Arkeologi

Arkeologi: et bredt fagfelt og studie med mange muligheter

Arkeologer studerer fortid og nåtid gjennom det som er igjen av fysiske spor etter menneskers aktiviteter. For eksempel graver, bosteder, gjenstander, avfall og endringer i landskapet.

Identitet, klimaendringer, landskap og teknologi er bare noen av de spennende temaene vi diskuterer i undervisningen. Gjennom ulike teoretiske tilnærminger vil du få et sterkere grunnlag for å forstå fortiden. Du vil også lære om naturvitenskapelige metoder som brukes for å datere funn og til å gi kunnskap om livsvilkår og mobilitet.

Hvordan blir fortiden brukt og misbrukt i vår samtid? Hvordan påvirker nåtiden vår tolkning av fortiden? Du vil utvikle en dypere forståelse for materielle spor og deres rolle i dagens samfunn. Du vil også lære hvordan arkeologisk materiale kan gi oss innsikt i både økonomiske, teknologiske og kulturelle sidene ved fortidige samfunn. Samtidig blir du utfordret til å forholde deg kritisk til hvordan denne kunnskapen blir brukt i dagens samfunn.

Du kan skreddersy din egen grad basert på dine interesser og karriereambisjoner.

Arkeologisk materiale: fysiske spor og materiell kultur

Arkeologi dekker hele menneskehetens historie. Selv om arkeologien tradisjonelt har studert perioder som har få eller ingen skriftlige kilder (steinalder, bronsealder, jernalder og vikingtid), har arkeologien ingen avgrensning i tid. Arkeologiske metoder kan anvendes på alle epoker, inkludert vår egen.

Materiell kultur er arkeologiens hovedfokus, det vil si fysiske spor som mennesker har etterlatt seg. For eksempel ting, materialer, bygningsruiner og spor i landskapet. Arkeologien ser på forholdet mellom mennesker og ting, og måtene vi forholder oss til og omgås den materielle verden. Dermed kan arkeologi fortelle om hvordan samfunn både i fortiden og i dag har blitt formet og fungert.

Arkeologer jobber med materiell kultur på mange måter og gjennom å stille en rekke ulike spørsmål. Derfor kan vi si at arkeologifaget favner bredt, både med tanke på tidshorisont og fokusområder. Studiet har tverrfaglig tilnærming som kombinerer kunnskap fra ulike fagområder innen humaniora, samfunnsvitenskap og naturvitenskap.

Praksis i undervisningen

Vi drar på ekskursjoner til arkeologiske utgravninger, museer og kulturminner. På ekskursjonene vil du få oppleve hvordan nytt materiale, og dermed ny kunnskap, endrer faget og forståelsene av fortid og nåtid. Du vil også erfare hvordan nye tanker, om for eksempel identitet og tilhørighet, bidrar til ny kunnskap om gamle funn.

Vi har også tett kontakt med den brede kulturarvssektoren, som museer, fylkeskommuner og ulike forskningsinstitusjoner.

Tett kontakt med undervisere og veiledere

Underviserne på studiet er forskere ved et av de fremste arkeologiske miljøene i landet. Gjennom studiet vil du ha nær kontakt med underviserne gjennom forelesninger, seminarer og veiledning. Vi jobber utfra det vi kaller «forskningsnær undervisning», som innebærer at du i undervisningen vil møte forskere med mange ulike interessefelt og som gir deg innsikt i den forskningen de holder på med.

Forskningen vår spenner seg over bredden av menneskets historie. Helt fra steinalder til middelalder, klassisk arkeologi, samtidsarkeologi og arkeometri (naturvitenskapelige metoder). Underviserne har særlig kompetanse på nordisk forhistorie, men også interessefelt innen for eksempel middelhavsarkeologi og afrikansk arkeologi.

I HEI: Heritage Experience Initiative går arkeologistudenter og undervisere sammen med kollegaer fra kulturarvssektoren for å skape arbeidslivsrelevante møteplasser.

Møt foreleserne

• Unn Pedersen er vikingtidsforsker og barnebokforfatter. Hun har vært med å grave ut den første byen i det vi i dag kaller Norge, og er særlig opptatt av kvinner, handel og smykkehåndverk i vikingtid og i folkevandringstid.
• Ingrid Fuglestvedt er spesialist på eldre steinalder i Norden og har forsket på teknologi, bosetning og bergkunst .
• Hallvard Bruvoll forsker på yngre steinalder og sosial organisering i tidlige landsbysamfunn i Sentral-Europa og Midtøsten, blant annet gjennom arkitektur og smykker.
• Katherine Burlingame er geograf med spesialisering i kulturarvstudier og fokuserer for øyeblikket på endrede landskapi nordlige strøk.
• Þóra Pétursdóttir er samtidsarkeolog og kulturarvsforsker. Hun har gjort utgravinger av bl.a. fangeleir fra andre verdenskrig i Norge og sildoljefabrikker på Island, og samlet inn havsøppel fra forurensede strender ved Nord-Atlantern. Þóra er spesielt interessert i hvordan fortiden blir brukt og fremstilt i dagens samfunn og i spørsmål om hvordan arkeologi kan bidra til løsninger mot dagens store utfordringer, som klimaendringer.
• Mari Arentz Østmo forsker på hvordan ulike identiteter kommer til uttrykk i jernalderens gravskikk.Hun er særlig opptatt av spenninger mellom individ og kollektiv, hvordan sosiale konstellasjoner og tilhørighet tar form og endres- og hvordan kjønn virker sammen med andre sosiale roller.
• Vibeke M. Viestader arkeolog og forsker på klær og personlig utsmykning blant jeger- og sankerbefolkningen i sørlige Afrika. Hun jobber med mange typer kildemateriale, blant annet etnografiske museumssamlinger og bergkunst.
• Søren Handberg forsker på middelhavslandenes kulturhistorie med hovedvekt på det første årtusen f.Kr. Han er ekspert på gresk keramikk og er spesielt interessert i samfunnsforhold, religion og myter, kronologi, digitale verktøy og arkeologisk feltarbeid.
• Julie Lund forsker på vikingtid og middelalder. Hun har spesielt jobbet med ritualer og sosiale identiteter og måten mennesker i fortiden brukte fortiden på.
• Jesper A. J. Gulliksen har spesialisert seg på verditeori, samtidsarkeologi og kulturmiljøforvaltning. Han har forsket på nyere tids kulturminnerog og gir råd innen bygningsvern.
• David Wright er en geoarkeolog som spesialiserer seg på stratigrafi, stabil isotoper, biomarkører og arkeologiske datering. Han jobber mest i Afrika men har også prosjekter i Mexico, Tadjikistan og Norge.
• Per Ditlef Fredriksen arbeider med samtidsarkeologi, historisk arkeologi og jernalder, oftest i det sørlige Afrika og Skandinavia. Han er særlig opptatt av teknologi, håndverk, kunnskap og verdenssyn, og leder blant annet forskningsprosjektet ARCREATE.
• Knut Ivar Austvollforsker på senneolitikum og bronsealderens samfunnsorganisering, blant annet på hvordan samfunn opprettholdes og interagerer via langdistansenettverk.

Vi har et aktivt og inkluderende studiemiljø

Arkeologisk studentforening og fagutvalg ønsker velkommen til fredagsseminarer, filmkvelder og fester. Det arrangeres også turer, utflukter, forelesninger og mindre studiegrupper. Fagutvalget tar seg av mer studentpolitiske saker. Nicolay Tidsskrift er et studentdrevet tidsskrift. Vi har et lite studiemiljø, som gjør det lett å bli kjent med medstudentene.

Utenlandsstudier: Vi har gode utvekslingsavtaler

Det er lagt til rette for at du kan reise på utveksling til utlandet i ett eller to semestre. Vi anbefaler at utvekslingsopphold legges til tredje, fjerde eller femte semester. Du får god hjelp og veiledning før, under og etter utvekslingsoppholdet. Det er også knyttet egne stipendordninger til delstudier i utlandet via Erasmus- og Nordlysnettverkene.

• Les mer om studieopphold i utlandet.

Videre studier og jobb

Etter dette studiet kan du søke opptak til master i arkeologi eller

Har du lyst til å bli lærer? Hvis du har 60 studiepoeng i et undervisningsfag, kan du søke opptak til årsenheten i praktisk-pedagogisk utdanning.

De vanligste jobbene for kandidater fra Det humanistiske fakultet er innen kommunikasjon, forlag og media, undervisning, forskning, offentlig forvaltning og kulturlivet for øvrig.