Fakta
0
- 46.70 (primær)
- 51.50 (ordinær)
Informasjon er oppdatert av UiT Norges arktiske universitet
18. januar 2023.
Om studiet
Bli fiskens fastlege! Som fiskehelsebiolog kan du diagnostisere og behandle syk fisk på lik linje med veterinærer. Under studiet vil du lære å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom hos fisk, samtidig som du lærer om miljø, teknologi og drift av oppdrettsanlegg for bærekraftig produksjon i norsk havbruksnæring. Under studiet vil du også ha veterinærmedisinsk praksis ute i operativ fiskehelsetjeneste.
Profesjonsstudiet i akvamedisin kvalifiserer ferdige kandidater
til offentlig autorisasjon som fiskehelsebiolog med en
lovregulert reseptrett. Gjennom studiet får du forståelse for
fiskens fysiologi, biologi, miljøkrav og atferd, og hvordan en
kan overvåke miljøet og tilpasse teknologien for å oppnå god
velferd og helse hos fisk i oppdrett. Studiet gir deg kunnskap og
ferdigheter i hvordan fiskesykdommer forebygges, diagnostiseres
og behandles.
For å gi fremtidige fiskehelsebiologer best mulig grunnlag til å
kunne forebygge og behandle sykdommer hos fisk, gir studiet gode
kunnskaper i kjemi, biokjemi, mikrobiologi, infeksjonssykdommer,
immunologi, patologi, diagnostikk og farmakologi.
Integrert i studiet gis også kunnskap om epidemiologi, dyreetikk,
dyrevelferd og veterinærmedisinske arbeidsprinsipper. Som student
får du trening i bruk av tradisjonelle og moderne diagnostiske
metoder (for eksempel basert på molekylærbiologiske prinsipper).
I tillegg blir det gitt opplæring i hygieneprinsipper,
produksjonsplanlegging, oppdrettsteknologi og miljøteknologi -
alt relevant for norsk oppdrettsnæring, samt ulike
forvaltningsprinsipper knyttet til norsk og internasjonal
lovgivning innen fiskeri, havbruk, miljø, dyrevelferd og
sykdom.
Progresjonskrav
For å kunne starte på 5. semester (3. år) må følgende emner være bestått:
- KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi (10 STP)
- MAT-0001 Brukerkurs i matematikk (10 STP)
- MBI-1002 Celle- og molekylærbiologi (15 STP)
- BIO-1601 Innføring i mikrobiologi (5 STP)
- BIO-2506 Introduction to Fish Biology (10 STP)
- MBI-2001 Biokjemi (10 STP)
Totalt må 170 studiepoeng (STP) være bestått før du starter på 4. året og arbeidet med selve masteroppgaven kan begynne. Det betyr at det kun er tillatt med ett emne (10 STP) som «hengefag» før oppstart av 7. semester (4. år).
Dersom du ikke oppfyller kravene til å kunne starte på 5. semester vil du få utvidet studieretten med maks ett år. Hvis ett eller flere av emnene KJE-1001, MAT-0001, MBI-1002, BIO-1601, BIO-2506 og MBI-2001 ikke er bestått før du starter på ditt 5. semester vil du miste studieretten. Det betyr at du kun kan ha ett «hengefag» før du begynner på masteroppgaven, men at ingen av de nevnte emnene kan utgjøre dette «hengefaget».
Undervisningsopplegg
De ulike emnene som inngår i studieprogrammet har forskjellige
undervisningsformer. Blant annet forelesninger, seminarer og
obligatoriske laboratoriekurs, tokt og feltkurs. Foruten den
organiserte undervisningen er det svært viktig at du gjennom
egeninnsats leser og diskuterer pensumlitteratur, løser
øvingsoppgaver, diskuterer problemstillinger og oppsøker
databaser/bibliotek for å innhente empirisk kunnskap. Vi
oppfordrer til bruk av studentdrevne kollokviegrupper der
studentene tar initiativ selv og jobber sammen i grupper. Studiet
avsluttes med at du gjør et selvstendig forskningsarbeid som
skrives til en mastergradsoppgave i samarbeid med en
veileder.
I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen
bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte
karakterskalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.
Hvilket karaktersystem som benyttes kommer frem av hver enkelt
emnebeskrivelse. Noen av emnene har arbeidskrav som må
gjennomføres før man kan framstille seg til eksamen. Se
emnebeskrivelsene for mer info.
Opptakskrav
Opptaksinformasjon
Opptakskravet er generell studiekompetanse og matematikk fra 2.
år i videregående skole (R1/S1+S2), og dessuten ett av fagene
matematikk (R2), biologi (1+2), informasjonsteknologi (1+2),
geofag (1+2), fysikk (1+2), kjemi (1+2) eller teknologi og
forskningslære (1+2) fra videregående skole.
Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.
Studiet har 25 studieplasser og er
adgangsregulert.
Poengrensene for opptaket høst 2022:
Hovedopptak 51.5. Ordinær førstegangsvitnemålskvote 46.7.
Målgruppe:
Akvamedisinstudiet henvender seg
til alle som innehar de nødvendige forkunnskapskrav, og har
interesse for biologi, fisk, fiskehelse, akvakultur, dyrevelferd,
miljø, sykdomsforvaltning og operativ fiskehelsetjeneste.
Læringsutbytte
Etter fullført utdannelse forventes det at kandidaten har oppnådd
følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
- Inngående kunnskap om fiskesykdommer og sykdomsframkallende bakterier, virus, sopp og parasitter, herunder patologi, diagnostikk, virulensmekanismer, spredning, forebygging, behandling og vaksinasjon.
- Solid kunnskap om akvakultur og om fiskens biologi, fysiologi, immunsystem og ernæring.
- Kunnskap om lover og forskrifter relatert til akvakultur og sykdommer hos fisk.
- Kunnskap om virkeprinsipper for medikamenter og forståelse for resistensmekanismer hos bakterier og lakselus
- Kunnskap om dyrevelferd og hvordan dyrevelferden skal opprettholdes i akvakultur.
- Kunnskap om viktige sider ved sjømat i et matvaretrygghetsperspektiv, inkludert risikovurderinger knyttet til fremmedstoffer og matvarebåren sykdom
- Kjenner til det marine økosystem og økologiske effekter av akvakultur
- Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet akvamedisin
Ferdigheter:
- Kan stille diagnoser hos syk fisk i samråd med veterinærmedisinske diagnosetjenester.
- Kan foreslå og iverksette sykdomsforebyggende tiltak og tiltak ved utbrudd av sykdom (profylakse og behandling).
- Kan gi råd om god dyrevelferd basert på gjeldende lover og etiske retningslinjer.
- Kan gi råd om vaksinering og lusebehandling.
- Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning knyttet til bruk av legemidler i akvakultur.
- Kan forstå vitenskapelige artikler og rapporter relatert til fiskeernæring, fiskehelse og sykdomsbekjempelse
- Kan arbeide innenfor profesjonens etiske rammer
- Kan formulere en problemstilling, deretter gjennomføre et forskningsoppsett, analysere materialet og rapportere undersøkelsen
Generell kompetanse:
- Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor akvamedisinske arbeidsfelt og forskning.
- Kan ta del i samfunnsdebatten om temaer knyttet til havbruk og fiskesykdommer.
Karrieremuligheter
Studiet kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som Fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Det er Mattilsynet som tildeler autorisasjon etter søknad fra den uteksaminerte kandidaten. Kandidaten er da kvalifisert til å arbeide som dyrehelsepersonell i tilknytning til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr, på linje med veterinærer. Dyrehelsepersonells plikter er blant annet å arbeide for velferd og sunnhet hos dyr, herunder viltlevende dyrebestander samt å medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold. Fiskehelsebiologer kan rekvirere reseptpliktige legemidler til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.
Fiskehelsebiologer er etterspurt til ulike jobber i
fiskehelsetjenester og i Mattilsynet. Videre jobber
fiskehelsebiologer som forskere, fagpersoner eller ledere i
akvakulturbedrifter, vaksineselskaper, firmaer som tilbyr
diagnostikk av fiskesykdommer, fôrfirmaer, konsulentfirma og
offentlige virksomheter.
Som fiskehelsebiolog har man dessuten en god faglig plattform til
å starte egen virksomhet innen akvamedisin og fiskehelse. En
mastergrad i akvamedisin gir grunnlag for å søke opptak til
doktorgradsstudium ved norske universitet og høgskoler.
Utveksling
For studentene på akvamedisin-programmet vil det være muligheter for utenlandsopphold i fjerde semester. Studenter som skal på utenlandsopphold må imidlertid ha gjennomført og bestått eksamener i emner tilsvarende minimum 60 studiepoeng før utveksling. Et utenlandsopphold skal først og fremst gi et faglig utbytte, men vil også gi verdifull tilleggskompetanse i form av språklige og kulturelle opplevelser. Det finnes mange typer utvekslingsavtaler ved UiT, noen gjelder spesifikke program, mens andre er generelle avtaler som gjelder for hele UiT. Mer informasjon om utveksling ved UiT finner du her. De siste årene har akvamedisinstudenter vært på utveksling til bl.a. Aberdeen (Skottland), København (Danmark) og Hawaii (USA). Ta kontakt med studieveileder på programmet i god tid før du søker om utveksling, for å bl.a. undersøke status på aktive og operative avtaler. De fleste avtalene vil kreve noe egeninnsats og planlegging fra studenten før alle formaliteter er på plass.