videregående opplæring og har god oversikt over dette.

Ved de fleste skoler kan alle elever be om en time med en rådgiver. En veiledningssamtale dreier seg rundt interesser og ønsker hos den enkelte, og rådgiveren stiller ofte spørsmål som setter i gang refleksjon hos ungdommene. Videre kan man diskutere anlegg og evner og vurdere om eleven har karakterene som skal til for å få innpass på drømmeprogrammet. Mange vet ikke hva de vil, og da er det vanlig å snakke om hvilke alternativer som kan være gode. Hvilke fordeler og ulemper kan det være ved å velge de ulike utdanningsprogrammene? En time hos veileder kan være til stor hjelp!

Videregående: Prosjekt til fordypning på yrkesfag

Når elevene har valgt et utdanningsprogram og startet på videregående vet de ikke nødvendigvis om de har gjort det helt riktige valget. Prosjekt til fordypning i VG1 og VG2 på yrkesfag er et tilbud som gjør at elevene får prøve ut ulike lærefag tidlig i løpet. De får innsikt i innhold, oppgaver og arbeidsmåter i de ulike yrkene som utdanningsprogrammet fører til. Denne erfaringen kan de bruke for å gjøre videre valg av retning og fordypning på videregående.

Videregående: Praksisperioder

På yrkesfag er løpet slik at elevene lærer om den delen av arbeidslivet/bransjen de skal ut i både på skolen og gjennom praksisperioder. I praksisperiodene får de testet hvordan det faktisk er å jobbe i et konkret yrke som for eksempel kokk, frisør, anleggsarbeider eller helsefagarbeider.

Videregående: Rådgiver/karriereveileder på skolen

I likhet med ungdomsskolen har videregående skoler rådgivere som bidrar med informasjon om alternativene for jobb og utdanning etter videregående. Det kan være nyttig å avtale time med rådgiver for å diskutere og få hjelp til å planlegge veien videre eller til å foreta eventuelle omvalg.

Mange skoler arrangerer også en ”utdanningsdag” hvor representanter fra høyere utdanning, forsvaret, utdanning i utlandet og folkehøgskolene kommer og forteller om sine tilbud. En slik dag er en flott mulighet for elevene til å lære mer om hva de ulike alternativene innebærer og hva som skal til for å komme inn på disse.

Videregående: Utdanningsmesser

Utdanningsmesser er svært aktuelt for elever i den videregående skolen. Høgskoler, universiteter, fagskoler og andre private utdanningsinstitusjoner står klare til å fortelle om deres tilbud og hvordan det er å være student hos dem. Politiet og forsvaret er gjerne også representert.

Videregående: Fagopplæringskontor for yrkesfag

I alle fylker finnes det fagopplæringskontorer som gir informasjon om opplæring i bedrift til alle lærlinger og bedrifter. Se oversikt over alle fagopplæringskontorene

Utenfor videregående: Oppfølgingstjenesten

Oppfølgingstjenesten hjelper ungdom til og med 21 år med spørsmål knyttet til videregående opplæring. De formidler tilbud om opplæring, arbeid eller kompetansefremmede tiltak. Det finnes opplæringskontorer rundt omkring i landet, også i nærheten av der dere bor. De samarbeider med fylket og kommunene og plikter å ta kontakt med alle ungdommer som av ulike grunner står utenfor videregående opplæring. De kontakter barnet ditt hvis han eller hun ikke har søkt videregående opplæring, ikke har tatt imot tildelt plass, har avbrutt opplæringen eller ikke er i arbeid. Ved tapt opplæringsrett på grunn av bortvisning fra skolen resten av året, vil også oppfølgingstjenesten ta kontakt. Det er også mulig å oppsøke eller kontakte oppfølgingstjenesten direkte. Kontaktinformasjon er ofte tilgjengelig på fylkeskommunen sine nettsider eller du kan spørre nærmeste videregående skole eller inntakskontor. 

Etter videregående: Regionale karrieresentre og NAV

Er barnet ditt ferdig med videregående og sliter med å bestemme seg for hva det vil gjøre videre? Da kan det være en god idé å ta kontakt med de regionale karrieresentrene. De tilbyr veiledningstimer og kan hjelpe med å finne fram til informasjon og svare på konkrete spørsmål. På karrieresentrene kan de hjelpe til med kartlegging av interesser og evner. Ved å diskutere og reflektere rundt egne ønsker og alternativer med en karriereveileder, vil mange få hjelp til å ta valg for veien videre.

Det finnes også private firma som tilbyr karriereveiledning. Dette kan være en god investering, men det er lurt å sjekke prisen og hva du kan forvente deg av veiledningen.

NAV kan også være en god støtte. De tilbyr hjelp til arbeidsledige og arrangerer motivasjonskurs for dem som ønsker å finne veien videre til jobb eller utdanning. Se oversikt over regionale karrieresentre.