Fakta

Sted:
Tromsø
Studietype:
Master, 5 år
Studieform: Undervisning ved lærestedet
Studietempo: Heltid
Studiepoeng:
300
Søknadsfrist: 15. april
Opptakskrav: SIVING
Poenggrenser 2024:
  • Alle (primær)
  • Alle (ordinær)
Studieplasser: 20
Nettbasert: Nei
Samlingsbasert: Nei
Deltid: Nei
Søknadskode (SO): 186769

Informasjon er oppdatert av UiT Norges arktiske universitet

8. januar 2024.

Om studiet

Vil du være med å utvikle og løse klimautfordringer og andre miljøspørsmål? Global oppvarming og påvirkning av miljøet vårt gir dagsaktuelle utfordringer for samfunnet. Sivilingeniørstudiet i klima og miljøovervåking lærer deg om forhold på jorda, i havet og i atmosfæren som påvirker klima og miljø. Studiet gir deg muligheter til å være med å forme fremtidens teknologi for å kartlegge og begrense klima og miljø utfordringene, og for å tilpasse samfunnet til disse, spesielt i nordområdene.

Sivilingeniørstudiet i klima og miljøovervåkning passer for de som har interesse for samfunnsutfordringer relatert til endringer i klima og miljø, og som ønsker en solid utdanning innen realfag som fysikk, matematikk, programmering, geologi og geofysikk.

Studiet gir også forståelse for hvordan hav, atmosfære og jordoverflaten påvirkes. Dette er kunnskaper som er viktig for å kunne gjennomføre det grønne skiftet og bidra til et bærekraftig samfunn.

I løpet av studiet får du anledning til å fordype deg i en av fire spesialiseringer.

  • Atmosfære, hav og klima: hvordan menneskelig aktivitet endrer klimaet og hvilke konsekvenser dette innebærer. Spesialiseringen gir en solid forståelse av de sentrale fysiske prosessene i atmosfæren og i havet og hvordan disse er koblet til meteorologi og klima.
  • Miljøovervåkning: hvordan vi tolker satellitt- og dronebilder av jorden for å overvåke og lære mer om klima og miljø og de endringene som oppstår
  • Karbonlagring: hvordan karbondioksid (CO2) og andre klimagasser kan fanges og lagres trygt i geologiske strukturer under havbunnen, og hvordan dette kan brukes for å redusere menneskenes påvirkning på klimaet
  • Geofarer: hvordan geofarer og naturkatastrofer (snø-, jord-, kvikkleire- og steinskred, tsunamier, flom, jordskjelv og undersjøiske skred) kan oppstå, og hvordan de kan overvåkes, varsles, kartlegges og forebygges

Studieprogrammet skiftet navn i 2023 fra Energi, klima og miljø

Undervisningsopplegg

Studiehverdagen består av forelesninger, gruppearbeid og lab. I forelesninger gjennomgås teori og faglige tema. I gruppearbeidet er studentene aktive gjennom løsning av oppgaver og diskusjon rundt problemstillinger. Fagene kan også ha laboratorieøvelser, pc-lab eller feltkurs.

Tidlig i første semester arrangeres det et introseminar for alle nye studenter. Her vil det være muligheter for bedriftsbesøk, foredrag fra bedrifter, foredrag fra fagområdene i studiet, mer informasjon om studiet og hvilke muligheter studiet gir. I løpet av studietiden vil det også være muligheter for tokt, feltekskursjoner, bedriftsbesøk og –presentasjoner og andre faglige aktiviteter knyttet til studiet. I hvert fag det en muntlig eller skriftlig eksamen, ofte i kombinasjon med hjemmeeksamen, prosjektoppgave eller laboratorierapport. I mange av fagene, spesielt i starten av studiet, kreves obligatoriske oppgaver (arbeidskrav) godkjent for tilgang til eksamen. Eksamensordningen er nærmere beskrevet for hvert enkelt fag i studieprogrammet.

Studiet avsluttes med en masteroppgave. I prosjektarbeid og i masteroppgaver gis individuell veiledning fra instituttets vitenskapelig ansatte. Masteroppgaven kan etter avtale også gjennomføres i, eller i samarbeid med, en bedrift.

Opptakskrav

Generel studiekompetanse + SIVING

Opptaksinformasjon

Opptakskravet er generell studiekompetanse eller realkompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:

Matematikk R1 (S1 + S2) og Matematikk R2 og Fysikk 1

Studiet er åpent og ikke adgangsregulert. Alle som oppfyller opptakskravene får tilbud om studieplass.

Mangler du generell studiekompetanse og/eller matematikk R1 og R2, og fysikk 1?

For ingeniør- og sivilingeniørstudier finnes det flere alternative opptaksveier for å kvalifisere til opptak. Les mer om de ulike opptaksveiene, (forkurs, realfagskurs, Y-vei og 3-semester) og finn opptaket som passer dine kvalifikasjoner.

Innpassing

Søkere som har relevant høyere utdanning fra tidligere kan søke om innpassing av emner, som etter faglig vurdering kan erstatte emner i studiet og brukes som en del av graden. En individuell utdanningsplan for resten av studietiden utarbeides. Du søker da opptak gjennom Samordna opptak og leverer søknad om innpassing etter at du er tatt inn som student på studieprogrammet.

Læringsutbytte

Studiet bygger videre på kunnskapen din i realfag fra videregående skole. Du vil jobbe med fag som er basert på matematikk, fysikk, programmering, geologi og geofysikk for å få en god forståelse av klima- og miljøspørsmål.

Du lærer hvordan du kan utvikle teknologi for miljøovervåkning, kartlegging, klimatilpasning, og begrensning av klimaendringer. Du får kunnskap som er viktig for klimarelatert forvaltning og industriutvikling.

Karrieremuligheter

I studiet jobber du med utfordrende problemer på tvers av ulike fag som fysikk, geologi, matematikk, programmering og statistikk. Dette gjør at du kan jobbe innenfor mange forskjellige bransjer, uavhengig av spesialisering du velger.

Tidligere studenter har blant annet fått jobb hos Kongsberg Gruppen (KSAT), SINTEF, Helse Nord, NORCE Multiconsult, Meteorologisk Institutt, Statens vegvesen, Hinnstein, UiT, Equinor, Aker BP, NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat), NGI (Norges Geotekniske Institutt), NGU (Norges geologiske undersøkelse), Oljedirektoratet, Troms Kraft, Elkem, og offentlig forvaltning som for eksempel fylkeskommuner og kommuner.

Du kan jobbe med:

  • Klimaforskning
  • Miljø- og klimaproblematikk
  • Værprognoser
  • Energiproduksjon
  • Jordobservasjon og miljøovervåkning
  • Programvareutvikling
  • Teknologiutvikling
  • Risikoanalyse og skadeforebygging
  • Ressurskartlegging

Utveksling

Det er mulig å dra på utveksling i løpet av studietiden. UiT har utvekslingsavtaler med mange universiteter i hele verden. Studiet har avtaler i Skandinavia, resten av Europa, Nord Amerika og Australia.

Et opphold ved Universitetssenteret på Svalbardeller et annet universitet i Norge er også mulig.

Utvekslingsoppholdet anbefales hovedsakelig etter femte semester.

For mer informasjon om utveksling, les her.

Kvalifikasjon/tittel

MASTER I TEKNOLOGI/SIVILINGENIØR