Illustrasjon av videregående elev som sitter på trapp og leser i bok

Foto: Colourbox

Hva kan du velge mellom når du begynner på videregående? Her får du en oversikt.

Videregående skiller seg fra ungdomsskolen ved at du i større grad kan velge hva du vil lære. Du har 15 valgmuligheter. Disse valgmulighetene kalles for utdanningsprogramFem av utdanningsprogrammene er studieforberedende. Det vil si at du kan begynne på universitet og høgskole med én gang du er ferdig. Ti av dem er yrkesfaglige. Disse har mer fokus på praktiske fag.

Utdanningsløpet på videregående skole

Illustrasjon av utdanningssystemet og valgmuligheter på videregående skole

Utforsk modellen for videregående opplæring ved å følge denne lenken.

Du kan trykke på de ulike boksene og lære mer om studieforberedende og yrkesfaglig løp på videregående. Du kan også undersøke hvilke muligheter de ulike retningene gir deg til å ta universitet, høgskole og fagskole. 

De oransje klossene viser studieforberedende utdanningsprogram.

Yrkesfag kan legges opp på litt forskjellige måter. For noen yrkesfag går du tre år på skole, for andre går du to år på skole og to år i bedrift, eller ett år på skole og tre år i bedrift. De gule klossene viser skole, og de grønne opplæring i bedrift. Dersom du begynner på et yrkesfaglig utdanningsprogram, kan du få studiekompetanse ved å ta påbygging.

Studieforberedende utdanningsprogram

De studieforberedende utdanningsprogrammene tar tre år og gir deg studiekompetanse. Studiekompetansen gir deg muligheten til å studere videre på universitet og høgskoler. Du kan velge mellom fem studieforberedende utdanningsprogram

Yrkesfaglig utdanningsprogram

Dersom du velger yrkesfaglig opplæring kan du begynne i arbeidslivet etter tre til fem år på skolen. De ti yrkesfaglige programmene du kan velge mellom er:

Yrkesfaglig utdanningsprogram fører fram til et yrke og gir deg yrkeskompetanse. Det finnes forskjellige yrkeskompetanser. Hvis du tar utdanning i et av de tradisjonelle håndverksfagene, får du som regel svennebrev. Eksempler på slike fag er kostymesyerfaget, treskjærer og urmaker.

De fleste andre fagene gir deg fagbrev. Eksempler på slike fag er betongfagarbeider, helsefagarbeider og elektriker. Fagbrev kreves ofte for å kunne få jobb i disse yrkene. Med fagbrev kan du få 
mulighet til å ta etter- og videreutdanning. Det blir også stadig større krav til utdanning i samfunnet.

Noen yrkesfaglige utdanningsprogram gir deg verken svenne- eller fagbrev. Disse har ikke opplæring i bedrift. De gir deg likevel yrkeskompetanse, slik at du kan begynne å jobbe etter fullført utdanning. Eksempler på dette er agronom, fotterapeut og gartner

Hvordan få studiekompetanse etter å ha valgt yrkesfag?

Dersom du har valgt yrkesfag, finnes det flere veier til videre studier. 

Du kan ta påbygging til generell studiekompetanse som gir deg mulighet til å studere ved universitet eller høgskole. Påbygging kan du ta etter Vg2 eller etter du har tatt fag- eller svennebrev i Vg4.

Du kan også studere tilrettelagte studier uten generell studiekompetanse, men med relevant fagbrev. Dette kaller vi for Y-veien

Nyttige lenker:
Tjen mer med fagbrev
  • Stort sett tjener du mer når du har fagbrev enn hvis du ikke har det.
  • Det blir stadig større krav til utdanning i samfunnet.
Nyttige artikler på Utdanning.no
Om filmene

Oppgaver

Oppgave
Tre ungdommer sitter bøyd over et nettbrett.

Quiz om videregående opplæring

Hva vet du om videregående opplæring?

Les mer
Oppgave
Gutt og jente utfører kjemisk eksperiment.

Rett eller galt om utdanningsprogram

Hva vet du om videregående opplæring? Kryss av om påstanden er rett eller gal.

Les mer
Tekstlig innhold i dette verk er lisensiert under Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Lisensen gjelder ikke øvrig innhold. Dersom du benytter innhold fra artikkelen ber vi om at endringer og tillegg merkes, og at du henviser til kilden på følgende måte: "Artikkelen er basert på åpne data fra utdanning.no og er underlagt Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Teksten vedlikeholdes på utdanning.no/utdanningsvalg. "