Fakta
Informasjon er oppdatert av UiT Norges arktiske universitet
8. januar 2024.
Om studiet
En master i medie- og dokumentasjonsvitenskap passer for deg som er interessert i dokumenter og dokumentforvaltning relatert til medier, bibliotek, arkiv, museum og kultur, både i offentlig og privat sektor. Studieprogrammet er tverrfaglig og integrerer elementer fra humaniora, teknologi og samfunnsvitenskap, noe som gir en bred og dyptgående forståelse av feltet.
En mastergrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) gir deg spesialiserte teoretiske, metodiske og praktiske kunnskaper i faget og kompetanse til å planlegge og gjennomføre et avgrenset selvstendig forskningsarbeid. Graden kvalifiserer for arbeidsoppgaver innenfor det brede medieområdet og gir mulighet til å søke forskerutdanning. I løpet av studiet har du tre uker praksis som kan gjennomføres i bibliotek, arkiv, museum, medieinstitusjoner, kulturhus, galleri, reklamebyrå, informasjonsavdelinger i ulike virksomheter og andre institusjoner. Studiet passer for deg som er interessert i å jobbe med dokumentforvaltning innenfor kulturfeltet, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Studiet passer også for deg som er interessert i å arbeide i arkiv, bibliotek og museum.
Første semester består av to obligatoriske emner. MDV-3050 Teori- og Metode (20 stp.) forankrer medie- og dokumentasjonsvitenskapen i et tverrfaglig forskningsfelt mellom humaniora, teknologi og samfunnsvitenskap. Med utgangspunkt i nærstudier av en rekke nøkkeltekster og sentrale begreper gir emnet en grundig fordypning i ulike teoretiske og metodiske retninger, forskningstradisjoner og aktuelle diskusjoner innenfor fagområdet. MDV-3051 Stordata, sosiale medier og gjenfinning (10 stp.) tar for seg de viktigste prinsippene for filtrering og rangering av informasjonsstrømmen i digitale informasjonstjenester, bl.a. nyheter, film/musikk, nettsider, innlegg på sosiale medier og varer i nettbutikker. Emnet tar også for seg kunstig intelligens (KI) og den historiske utviklingen innen feltet.
I løpet av andre semester skal du ta tre valgemner. Valgemnene tilbys om våren. Her får du mulighet til å spesialisere deg gjennom et utvalg fordypningsemner på 3000-nivå. Valgemnene presenterer et bredt spektrum av relevant forskning på instituttet innenfor en samfunnsmessig og/eller kulturell kontekst. Emneutvalget tilbyr fordypningskunnskaper som skal danne et tematisk grunnlag for arbeidet med mastergradsoppgaven i andre studieår. Hvilke valgemner som tilbys til enhver tid vil avhenge av faktorer slik som antall studenter, ansatte med forskningstermin og annet. Du kan også reise på utveksling i det andre semesteret. Før utreise søker du om forhåndsgodkjenning av emnene du skal ta i utlandet. Etter hjemkomst søker du om endelig godkjenning basert på dokumentasjon av bestått eksamen i utlandet.
Tredje semester består av MDV-3055 Forskningsdesign for medie- og dokumentasjonsvitenskap (10 stp.) samt praksis og arbeid med mastergradsoppgaven. Emnet MDV-3055 Forskningsdesign for medie- og dokumentasjonsvitenskap hjelper deg med å planlegge og komme i gang med masteroppgaven. Emnet behandler metode- og teoribruk knytta til valgt problemstilling, litteratursøk, kildekritikk, referanseverktøy, samt etikkspørsmål i forskningsprosessen. Deler av tredje semester og hele fjerde og siste semester er forbeholdt arbeid med MDV-3950 Mastergradsoppgave i medie- og dokumentasjonsvitenskap (50 stp.). Masteroppgaven er et selvstendig arbeid som utføres individuelt. I forbindelse med mastergradsoppgaven får du veiledning, både individuelt og gjennom gruppeseminarer.
Undervisningsopplegg
Undervisninga består av en kombinasjon av forelesninger, seminarer, veiledning og selvstendig arbeid. For å nå læringsmålene må du forvente å arbeide ca. 40 timer i uka med studiene, inkludert forelesninger, seminarer og selvstudium. Eksamensformene varierer mellom hjemmeeksamen, en dags digital hjemmeeksamen, muntlig eksamen, prosjektoppgave og masteroppgave. Det gis bokstavkarakter i skalaen A-F (F er ikke bestått). Muligheten for kontinuasjonseksamen er oppgitt i de ulike emnebeskrivelsene. Se hver enkelt emnebeskrivelse for nærmere informasjon.
Opptakskrav
Bachelorgrad med fordypning i medie- og dokumentasjonsvitenskap
Opptaksinformasjon
For opptak til mastergrad kreves bachelorgrad med fordypning i medie- og dokumentasjonsvitenskap (80 studiepoeng) eller tilsvarende gradsutdanning. I tillegg kreves et karaktergjennomsnitt tilsvarende C eller bedre i emnene som utgjør opptaksgrunnlaget.
Studenter med cand.mag.-grad må ha mellomfag med snittkarakter på 2,7 eller bedre i faget som danner grunnlag for opptak. Du bør beherske engelsk godt.
Alle kvalifiserte søkere får opptak.
Opptak til masterutdanninger er regulert av forskrift om opptak til UiT §§ 12-16.
Læringsutbytte
Etter fullført mastergrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap skal kandidaten ha følgende læringsutbytte:
Kunnskaper
Du
- har inngående kunnskap om sentraler teorier om medier og dokumenter, for eksempel innenfor mediesosiologi og -historie
- kan analysere medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner og egenart
- kan anvende tilegnet dybdekunnskap og sentrale metoder for å formulere og analysere nye faglige problemstillinger innen medie- og dokumentasjonsvitenskap
- har solide fagkunnskaper som kan brukes til nye innsikter og perspektiver på medier i historisk og nåtidens kontekst
Ferdigheter
Du kan
- under veiledning, planlegge og gjennomføre et avgrensa selvstendig prosjektarbeid gjennom arbeidet med mastergradsoppgaven i medie- og dokumentasjonsvitenskap i tråd med gjeldende forskningsetiske normer
- kritisk vurdere sentrale teorier, metoder og fortolkninger innenfor medie- og dokumentasjonsvitenskap
- analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer relatert til medie- og dokumentasjonsvitenskapen
- arbeide vitenskapelig og behersker akademisk skriving og framstilling
- anvende relevante forskningsmetoder som for eksempel tekstanalyse og intervju
Generell kompetanse
Du kan
- foreta begrunnede valg av problemstilling, materiale, metode og teoretiske perspektiver i forbindelse med et selvstendig medie- og dokumentasjonsvitenskapelig prosjekt
- med utgangspunkt i medie- og dokumentasjonsvitenskapen sette seg inn i nye problemstillinger, ny fagkunnskap og å bruke denne kunnskapen i selvstendig analyse av yrkesfaglige og samfunnsmessige problemstillinger
- analysere og formidle relevante medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger av fag-, yrkes- og forskningsetisk karakter
- formidle faglig innhold både muntlig og skriftlig på et avansert nivå, til spesialister og allmennheten, inkludert praksisfeltet innenfor medie- og dokumentasjonsvitenskapen
- på bakgrunn av sin faglige kompetanse i medie- og dokumentasjonsvitenskap bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser
Karrieremuligheter
Studiet passer for deg som er interessert i å jobbe med dokumentforvaltning innenfor kulturfeltet, informasjonstjenester, massemedia, næringsliv, forlag og reklame både i offentlig og i privat sektor. Studiet passer også for deg som er interessert i å arbeide i arkiv, bibliotek og museum.
Utveksling
Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil også utvide din personlige og faglige horisont. Du kan få innpasset emner fra utenlandske universiteter som valgemner i mastergraden. Utenlandsopphold må godkjennes av instituttet før du reiser. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.
Master i Medie- og dokumentasjonsvitenskap tilrettelegger for utveksling i 2. semester.
Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Medie- og dokumentasjonsvitenskap egne avtaler med disse:
Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret: 1. september. Se denne nettsiden for mer informasjon om utveksling.