Nøkkelinformasjon

Lærestedets logo
Lærestedets logo

Studiested

Tromsø

Nivå

Master, 5 år

Studiepoeng

300

Semester

10

Studieform

Undervisning ved lærestedet

Studietempo

Heltid

Opptakskrav

REALFA

Poenggrenser 2021

  • 48.60 (primær)
  • 53.10 (ordinær)

Studieplasser

25

Søknadskode (SO)

186709

Informasjonen kommer fra Samordna Opptak.

Om studiet

Bli fiskens fastlege! Som fiskehelsebiolog kan du diagnostisere og behandle syk fisk på lik linje med veterinærer. Under studiet vil du lære å forebygge, diagnostisere og behandle sykdom hos fisk, samtidig som du lærer om miljø, teknologi og drift av oppdrettsanlegg for bærekraftig produksjon i norsk havbruksnæring. Under studiet vil du også ha veterinærmedisinsk praksis ute i operativ fiskehelsetjeneste.

Profesjonsstudiet i akvamedisin kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Gjennom studiet får du forståelse for fiskens fysiologi, biologi, miljøkrav og atferd, og hvordan en kan overvåke miljøet og tilpasse teknologien for å oppnå god velferd og helse hos fisk i oppdrett. Studiet gir deg kunnskap og ferdigheter i hvordan fiskesykdommer forebygges, diagnostiseres og behandles.

For å gi fremtidige fiskehelsebiologer best mulig grunnlag til å kunne sykdomsbehandle kaldblodige dyr, vektlegger studiet å gi studentene gode kunnskaper i kjemi, biokjemi, mikrobiologi, infeksjonssykdommer, patologi, diagnostikk og farmakologi.

Integrert i studiet gis kunnskap om epidemiologi, dyreetikk, dyrevelferd og veterinærmedisinske arbeidsprinsipper. Som student får du trening i bruk av tradisjonelle og moderne diagnostiske metoder (for eksempel basert på molekylærbiologiske prinsipper). I tillegg blir det gitt opplæring i hygieneprinsipper, produksjonsplanlegging, oppdrettsteknologi og miljøteknologi - alt relevant for norsk oppdrettsnæring, og ulike forvaltningsprinsipper knyttet til norsk og internasjonal lovgivning innen fiskeri, havbruk, miljø, dyrevelferd og sykdomsforvaltning.

Progresjonskrav

For å kunne starte på 5. semester (3. år) må følgende emner være bestått:

  • KJE-1001 Introduksjon til kjemi og kjemisk biologi (10 STP)
  • MAT-0001 Brukerkurs i matematikk (10 STP)
  • MBI-1002 Celle- og molekylærbiologi (15 STP)
  • BIO-1601 Innføring i mikrobiologi (5 STP)
  • BIO-2506 Introduction to Fish Biology (10 STP)
  • MBI-2001 Biokjemi (10 STP)

Totalt må 170 studiepoeng (STP)  være bestått før arbeidet med selve masteroppgaven kan startes. Det betyr at det kun er tillatt med ett emne (10 STP) som hengefag før oppstart av 7. semester (4. år).

Dersom du ikke oppfyller kravene til å kunne starte på 5. semester vil du få utvidet studieretten med maks ett år. Hvis ett eller flere av emnene KJE-1001, MAT-0001, MBI-1001, BIO-2506  og MBI-2001 ikke er bestått før du starter på ditt 5. semester vil du miste studieretten. Det betyr at du kan ha ett hengefag før du begynner på masteroppgaven, men at ingen av de nevnte emnene kan utgjøre dette hengefaget.

iKomp - Obligatorisk nettkurs om kildebruk og læringsstrategier:

Hensikten med kurset er å gjøre deg godt rustet til å møte universiteters og høyskolers krav og forventninger om læring og akademisk redelighet. I tillegg vil du kunne skaffe deg ferdigheter som ofte blir sett på som attraktive av arbeidsgivere, for eksempel å raskt skaffe og tilegne seg nødvendig informasjon, samt kunne vurdere informasjonens kvalitet etter relevans og behov. Kurset er rett og slett en smart måte å skaffe seg et solid grunnlag for både studier og arbeidsliv. Kurset tar du i løpet av første semester. Det tar ca 4-5 timer. Sjekk nettsiden: iKomp.

Undervisningsopplegg

De ulike emnene som inngår i studieprogrammet har forskjellige undervisningsformer. Blant annet forelesninger, seminarer og kollokvier, samt obligatoriske laboratoriekurs, tokt og feltkurs. Foruten den organiserte undervisningen er det svært viktig at du gjennom egeninnsats leser og diskuterer pensumlitteratur, løser øvingsoppgaver, diskuterer problemstillinger og oppsøker databaser/bibliotek for å innhente empirisk kunnskap. Studiet avsluttes med at du gjør et selvstendig forskningsarbeid som skrives til en mastergradsoppgave i samarbeid med en veileder.

I studieprogrammet inngår både emner som benytter karakterskalaen bestått/ikke bestått og emner som benytter den graderte karakterskalaen fra A til E for bestått, og F for ikke bestått. Hvilket karaktersystem som benyttes fremgår av hver enkelt emnebeskrivelse. Noen av emnene har arbeidskrav før man kan framstille seg til eksamen. Se emnebeskrivelsene for mer info.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse + REALFA

Opptaksinformasjon

Opptakskravet er generell studiekompetanse og matematikk fra 2. år i videregående skole (R1/S1+S2), og dessuten ett av fagene matematikk (R2), biologi (1+2), informasjonsteknologi (1+2), geofag (1+2), fysikk (1+2), kjemi (1+2) eller teknologi og forskningslære (1+2) fra videregående skole.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse.

Studiet har 25 studieplasser fra høst 2020 og er adgangsregulert.

Poengrensene for opptaket høst 2020 (25 studieplasser):
Hovedopptak 54.1. Ordinær førstegangsvitnemålskvote 50.5.

Målgruppe:
Akvamedisinstudiet henvender seg til alle som innehar de nødvendige forkunnskapskrav, og har interesse for biologi, fisk, fiskehelse, akvakultur, dyrevelferd, miljø, sykdomsforvaltning og operativ fiskehelsetjeneste.

Læringsutbytte

Etter fullført utdannelse forventes det at kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

  • Inngående kunnskap om fiskesykdommer og sykdomsframkallende bakterier, virus, sopp og parasitter, herunder patologi, diagnostikk, virulensmekanismer, spredning, forebygging, behandling og vaksinasjon.
  • Solid kunnskap om akvakultur og om fiskens biologi, fysiologi, immunsystem og ernæring.
  • Kunnskap om lover og forskrifter relatert til akvakultur og sykdommer hos fisk og akvatiske invertebrater.
  • Kunnskap om virkeprinsipper for medikamenter og forståelse for resistensmekanismer hos bakterier og lakselus
  • Kunnskap om dyrevelferd og hvordan dyrevelferden skal opprettholdes i akvakultur.
  • Kunnskap om viktige sider ved sjømat i et matvaretrygghetsperspektiv, inkludert risikovurderinger knyttet til fremmedstoffer og matvarebåren sykdom
  • Kjenner til det marine økosystem og økologiske effekter av akvakultur
  • Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid og kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagfeltet akvamedisin

Ferdigheter:

  • Kan stille diagnoser hos syk fisk i samråd med veterinærmedisinske diagnosetjenester.
  • Kan foreslå og iverksette sykdomsforebyggende tiltak og tiltak ved utbrudd av sykdom (profylakse og behandling).
  • Kan gi råd om god dyrevelferd basert på gjeldende lover og etiske retningslinjer.
  • Kan gi råd om vaksinering og lusebehandling.
  • Kan arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning knyttet til bruk av legemidler i akvakultur.
  • Kan forstå vitenskapelige artikler og rapporter relatert til fiskeernæring, fiskehelse og sykdomsbekjempelse
  • Kan arbeide innenfor profesjonens etiske rammer
  • Kan formulere en problemstilling, deretter gjennomføre et forskningsoppsett, analysere materialet og rapportere undersøkelsen

Generell kompetanse:

  • Har bred forståelse for naturvitenskapelige problemstillinger og er i stand til å identifisere, formulere og løse komplekse problemstillinger innenfor akvamedisinske arbeidsfelt og forskning.
  • Kan ta del i samfunnsdebatten om temaer knyttet til havbruk og fiskesykdommer.

Karrieremuligheter

Studiet kvalifiserer ferdige kandidater til offentlig autorisasjon som Fiskehelsebiolog med en lovregulert reseptrett. Det er Mattilsynet som tildeler autorisasjon etter søknad fra den uteksaminerte kandidaten. Kandidaten er da kvalifisert til å arbeide som dyrehelsepersonell i tilknytning til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr, på linje med veterinærer. Dyrehelsepersonells plikter er blant annet å arbeide for velferd og sunnhet hos dyr, herunder viltlevende dyrebestander samt å medvirke til etisk og miljømessig forsvarlig dyrehold. Fiskehelsebiologer kan rekvirere reseptpliktige legemidler til akvatiske dyr, unntatt sjøpattedyr.


Fiskehelsebiologer er etterspurt til ulike jobber i fiskehelsetjenester og i Mattilsynet. Videre jobber fiskehelsebiologer som forskere, fagpersoner eller ledere i akvakulturbedrifter, vaksineselskaper, firmaer som tilbyr diagnostikk av fiskesykdommer, fôrfirmaer, konsulentfirma og offentlige virksomheter.

Som fiskehelsebiolog har man dessuten en god faglig plattform til å starte egen virksomhet. En mastergrad i akvamedisin gir grunnlag for å søke opptak til doktorgradsstudium ved norske universitet og høgskoler.

Utveksling

For studentene på programmet vil det være muligheter for utenlandsopphold i fjerde semester. Studenter som skal på utenlandsopphold må ha gjennomført og bestått eksamener i emner tilsvarende minimum 60 studiepoeng. Et utenlandsopphold kan gi deg faglige, språklige og kulturelle opplevelser som gir deg verdifull tilleggskompetanse - og minner for livet! De siste årene har akvamedisinstudenter vært på utveksling til Aberdeen (Skottland), København (Danmark) og på Hawaii (USA). Det finnes mange typer utvekslingsavtaler ved UiT, noen gjelder spesifikke program, mens andre er generelle avtaler som gjelder for hele UiT. Ta kontakt med studieveileder på programmet før du søker om utveksling. De fleste avtalene vil kreve noe egeninnsats fra studenten før alt er på plass. Studentene som har vært i utlandet kommer tilbake med erfaringer og opplevelser de ikke ville vært foruten.

Kvalifikasjon/tittel

MASTER I FISKEHELSE