Fakta
Informasjon oppdatert
4. desember 2025.


Om studiet
Nå kan du ta fire ulike mikroemner i samisk historie ved Universitetet i Oslo. De kan tas der du er, og når det passer deg.
Det er et stort behov i samfunnet for kunnskap om urfolk og minoriteter i Norge. Derfor er vi glade for å kunne tilby fire heldigitale mikroemner i samisk historie som er tilgjengelig for alle. Emnene gir relevant faglig påfyll for lærere, men også for andre som jobber med offentlige tjenester og forvaltning.
Et mikroemne er et emne på 2,5 studiepoeng. Til sammen kan du ta 10 studiepoeng i samisk historie ved UiO.
- HIS2010MV: Samers rettigheter i nord
- HIS2011MV: Integrasjon av samer i den dansk-norske stat
- HIS2012MV: Fornorskning av samer
- HIS2013: Samer som urfolk
Du søker om opptak til ett og ett emne. Opptaket gjennomføres løpende.
Gå til emnesidene for mer informasjon om hvordan du søker. På emnesidene finner du også tidspunkt for undervisning, eksamensform og pensum.
Emnet «Samers rettigheter i nord 1751 – 1852» handler om avtalen som ga Danmark‑Norge eierskap til deler av Indre Finnmark. Samene ble anerkjent som en egen folkegruppe gjennom Lappekodisillen, en viktig juridisk bekreftelse av samiske rettigheter, særlig for reindrift over landegrensene. I 1814 ble området underlagt den norske staten, noe som over tid førte til konflikter om hvem som hadde rett til land og ressurser. Emnet fokuserer på Finnmarks særstilling i samisk og norsk historie og hvordan rett til land og vann har skapt konflikter i Nord‑Norge.
Emnet «Integrasjon av samer i den dansk-norske stat 1550 – 1750» undersøker hvordan staten Danmark-Norges stadig mer systematiske aktiviteter virket inn på samer på Nordkalotten. Emnet fokuserer på den dansk-norske statens innpasning av samer økonomisk, territorielt og religiøst. Målet er å gi forståelse for hvordan den dansk-norske staten skapte endringer, men også hvordan samer opprettholdt næringsveier og sin kultur i møte med statsmaktene.
Emnet «Fornorskning av samer ca. 1850 – ca. 1950» handler om fornorskningspolitikken mot samer og legger vekt på skole og språkopplæring, men berører også andre sider ved fornorsking. Skolene var viktige institusjoner for å fremme norsk språk og kultur. Samer har opplevd og opplever fornorskingen som et overgrep på deres språk, kultur og levesett. Fra 1900-tallet har samer organisert seg og ytt motstand mot fornorsking. 2023 mottok Stortinget rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Emnet gir innsikt i deler av rapporten som spesielt berører språk, skolegang og utdanning.
Emnet «Samer som urfolk ca. 1970 – i dag» undersøker hvordan samer ble et urfolk, hva det betyr og hvilke rettigheter det gir. Samene ble ikke formelt anerkjent som urfolk før 1990 og det pågikk vurderinger av hvilke rettigheter samer skulle ha også etter annerkjennelsen. Emnet gir innsikt i hvordan internasjonale og nasjonale prosesser har virket sammen og blitt påvirket av forskjellige urbefolkningsgrupper over hele verden.