Sosialt entreprenørskap

Utnytt sommeren til å studere

Studieprogrammet går på deltid over vårsemesteret og fulltid i sommersemesteret, og utgjør til sammen 30 studiepoeng.

Studiet er lagt opp slik at det er mulig å gjennomføre ved siden av andre fulltidsstudier. Du får førstehåndserfaring med sosialt entreprenørskap gjennom teori og praksis. Undervisningssted er Universitetet i Oslo og University of Cape Town, Sør-Afrika.

Les mer om oppbygging og gjennomføring av programmet.

Hvem passer studiet for?

Studiet passer for studenter som ønsker å få kunnskap og verktøy i entreprenørskap for å løse sosiale problemer.

Flere av våre studenter er samfunnsengasjerte og nysgjerrige på hvordan de kan jobbe med utvikling gjennom sosialt entreprenørskap istedenfor bistand. Noen ønsker å bruke økonomiutdannelsen på noe annet enn å maksimere profitt. Noen er brennende opptatt av spesifikke samfunnsproblemer, og har konkrete prosjekter de vil jobbe med, mens andre er opptatt av entreprenørskap generelt. Felles for våre studenter er at de ønsker å være med på å skape nye gode løsninger på utfordringer i samfunnet.

Vi har studenter fra alle fagfelt: Økonomi, samfunnsfag, utviklingsstudier, teknologi og realfag, juss, kreative fag osv.

Hva er sosialt entreprenørskap?

Det finnes mange ulike definisjoner av sosialt entreprenørskap. Vi opererer med følgende definisjon:

Sosialt entreprenørskap innebærer etablering av en virksomhet hvis hovedmål er å løse et sosialt eller samfunnsmessige problem på en innovativ måte, ved bruk av metoder og verktøy fra forretningsverden. Ofte søker sosiale entreprenører å skape nye varige strukturer eller systemendringer.

Sosiale entreprenører adresserer mange ulike samfunnsproblemer, innen områder som for eksempel miljø, helse, utdanning, menneskerettigheter, demografiske utfordringer og økonomisk utvikling. De anvender entreprenørskap på sosiale eller samfunnsmessige utfordringer og problemer. Feltet har vunnet stor oppmerksomhet internasjonalt de siste årene.

Sosialt entreprenørskap innebærer å bygge organisasjoner eller strukturer for å løse samfunnsproblemer på en varig og bærekraftig måte. Ofte betyr det å sette nye standarder.

Det primære målet er sosial verdiskaping, ikke profittmaksimering. Inntektsgenerering er imidlertid ofte et viktig delmål, eller kanskje heller en nødvendig aktivitet og strategi for å oppnå hovedmålet. Et eventuelt overskudd vil som regel reinvesteres for å fremme formålet. Sosiale entreprenører kjennetegnes ofte av at de er markedsorienterte og målbevisste. Det sies gjerne at de bruker forretningsmessige metoder og verktøy for å nå sine mål. Videre har de fokus på å måle og dokumentere resultater.

Ulike former for sosialt entreprenørskap

Det finnes mange ulike former for sosialt entreprenørskap, og det er en utfordring å sette grensene for hva som faller innenfor og utenfor begrepet. Det kan ikke kategoriseres etter valgt selskapsform eller finansieringsmodell. Noen sosiale entreprenører baserer seg på donasjoner og tilskudd, mens andre har en egen inntjening som finansierer driften. De kan være organisert som stiftelser, foreninger, ideelle organisasjoner eller som vanlige bedrifter. Følgende fellestrekk går likevel igjen i beskrivelsen av sosialt entreprenørskap:

• Sosialt fokus: Det primære målet er å løse sosiale utfordringer eller problemer i samfunnet
• Entreprenørskap: Det innebærer som regel etablering av nye virksomheter eller aktiviteter, og å skape varige strukturer
• Innovasjon: Metodene og løsningene representerer noe nytt i forhold til det man har gjort før
• Markedsorientering og fokus på egen inntjening og salg for å oppnå økonomisk bærekraft
• Høy grad av involvering av målgruppene: Sosiale entreprenører er ofte svært lydhøre ovenfor målgruppens behov
• Endringsagenter: De løper i front for sosial forandring i samfunnet

Eksempler på sosiale entreprenører i Norge

• =Oslo
• Epleslang
• IT-selskapet Unicus
• Forskerfabrikken
• Trivselsleder
• Pøbelprosjektet
• Fretex